Berits blogg

Fiberrik mat i kampen mot matallergier

Allergiplager rammer stadig flere her til lands. Ifølge folkehelseinstituttet rammes nå 3–4 % av oss voksne og 6–8 % alle barn.

Endrede matvaner med nye produkter og mer ferdigmat kan bidra til at reaksjoner på matvarer har blitt mer vanlig. Matallergi opptrer gjerne sammen med eksem, astma og høysnue.

Matallergi er per definisjon en immunologisk betinget reaksjon, hvor immunceller hisses til kamp av proteinsnutter i maten. Barn vokser vanligvis av seg allergi mot egg, melk og hvete innen de kommer i skolealder, men noen må slite med mer eller mindre alvorlige plager resten av livet.

Høyst vanlige matvarer kan gi kjedelige reaksjoner

Åtte råvarer står for hele 90% av alle matallergier. Dette er peanøtter, nøtter, egg, melk, hvete, soya, fisk og skalldyr.

Reaksjonene kan være høyst individuelle. Alt fra lett prikking og kløe i munnen til utslett, kvalme eller oppkast, magesmerter og diaré. I mer alvorlige tilfeller kan munn og svelg hovne kraftig opp slik at du får problemer med å svelge og puste eller får plutselig blodtrykksfall. De som reagerer sterkest kan få anafylaktisk sjokk – en livstruende tilstand som akutt medisinsk behandling.

Enkle grep i matveien kan forebygge eller reversere allergier

Flere tidligere studier har vist en sammenheng mellom forstyrret tarmflora og allergi.

Nå viser australsk forskning på mus håp om lindring. Det betyr ikke at de med matallergi kan spise det de er allergisk for, men det kan kanskje lindre symptomene om uhellet skulle være ute.

Fiberrik kost styrket tarmfloraen og dempet allergien hos mus med peanøtt-allergi. Forskerne mener mekanismen er at flere hjelpsomme tarmbakterier produserer kortkjedete fettsyrer (SCFA) av slik fiber (Tan 2016).

Det australske forskerteamet oppdaget at peanøtt-allergiske mus som spiste fiberrik kost beriket med A-vitaminer, hadde færre allergiske symptomer på peanøtter enn kontrollgruppen som fikk ”vanlig” mat.

Ved nærmere analyse fant forskerne ut at den fiberrike kosten endret musenes tarmflora på en måte som virket beskyttende mot allergiske reaksjoner. De hjelpsomme tarmbakteriene omdanner nemlig kostfiber til kortkjedede fettsyrer (SCFA) som så kan smøre tarmslimhinnen og hindre at immunforsvaret trigges av all verdens proteiner i maten. Forskerne viste at slike fettsyrer demper en type spesialceller i tarmslimhinnen, dendrittceller, som ellers presenterer proteinsnutter i maten for immunforsvaret ditt så immunforsvaret lager allergi. Jeg kaller dem ”drit-celler”, fordi det er bedritent hva de kan stelle i stand – de kan trigge allergiske reaksjoner. Mer fiber og A-vitamin demper deres aktivitet hos mus.

Forskerne konkluderer med at et fiberfattig kosthold gir en svekket tarmflora, som så ikke greier å lage nok smart fett (SCFA) til å vedlikeholde tarmslimhinnen. Dendritceller i en dårlig vedlikeholdt tarmslimhinne trigger så immunforsvaret så det skaper allergiske reaksjoner. Vi er skapt for å spise langt mer fiber enn vi spiser i dag.

Våre gener/oppskriftsbøker er fra den tiden vi jaktet og sanket egen mat. Den gang spiste vi omkring 100g fiber per dag, fordi vi spiste betydelig mer plantebasert mat. I dag får vi i snitt i oss beskjedne 11g fiber og vi behøver minst 25-35g fiber for å holde oss friske – mest sannsynlig enda mye mer. Fiber finnes kun i planteriket, så det betyr i praksis at du bør spise langt mer plantebasert mat.

Spis betydelig mer fiber og mat naturlig rik på vitamin A
Kanskje kan matallergier forebygges og symptomer lindres ved å øke fiberinntaket betydelig. Resultatet av økt fiberinntak er uansett bra for deg. Beskytt deg selv mot matallergier gjennom et kosthold rikt på byggeklosser som kan ha effekten forskerne fant i sin studie. Sikre deg rikelig med fiber fra grønnsaker, frukt og bær, fullkorn, naturris, byggryn, belgfrukt, nøtter og frø.

Sørg for å få i deg nok vitamin A ved å spise innmat (f eks lever og leverpostei), fet fisk (laks, ørret, makrell, sild), egg, meieriprodukter (helmelk, smør og ost). Frukt og grønnsaker med mye oransje-farge (betakaroten) som gulrot, paprika, grønnkål og aprikoser gir deg byggeklosser som omdannes til vitamin A i kroppen din.

Selv om du slett ikke har noen symptomer på matallergi, er dette kloke valg i matfatet. For fiber og A-vitamin kan mer enn å bekjempe allergier.

 

Referanse:

 

  • Tan, J., McKenzie, C., Vuillermin, P. J., Goverse, G., Vinuesa, C. G., Mebius, R. E., … & Mackay, C. R. (2016). Dietary fiber and bacterial SCFA enhance oral tolerance and protect against food allergy through diverse cellular pathways. Cell reports, 15(12), 2809-2824.