En helt rå nøttebunn

Det er moro å kunne lage en enkel dessert med masse nøtte-klosser! Denne gir deg en langvarig metthetsfølelse og er passe søt uten at du får ugunstige sukkertopper. At en kakebunn er “rå” i tillegg – altså at ingrediensene ikke utsettes for mye varme – bidrar til at enda flere skjøre vitaminer, antioksidanter og fettsyrer kommer helberget frem og får gjort best mulig nytte for deg.

Det er moro å kunne lage en enkel dessert med masse nøtte-klosser! Denne gir deg en langvarig metthetsfølelse og er passe søt uten at du får ugunstige sukkertopper. At en kakebunn er “rå” i tillegg – altså at ingrediensene ikke utsettes for mye varme – bidrar til at enda flere skjøre vitaminer, antioksidanter og fettsyrer kommer helberget frem og får gjort best mulig nytte for deg.

Ingredienser

5 dl nøtter (ta de du har eks.mandler, valnøtter, hasselnøtter, gresskarfrø)

5 ferske dadler (kan byttes med sviske om du ikke har dadler)

1 dl rosiner

2 ts kanel

0.25 ts malt muskatnøtt

1 ts vaniljepulver (kan kuttes)

1 klype mineralsalt

1 ss lønnesirup/blomsterhonning

Slik gjør du

1.

Kjør halvparten av nøttene i blenderen om gangen, til de er ganske finmalte. Hell det i en bakebolle.

2.

Kjør dadler og rosiner i blenderen på full hastighet, så de blir til daddel-og rosinhakk.

3.

Bland krydder, vaniljepulver (kan kuttes) og en klype salt i nøttemelet. Ha daddel-og rosinhakket opp i bakebollen sammen med nøttemelet.

4.

Slå 1 spiseskje lønnesirup eller blomsterhonning over. Kna deigen sammen med fingrene.

5.

Trykk deigen ut i en liten kakeform (22 cm). Eller trykk deigen ut i små kakebunner passe til en enkelt person.

Variasjoner av topping etter smak:

  • Yoghurt naturell, friske bær, sitronmelisse/mynte/kjørvel

  • Rømme, rørte tyttebær, sitronmelisse/mynte/kjørvel

  • Rømme og ovnsbakte epleskiver m/kanel

  • Pærebiter av 2 pærer kokt møre i 2 dl eplejuice + friske blåbær

  • Sjokoladesaus med smeltet 100 g mørk sjokolade, 1 ss øko kokosfett

Nøtter er vi "nøtt" til å spise! Vel, kanskje ikke helt nødt. Noen av oss er til og med allergiske. Men kanskje ikke mot alle typer nøtter og frø. Studier viser mange fordeler med å spise nøtter. De tilbyr smarte fettsyrer, plantestoffer, proteiner, vitaminarbeidere og en rekke mineralverktøy. Byggeklosser i nøtter bidrar blant annet til å senke det ugunstige kolesterolet (LDL) som lett klistrer seg på åreveggen. En liten håndfull kan gi deg en god metthetsfølelse som varer lenge – utrolig nyttig om det er lenge til middag eller søtsuget melder seg.

Nøtter inneholder mange byggeklosser per tygg. Fantastisk for småspiste.

Nøtter har riktig nok en god del fett (og dermed relativ mange kcal per håndfull) men det er smarte, umettete fettsyrer kroppen gjerne vil ha. Mange nøtter tilbyr umettede, sikksakkformede omega-fettsyrer i form av både omega-3 og omega-9. Det er fettsyrer våre hjernecellefabrikker vil ha for å vedlikeholde fabrikkbygningene med dører og vinduer, så råvarer lett slippes inn i cellene og produkt og avfallsstoffer effektivt slippes ut.

Med tilstrekkelig umettet fett av disse typene blir det lettere for hjernen å holde fokus, lagre minner, dempe uro og skape god sinnsstemning.

Les også: Rett fett ikke ett fett

Forskjellige nøtter inneholder ulike byggeklosser, så det er lurt å bruke alle mulige slag. En liten håndfull usaltede, blandede nøtter hver dag er godt for både kropp og sinn!

Skrevet av: Berit Nordstrand

Tips

Flere spør meg hva jeg mener om “Raw food.” Og jeg mener mye bra, men alt behøver ikke være rått! Stadig flere studier viser at ved å behandle råvarer på en forsiktig måte fra jord til bord, kommer flere byggeklosser velberget frem til deg. Å spise litt mer “rått” eller forsiktig oppvarmet kan være smart. “Raw food” tilhengere gjør en fantastisk jobb for at vi skal spise mer plantebasert mat, noe som er helt nødvendig for best mulig helse og livskvalitet.

“It’s complicated.” Oppvarming av enkelte råvarer kan være gunstig for opptaket av noen næringstoffer. Det oransje fargestoffet i gulerøtter og rødfargen i tomater tas bedre opp når råvarene er oppvarmet, og ekstra godt opp om gulerøtter og tomat spises sammen med noe fett f.eks. litt smør eller olivenolje. Det er flere andre faktorer enn steketemperaturen som påvirker hvordan matens byggeklosser berger tilberedingen av dine matretter og din evne til å ta opp næringsstoffer i kroppen din. Jeg er derfor ikke tilhenger av en streng “rå” diett – men både begrepet og bevegelsen har helt klart mye positivt å bidra med. Variasjon i både råvarer og tilberedingsmetoder er nok lurt.

Andre oppskrifter