Berits blogg

Uke 1: Kom i form til sommeren med Berit

Klar, ferdig…. Naturlig søtsmak!

Den største effekten på midjemålet får du ved å utelukke hvitt sukker fra maten. Det er nesten for godt til å være sant – og på grensen til ren magi – men både søtsug og midjemål avtar raskt hvis du dropper det hvite sukkeret. Du vil merke at overflødig fett ikke bare forsvinner fra midjen – for insulin gjør mer enn å låse opp cellefabrikkdørene så blodsukkeret slipper inn. Insulin har også en viktig rolle som fettlagringshormon. Det ”vekker” bukfettcellene og slår på deres fettlagringsmodus. Det er forklaringen på at kroppen ikke klarer å kvitte seg med overflødig fett så lenge matvanene dine fører til stadige blodsukker- og insulintopper.

En berg og dalbane som er alt annet enn morsom

Når du spiser raffinert hvitt sukker, fyker blodsukkeret og insulinet til værs. Hvis dette vedvarer over tid, gjør forhøyet insulinproduksjon cellefabrikkens antenner mindre følsomme for insulin. Cellene får ”nedsatt hørsel for insulin” og cellefabrikken slutter å reagere normalt på insulin slik at insulinnøklene ikke får låst opp fabrikkdørene like lett.

Blodsukkeret kan fortsatt holdes normalt så lenge kroppen klarer å kompensere ved å produsere stadig mer insulin, selv om du nå er blitt det som kalles insulinresistent. Men etter hvert kan for mye overtidsarbeid føre til slitasje og leveransetrøbbel i produksjonslinjene – bukspyttkjertelen holder ikke tritt med det skyhøye kravet til insulinleveranser. Det resulterer i ytterligere blodsukkerstigning. Den kjedelige konsekvensen av dette er diabetes type 2.

Plagsomt søtsug
Søtsug utløses av blodsukkertopper, etterfulgt av stadige blodsukkeralarmer i kroppen som resulterer i kraftige blodsukkerfall. Det kraftige blodsukkerfallet utløser nye alarmer og kroppen bruker verktøyet ”søtsug” for å sikre organene nødvendige blodsukkerleveranser. Skyhøye blodsukkertopper bedøver cellereseptorene (antennene) som registrerer søtsmak. Dermed må det stadig mer søtt til for at du skal få tilfredsstilt søtbehovet ditt. Du jages av økt søtbehov og plagsomt søtsug. Jammen ikke rart at kaker, godteri og andre sukkerholdige, næringstomme produkter frister….

Sukker, sykdom og aldring

Høye blodsukkertopper betyr i praksis at blodet ditt kan sammenliknes med en ”sukkerlake”. Det er som om du søler Coca Cola overalt uten å tørke opp. Et klissete søtlag legger seg utenpå proteiner, fettsyrer og andre næringsstoffer som transporteres i blodbanen. Bindevevsfibre med søtkliss kan avleire seg i blodårevegger, indre organer og i huden. Stivere blodkar, svekket organfunksjon og rynkete hud kan bli resultatet. Eller fremskyndet aldring som det kalles – da eldes du før tiden. Byggeklosser med sukkerbelegg endrer også egenskaper og virkemåte, noe som kan gi mindre energi, tidlige aldringstegn, inflammasjoner, oksidativt stress og sykdom.

Og som om ikke det er nok… Når hvitt sukker, strippet for næring, forbrennes inne i cellefabrikkene, tappes kroppen for nødvendige vitaminarbeidere og mineralverktøy. Sukker tilfører kalorier, forstyrrer tarmfloraen din og stjeler næring fra kroppen. Hormonbalansen forrykkes også ved at stadige insulintopper får kortisolnivået til å stige – noe som medvirker til ytterligere akkumulering av farlig midjefett.

Løsningen

Naturlige karbohydrater som frukt, bær og fullkorn er pakket inn av fiber, proteiner, fettsyrer og en rekke nyttige plantenæringsstoffer. Denne snedige innpakningen forsinker næringsopptaket og omdanningen til blodsukker. Naturlige karbohydrater må nemlig pakkes ut, kappes og klippes før de gradvis kan entre blodet, og den prosessen tar tid. Naturen kombinerer også gjerne langsomme og raske sukkerarter, slik at kroppen forsynes med en jevn og behagelig blodsukkerdosering over tid.

Bytt derfor ut sukkeret med noe så helsebringende, naturlig og smakfullt som naturens egen sødme. Råvarer med lav glykemisk belastning som epler, pærer, plommer nektariner og alle slags bær. Gled deg over mørk sjokolade som faktisk teller som grønnsak. Kos deg med nøtter når sulten og søtsuget melder seg.

Bruk honning som søtningsstoff – da får du søtsmak med smarte næringsstoffer som en god bonus. Det finnes flere honningsorter. Mange av dem har lav glykemisk belastning i seg selv og enda lavere kan den bli når du bruker den i mat. Enzymer, mineraler, vitaminer, fiber og plantestoffer i dette edle produktet har flere helsebringende effekter som ikke bare er gunstig for blodsukkeret. Kolesterol, inflammasjon, immunforsvar og kroppsvekt påvirkes også positivt. Sensommerhonning som lyng- og fjellhonning er snillest mot blodsukkeret.

Bærhonning og sommerhonning er supre i yoghurt og fiberrik smoothie.

Kos deg med en kopp varm melk med en halv teskje honning, så faller du lettere i søvn.

Få kickstart på energinivået ditt, demp inflammasjon i kroppen og sov bedre med naturens sødme. Men begrens mengden, en barneskje til sammen er nok. Prøv både honning, akasiehonning, økologisk lønnesirup, molasse og kokosblomstsukker. Det både smaker bedre, føles bedre og gjør deg bedre!

Ønsker du mer tips og råd, samt smartere oppskrifter uten bruk av raffinert sukker, så får du det her:

Kilder:

Bogdanov S et al 2008. Honey for nutrition and helath: a review. Journal of the American College of Nutrition 27(6): s 677-689.

van Can JGP et al 2009. Reduced glycaemic and insulinaemic responses following isomaltulose ingestion: implications for postprandial substrate use. British Journal of Nutrition 102(10), s. 1408.

Yaghoobi N et al 2008. Natural honey and cardiovascular risk factors: effects on blood glucose, cholesterol, triacylglycerole, CRP and body weight compared with sucrose. The Scientific World Journal 8, s 463-469.

Brown CM et al 2008. Sugary drinks in the pathogenesis of obesity and cardiovascular diseases. International Journal of Obesity 32, s 28-34.