Berits blogg

LITT honning KAN

Bytter du ut sukkeret du får i deg med fornuftige mengder kaldslynget honning, kan det være gevinster å hente.

Kroppen må da ikke lenger slite med blodsukkerkaos, oksidativt stress, inflammasjon, fremskyndet aldring og en sukkerforbrenning som utløser stress og tapper kroppen for sårt tiltrengte næringsstoffer. Kroppen behøver ikke tilført sukker utenfra for å produsere blodsukker (glukose). Den kan produsere nødvendig blodsukker selv fra både stivelse, proteiner og fett. Men dersom du ønsker litt søt smak av og til, er nok menneskets gener best tilpasset naturens gylne dråper i form av litt forsiktig bearbeidet honning – en kaldslynget honning med bioaktive forbindelser som har gunstige virkninger i kroppen.

Det er ikke glykemisk indeks i den enkelte råvaren som forstyrrer blodsukkeret ditt, påfører deg oksidativt stress, økt mageomkrets og avleiring av klissete proteiner (avanserte glykosylerte endeprodukt) i blodårevegger og bindevev. Det er den glykemiske belastningen av hele måltidet som avgjør den effekten maten har på blodsukkeret, fettlagring og helse. Både fiber, proteiner og fett i en matrett kan forsinke sukkeropptaket fra måltidet. Søt med honning i stedet for sukker i en vinaigrette eller marinade, men begrens bruken av sødme i te og andre drikkevarer.

Hvis maten skal være din medisin,

må også honningen doseres riktig.

Så hva er fornuftige mengder honning? Helsedirektoratets kostråd sier at inntil 10% av kostens energiinntak kan komme fra sukker. Jeg er enig med forskere som mener at fornuftige mengder sødme, selv fra honning, bør begrenses enda mer. Omkring 3-5% er kanskje et fornuftig øvre nivå! Det betyr 60–100 Kcal eller omkring 1–2 teskjeer (15–25 g) honning i et kosthold som gir 2 000 Kcal per dag.

Les også: Hva er så galt med sukker?

Honning fungerer prebiotisk, det vil si at det stimulerer hjelpsomme bakterier i tynntarmen. Men da må den være kaldslynget. Den ser også ut til å dempe veksten av magesårbakterien Helicobacter pylori, slik at magesyrebesvær og magesår lindres. Sukker gjør det motsatte – stimulerer vekst av magesårbakterien og forverrer symptomene. Svekket mangfold i tarmen er assosiert med inflammasjon i kroppen og en rekke kroniske helseplager. Senere års forskning har klarlagt at vi bør berike vårt jordsmonn, les: berike vår tarmflora, for å ivareta god helse. Da velger jeg å bytte ut sukker som forstyrrer tarmfloraen, med litt kaldslynget honning som kan berike den.

Selv om mengden plantestoffer, mineraler og sporstoffer, enzymer og frie aminosyrer i honningen er lav, inneholder honning ”full pakke” – det vil si alt den selv trenger for å kunne gi energi (ATP) i cellenes forbrenningsovner (mitokondriene). Den inneholder et utvalg vitaminarbeidere (tiamin/B1, riboflavin/B2, niacin/B3, pantotensyre/B5, pyridoksin/B6 og askorbinsyre/C), mineraler og sporstoffer (kalsium, kalium, kopper , jern, magnesium, mangan, fosfor, natrium, sink og selen), samt antioksidanter som slokker frie radikaler (”gnister”) fra nedbrytningen av honningens glukose til energi. Hvitt sukker skaper oksidativt stress i kroppen, mens honningens polyfenoler demper oksidativt stress.

Les også: Kos deg til mindre søtsug!

Et hundretalls virksomme forbindelser er så langt påvist i honning (M Alvarez-Suarez 2013). Hvitt sukker gir ”tomme kalorier” som tapper kroppen for vitaminer og mineraler og skaper oksidativt stress når den nedbrytes.

I en dobbelblind, randomisert studie ble 60 friske frivillige (18–30 år) fulgt i en periode på 4 uker. Halvparten fikk 70g honning per dag (ca. 3,5 teskjeer) og halvparten 70 gram hvitt sukker. Blodtrykk og blodsukker ble målt tidlig og sent hver dag i perioden. Fastende blodsukker sank i honninggruppa og steg i gruppa som fikk sukker (Rasad 2014)

I en stor litteraturstudie (oversiktsartikkel) konkluderer italienske forskere med at honning har flere biologiske, helsebringende effekter i kroppen. De trekker frem studier som viser at honning kan dempe inflammasjon, bedre blodårefunksjonen (endotelfuksjonen) og fettsyreprofilen i blodet og beskytte små, tettpakkede LDL-partikler mot oksidasjon og avleiring (Alvares-Suarez 2013).

Det må nok forskes mer på detaljerte virkningsmekanismer, men så langt får polyfenoler i honning mye av æren for de observerte virkningene. Nå studeres også honningens polyfenoler på kreftceller i laboratorier.

At honning bidrar med mer enn sukkerarter og kan være medisin for kroppen, er godt dokumentert for utvortes bruk. Honningens effekt på sykdomsfremkallende bakterier i infiserte sår har vært benyttet i årevis i sykehus. Selv der antibiotika ikke strekker til, kan honning holde farlige sårbakterier i sjakk. Det har aldri vært honningens sukkerarter som har ordnet biffen, og derfor heller aldri aktuelt å strø hvitt sukker i infiserte sår. Forskerne gir hydrogen peroksid i honning mye av æren for dens imponerende antibakterielle egenskaper, med god hjelp fra både flavonoider, metylglyoksal og defensin-1-peptid.

Studier viser at et sukkerinntak på 10 prosent fører til omfattende tannråte, selv med fluorforebygging. Så lenge sukkerinntaket holder seg under 3 prosent på befolkningsnivå, er problemene forbundet med tannråte ubetydelig. En del forskere anbefaler myndighetene å sette 3 prosent som et ideelt, maksimalt mål for sukkerinntak (Sheiham 2014). Manukahonning ser derimot til å lage en beskyttende biofilm på tennenes overflate, og som dermed kan dempe både plakk og tannråte betydelig bedre enn sukkerfri tyggegummi med xylitol (Kato 2012).

Honning KAN – om den ikke er ødelagt av moderne raffinering og om den doseres riktig. Et par teskjeer i en sammenheng hvor den ikke fremkaller blodsukkerkaos, økt fettlagring, oksidativt stress og inflammasjon. Bruk litt kaldslynget honning i matretter hvor både fiber, proteiner og fett bremser opptaket av sukkerarter og gir måltidet en glykemisk belastning kroppen kan tåle. En liten klatt på havregrøten med smørøye og i en gresk yoghurt med granola, hakkede nøtter og friske bær tåler vi godt.

Mens det forskes enda mer på kompliserte virkestoffer og innviklede mekanismer, kan du oppnå betydelig helseeffekter av å bytte ut det hvite sukkeret som forstyrrer helsa di, med naturens edle dråper – og nyt at litt honning KAN.

Vil du vite mer om hva sukker gjør i kroppen din? Da anbefaler jeg boken «Sukker» av Dag Politsinski og Iver Mysterud.

Bøkene mine «12 uker til et sunnere liv» og «Ta vare på deg selv» inneholder begge metoder hvor sukkersuget forsvinner idet du bytter ut de hvite raffinerte kaloriene.

Referanser:

 

  • Alvarez-Suarez M, Giampieri J, F., & Battino, M. (2013). Honey as a source of dietary antioxidants: structures, bioavailability and evidence of protective effects against human chronic diseases. Current medicinal chemistry 2013; 20: 621–
  • Rasad H, Dashtabi A, Khansari M mfl. The effect of honey consumption compared with sucrose on blood pressure and fasting blood glucose in healthy young subjects. Global Journal of Medicine Researches and Studies 2014; 1: 117–
  • Sheiham A, James WPT. A reappraisal of the quantitative relationship between sugar intake and dental caries: the need for new criteria for developing goals for sugar intake. BMC Public Health 2014; 14: 863. http://www.biomedcentral.com/1471-2458/14/863
  • Kato, Y., Umeda, N., Maeda, A., Matsumoto, D., Kitamoto, N., & Kikuzaki, H. (2012). Identification of a novel glycoside, leptosin, as a chemical marker of manuka honey. Journal of agricultural and food chemistry, 60(13), 3418-3423.