Hvor mye betyr egentlig søvnscoren på klokken din for helsen? Og bør du bry deg om hvor mye REM-søvn eller dyp søvn du får? En ny stor studie med over 95 000 voksne tyder på at søvn handler om langt mer enn antall timer. Forskerne fant at både søvnlengde, REM-søvn, dyp søvn, nattlige oppvåkninger og hvor regelmessig vi sover, hang sammen med senere risiko for en rekke sykdommer.
Det betyr ikke at smartklokken kan fortelle om du kommer til å bli syk. Men den kan gi deg nyttig informasjon om søvnmønsteret ditt over tid. Og det er nettopp der wearables har sin største verdi: ikke som diagnostisk verktøy, men som hjelp til å oppdage hvilke vaner som gir kroppen bedre søvn, restitusjon og døgnrytme.
SammendragEn ny studie fra UK Biobank fulgte 95 559 voksne i nesten ni år og undersøkte sammenhengen mellom søvnmønster og senere sykdom. Mer estimert REM-søvn var knyttet til lavere risiko for 83 ulike sykdomstilstander, mens mer dyp søvn blant annet var forbundet med lavere risiko for type 2-diabetes og depresjon. Søvn på 6–8 timer var intervallet som oftest hang sammen med lavest sykdomsrisiko i studiegruppen, mens svært kort, uregelmessig og oppstykket søvn var forbundet med dårligere helseutfall. Wearables kan være nyttige for å følge søvnlengde, søvnregularitet, oppvåkninger, puls og HRV over tid, men målingene av REM-søvn og dyp søvn er estimater og kan ikke erstatte medisinsk søvnutredning. |
Dette fant forskerne
Forskerne fulgte over 95 000 voksne fra UK Biobank i nesten ni år. Deltakerne brukte aktivitetsmåler på håndleddet i én uke, og forskerne brukte en maskinlæringsmodell til å estimere hvor lenge de sov, hvor mye REM-søvn og dyp søvn de hadde, hvor ofte søvnen ble avbrutt og hvor regelmessig søvnen var fra natt til natt.
Deretter undersøkte de hvordan disse søvnmønstrene hang sammen med senere sykdom.
Resultatene var slående.
Mer REM-søvn var forbundet med lavere risiko for 83 ulike sykdomstilstander. Blant de tydeligste sammenhengene var Parkinsons sykdom, multippel sklerose, demens, Alzheimers sykdom og hjertesvikt.
Mer dyp søvn var blant annet knyttet til lavere risiko for type 2-diabetes og alvorlig depresjon.
Og når forskerne så på total søvntid, var 6-8 timer per natt intervallet som oftest hang sammen med lavest sykdomsrisiko i denne middelaldrende og eldre studiegruppen. Søvn på under fem timer var derimot forbundet med høyere risiko for hele 37 ulike tilstander.
Det betyr ikke at seks timer er optimalt for alle, eller at mer REM-søvn beskytter deg mot demens. Studien viser sammenhenger, ikke direkte årsaker. Søvnen kan endre seg lenge før diagnosen stilles. Dårlig søvn kan derfor være en medvirkende faktor, et tidlig tegn på sykdom, eller begge deler.
Søvnens kvalitet ligger også i rytmen
Et av de mest interessante funnene var at det ikke bare var mengden søvn som betydde noe.
Personer med mer uregelmessig søvn hadde høyere risiko for blant annet angst og depresjon. Mer våkentid etter at man først hadde sovnet, altså mer oppstykket søvn, hang også sammen med dårligere helseutfall.
God søvn handler ikke bare om antallet timer, men om at søvnen er sammenhengende, at døgnrytmen er noenlunde stabil, og at kroppen får bevege seg gjennom nattens ulike søvnfaser uten for mange avbrudd.
Hva kan søvndata fra klokken egentlig fortelle deg?
Her er det lett å bli litt for fascinert av tallene. Klokken forteller deg kanskje at du fikk 58 minutter dyp søvn og 1 time og 42 minutter REM. Men en klokke eller ring måler ikke søvnstadiene direkte.
Den registrerer signaler som bevegelse, puls og pulsvariasjon, og bruker algoritmer til å anslå hvilket søvnstadium du sannsynligvis befinner deg i. Derfor hender det også at de kan registrere lett søvn eller «høneblund» når du slapper av med en god film.
Det er noe annet enn polysomnografi med EEG, som måler blant annet hjerneaktivitet, øyebevegelser og muskelaktivitet, og som fortsatt er gullstandarden for detaljert søvnmåling.
Wearables er nyttige som trendmålere.
Se på ukene, ikke på den enkelte natten
Det er kanskje den viktigste regelen. En enkelt natt med lite dyp søvn betyr lite.
Men dersom du over flere uker ser at søvnen blir kortere, mer urolig eller mer uregelmessig, samtidig som du føler deg mindre uthvilt, da begynner dataene å bli interessante.
Se særlig på:
Hvor lenge du faktisk sover.
Ikke bare hvor lenge du ligger i sengen.
Hvor regelmessig du sover.
Store variasjoner fra dag til dag kan forstyrre døgnrytmen.
Hvor ofte søvnen avbrytes.
Mange oppvåkninger kan gjøre natten mindre restituerende.
Mengden restituerende dyp søvn
Hvordan du føler deg dagen etter.
Dette er fortsatt en av de viktigste målingene vi har.
Søvndata kan hjelpe deg å forstå kroppen
Wearables blir mest nyttige når du bruker dem til å oppdage sammenhenger i ditt eget liv.
Hva skjer når du legger deg senere enn vanlig?
Hva skjer når du legger om kostholdet til mat som kan styrke tarmen? Hva skjer om du spiser sent på kvelden ? Hva skjer med og uten alkohol?
Hva skjer i perioder med mye stress?
Hva skjer når du begynner å gå tur tidlig på morgenen for å få dagslys mot øyebunnen og mer melatonin ?
Hva skjer når du kommer inn i rutiner med mer hverdagsaktivitet ?
Poenget er å forstå hvilke vaner som hjelper kroppen til å finne ro.
Du kan for eksempel prøve én endring i én til to uker:
Stå opp omtrent samme tid hver dag.
Få dagslys tidlig på dagen (helst før 09:00).
Vær fysisk aktiv.
Reduser alkoholinntaket.
Unngå store måltider de 2-3 siste timene før leggetid.
Skru gradvis ned lys, arbeid og tempo om kvelden.
Se så om søvnlengde, oppvåkninger, hvilepuls, HRV og dagsform beveger seg i riktig retning.
Ikke la søvnscoren stjele søvnen
Det finnes også en bakside ved å måle alt. Noen våkner og føler seg egentlig ganske bra, før de ser at søvnscoren var lav. Plutselig begynner de å lete etter tegn på at dagen kommer til å bli dårlig. Da har teknologien begynt å arbeide mot oss.
Søvn er ikke en prestasjon. Du trenger ikke vinne natten.
Du trenger en kropp som får nok tid, nok ro og nok regelmessighet til å gjøre det søvnen er utviklet for å gjøre.
Når bør du reagere?
Søvnklokken kan gi et nyttig signal om at noe har endret seg, men ved vedvarende plager bør du se utover appen.
Ta søvnen opp med lege dersom du over tid:
- er svært søvnig på dagtid
- snorker kraftig eller har mulige pustestopp
- våkner svært ofte
- har store problemer med å sovne
- merker tydelig redusert konsentrasjon, humør eller funksjon
- opplever store, uforklarlige endringer i søvnen
Søvnens lengde, kvalitet, kontinuitet og regelmessighet ser alle ut til å ha betydning.
Så bruk gjerne klokker, treningsarmbånd eller ringer for å inspireres av fremgang.
Slike wearables kan gjøre deg mer bevisst på hvordan du sover og hva i hverdagen din som ser ut til å hjelpe kroppen til å sove bedre.
Det er tallene både motiverende, informative og nyttige.
Referanse
Luo, J., Liu, R., Yin, J., Cao, W., Sun, S., & Chen, R. (2026). Accelerometer-derived real-world sleep stages and risk of incident diseases: A UK Biobank cohort study and phenome-wide association analysis. PLoS medicine, 23(9), e1005213.