Kunstige søtstoff og kroppen

Flere lesere spør seg hva den økte bruken av kunstig søtning har å bety for vår helse. Kunstige søtstoff som opprinnelig var beregnet på diabetikere finnes i stadig flere produkt vi spiser hver eneste dag. Man kan lese om noen av disse produktene at de er “omdiskutert”; og hva betyr det egentlig? Bør disse produktene forbeholdes diabetikere? Har man pådratt seg diabetes type 2, kan man ukritisk bare fråtse i alt merket “sukkerfritt”? 

Det høres logisk ut at et produkt merket “sukkerfritt” eller “uten tilsatt sukker” ikke skal ha særlig innvirkning på hverken blodsukker eller insulin. Det er imidlertid ikke alltid slik. De fleste kunstige søtstoff, slik som sakkarin, aspartam og sukralose, er helt uten kalorier og uten effekt på insulin og blodsukker. De har imidlertid en litt kunstig søtsmak og kombineres gjerne med sukkeralkoholer – med navn som stort sett ender på “-itol”, eks. sorbitol – i “sukkerfrie” produkt for å gi litt mer sukkerliknende smak. Sukkeralkoholene kan øke blodsukkeret i varierende grad og tolereres ulikt av diabetikere.

Bær og frukt inneholder naturlige sukkeralkoholer

Sukkerfritt gir ikke nødvendigvis bedre vektkontroll. Mange velger produkt med kunstige søtstoff istedet for sukker fordi de ønsker en bedre vektkontroll. Forbruket av kunstig søtede produkter øker. Dette i form av både brus, saft, pastiller, tyggegummi, brødmat og meieriprodukter. Ulike kunstige søtstoff passer i forskjellige typer mat, da noen tåler oppvarming; andre ikke. Det er omdiskutert hvorvidt kunstige søtstoff er en god løsning for bedre vektkontroll. Mange kjenner på økt søtsug av slike stoffer og noen får økt sultfølelse generelt. Søtsmak uten kalorier er vist å kunne koble ut kroppens naturlige “kaloriteller”, slik at man spiser mer og kanskje går opp i vekt (ref. Department of Psychological Sciences Purdue University, 2004).

De første kunstige søtstoff ble oppdaget ved en tilfeldighet i kjemilaboratoriet

Kunstige søtstoff oppdaget ved uhell i laboratoriet. Historien til kunstige søtstoff er som hentet ut av en komedie om “den gale professor”. Flere ble oppdaget i kjemilaboratoriet ved at forskeren tilfeldigvis slikket på fingrene etter å ha blandet kjemikalier til helt andre formål. Søtstoff oppdaget på slutten av 1800-tallet er fremdeles ibruk i matvarer snart 150 år etter, samtidig som stadig nye stoff utvikles.

Hvor mye tåler vi?

Hvilke typer kunstige søtstoff kan du spise om du har diabetes ?

• Sakkarin (ADI maks 5 mg per kg kroppsvekt)
• Cyklamat (ADI maks 7 mg per kilo kroppsvekt)
• Aspartam (ADI maks 40 mg per kilo kroppsvekt)
• Acesulfam-K (ADI maks 9 mg per kilo kroppsvekt)
• Sukralose
• Erythritol

Det kan imidlertid være andre ingredienser i samme matvare som kan påvirke blodsukkeret ditt; andre karbohydrater eller proteiner. Med andre ord; mat som er merket “sukkerfri” er ikke nødvendigvis karbohydratfri.

Disse sukkeralkoholene bør du begrense inntaket av hvis du har diabetes:

• mannitol
• sorbitol
• xylitol

Sukkeralkoholer kan øke blodsukkeret og hos noen også forårsake magetarmplager som luftsmerter og diare; tenk gjennom og kjenn etter hvordan du evt. reagerer.

Avsukring og naturlig søtsmak en bedre løsning for de fleste

Personlig forsøker jeg å begrense bruken av kunstige søtstoff og velger heller naturlig søtning som rørsukker, honning, naturlige sirup og søte urter om jeg vil ha søtsmak. Naturlige søtkilder kan by på både næring i form av vitaminer og mineraler og nydelig naturlig søtsmak. Min oppfatning er at det er smartere for helsen å heller begrense bruken av søtsmak og kanskje forsøke en “avsukring” om man sliter med sukkersug, enn å dekke sitt søtbehov med kjemikalier. Ved avsukring vil kroppen venne seg til mindre søtsmak og få økt følsomhet for søtt. Det betyr at matvarer du tidligere ikke syntes smakte særlig søtt etterhvert begynner å kjennes søtere. Da blir kroppen forsnøyd med mye mindre søtt, og du slipper å kjempe imot like mye søtsug. Når mat kommer med grenseverdier for hvilken dose som er trygg for helsen, er det for min del mer naturlig å velge den bort. 

TIPS: Bruk hjemmelaget brus istedet for brus/ lettbrus. Les også mer om naturlig søt med honning, eller om tips mot søtsug og kveldskos for en god natts søvn.

De mest vanlige kunstige søtstoff:

Har du diabetes bør du begrense all søtsmak og velge de kildene som ikke påvirker insulin og blodsukker om mulig

Sakkarin (E954) var det første kunstige søtstoff brukt i næringsmidler. Stoffet ble oppdaget i 1879 da to kjemikere var iferd med å produsere farvestoff, og den ene glemte å vaske fingrene før lunch. Han fikk en sterk søtsmak i munnen da han kom til å slikke på en finger. Sakkarin er 300 ganger søtere enn sukker, men inneholder ikke kalorier og påvirker ikke blodsukkeret. Stoffet var i en periode under lupen ift studier som viste blærekreft hos rotter, men dette mener man ikke er overførbart til mennesket. Anbefalt daglig inntak er begrenset til 5 milligram per kilo kroppsvekt (ref. FDA).

Cyclamat (E952) ble også oppdaget i et laboratorium ved en tilfeldighet i 1937. Det er 30-50 ganger søtere enn sukker. Cyclamat ble forbudt av den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) i 1970 etter rapporter om mulig økt kreftfare. I Norge er stoffet imidlertid ibruk. Cyklamat og sakkarin finner du stort sett i bordsøtningsmidler som tabletter (Suketter og Natreen), strø eller i flytende form, men de kan også finnes i lettbrus og lettsaft.

Aspartam (E951) lages ved å kombinere to ulike aminosyrer. Enda et søtstoff oppdaget ved en tilfeldigehet av en kjemiker idet han forsket frem medisiner mot magesår i 1965. Han slikket på fingrene og fikk smaken på et stoff 180-200 ganger søtere enn sukker. Aspartam brytes ned av varme og brukes derfor ikke i produkt som krever oppvarming under tillaging. Aspartam ble godkjent brukt i mat i 1981. Etter dette er en rekke plager rapportert inn til amerikanske myndigheter (FDA Adverse Reaction Monitoring System , ARMS) etter bruk av aspartam. Eksempler på slike plager er svingende blodsukker, leddsmerter, hodepine, kvalme, irritabilitet, depresjoner, angst, kramper, kronisk tretthetssyndrom, hukommelsestap, svimmelhet og vektøkning for å nevne noen. Selv om aspartam er to aminosyrer man også finner i proteinrike matvarer, er det sannsynligvis ikke like greit å tilføre dem i unaturlige mengder alene. Bruken er omdiskutert etter assosiasjon med økt kreftfare hos rotter  (ref. Europ J of Oncology, 2005). Flere forskningsmiljø studerer aspartamets effekt på nervesystemet. En kunnskapsoppsummering fra 2002 konkluderte med at det ikke var overbevisende sammenheng mellom aspartam og kreft eller nervetoksisitet hos mennesket. Aspartam er svært utbredt i dag og finnes i matvarer som lettbrus, lettsaft, pastiller, drops og tyggegummi, men også i syltetøy, yoghurt, is, tabletter (Canderel), barnevitaminer og desserter som er kunstig søtet.

Rørsukker eller tabletter av kunstig søtstoff ; for meg er valget enkelt

Acesulfam K (E950) oppdaget i 1967 er et kjemikalium nesten 200 ganger søtere enn sukker, først godkjent av den amerikanske FDA for næringsmidler i 1988. Acesulfam smaker litt kunstig og er derfor gjerne blandet med andre søtstoff med mer naturlig søtsmak. Stoffet er omdiskutert etter at det er assosiert med økt kreftfare hos rotter (ref.Environ Health Perspect.September 2007). Acesulfam K og aspartam finner du hovedsakelig i lettbrus, lettsaft, pastiller, drops og tyggegummi.

Sucralose er 600 ganger søtere enn sukker og godkjent av FDA i næringsmidler fra 1998. Det lages ved å bytte ut tre hydrogen- og oksygengrupper i et sukkermolekyl med kloratomer. Kloratomene hindrer sucralosen i å bli tatt opp i kroppen og gjør at søtstoffet tåler oppvarming. Sucralose benyttes i stadig flere produkt, og du finner det i både desserter, kjeks, tyggegummi, drikkevarer og en rekke bakervarer. Selv om sucralose ikke er like omstridt som aspartam, er det studier ved godkjenning som viser mulig mutagen effekt av sucralose på mus. Bekymring meldes nå fra forskningsgrupper da sucralose ser ut til å brytes ned svært langsomt, gjenfinnes i vannprøver og synes å påvirke både planter og sjødyr (ref.J Chromatography, vol 1216, Febr 2009). Forskere advarer ift den økte bruken, da stoffet brytes ned svært langsomt både i kroppen og i miljøet. Man har nå påvist sucralose i vannprøver fra åpent hav i Nord-Atlanteren (ref. Norsk institutt for luftforskning (NILU) febr.2012). Videre fant forskerne at sukralose kan binde seg til vitaminet B12, og dermed forhindre opptak av vitaminet i kroppen.