Rabarbra ble tidligere omtalt som ”Nordens ginseng”, da man trodde den kunne helbrede de fleste sykdommer. Gjennom generasjoner har koking av rabarbragrøt, rabarbrakompott og saft vært vanlig utnyttelse av denne villige grønnsaken.
Rabarbra ble tidligere omtalt som ”Nordens ginseng”, da man trodde den kunne helbrede de fleste sykdommer. Gjennom generasjoner har koking av rabarbragrøt, rabarbrakompott og saft vært vanlig utnyttelse av denne villige grønnsaken.
Ingredienser
1.5 rabarbrastilker
0.125 kurv jordbær
0.25 vaniljestang
2 dl vann
25 g rårørsukker
0.5 ss potetmel
0.125 dl kaldt vann
Slik gjør du
Del
1.
Skyll rabarbra og skrell av det mest trevlete skinnet utenpå stilkene. Del dem opp i småbiter.
2.
Rens og del jordbærene.
3.
Del vaniljestangen og skrap ut frøene.
4.
Kok opp vann, rørsukker og vaniljestenger og legg i rabarbrabiter og jordbær. Kok opp og la suppen trekke i omtrent 10 min.
5.
For en fyldigere konsistens: Rør ut potetmel i kaldt vann og tilsett i en tynn stråle under omrøring i den varme suppen. Kok opp og trekk kasserollen til side. Bruker du dobbel mengde potetmel og vann i denne oppskriften, får du rabarbragrøt.
Suppen er god varm – og kanskje enda bedre kald!
Rabarbra var tidligere en av de første ferske grønnsakene man kunne høste i Norge, moden allerede i mai enkelte steder. Rabarbra kan du dyrke i egen hage uten “grønne fingre”. Den vokser opp helt uten at du har viet den et øyeblikks omsorg og pleie.
Rabarbra skal høstes før St.Hans for ikke å få usmak av for mye syre eller bli for trevlete. Høster du før St.Hans kan du få flere avlinger gjennom sommeren fra din lille hageflekk. Og når det kommer fra egen hage, teller rabarbra som “ureist” mat!
Jeg har minner fra da jeg var liten og satt på svale trinn på min mormors murtrapp på hete sommerdager og spiste syrlig rabarbra med sukker på. Aldeles ikke godt for tennene, har vi siden lært… men gode minner!
Næringsrike lavkarbo rabarbra-stilker
Rabarbra er karbohydratfattig og mager kost. En sunn matplante, rik på både A-, B- og C-vitaminer, i tillegg til nyttige mineraler som kalium, kalsium, jern og magnesium. Bladene er giftige og kan ikke spises.
Hvorfor trenger kroppen byggeklosser som vitaminer og mineraler? Hva gjør de, egentlig? Se videoklipp: Den fantastiske cellefabrikken
Videre inneholder rabarbra eplesyre. Eplesyre har i studier vist seg å kunne ha bakteriedrepende effekt ovenfor matbårne bakterier som visse E.coli, Salmonella osv. (ref. Møretrø, T.; Journal of Food Science, 2004). Dette kan du utnytte når du marinerer kjøtt i rødvin som inneholder mye eplesyre.
På den andre siden: Rabarbra inneholder oksalsyre som kan binde kalsium og danne nyrestein (oksalstein). Sliter du med magesyre, urinsyregikt, nyrestein eller gallestein bør du la være å spise rabarbra. Du bør også være forsiktig med andre oksalsyrerike matvarer, som stjernefrukt.
Skrevet av: Berit Nordstrand
Tips
Frys rabarbrabiter i fryseposer og du kan bruke bitene til rabarbrasuppe og rabarbrapai eller smoothies gjennom hele vinteren.
Har du rabarbra i hagen, kan du lage en rekke produkter du kan kose deg med både i sesong og gjennom vinteren. I tillegg til herlige klassikere som suppe og syltetøy, er rabarbra kjempe godt i både pai og smoothies og en rekke friske desserter.
I tillegg til jordbær og vanilje, passer rabarbra godt sammen med krydder som kanel, ingefær og muskatnøtt. Rabarbra inneholder hele 94 % vann og egner seg derfor svært godt til juicing.
Klikk her for tips om flere desserter som bidrar med næringsrike byggeklosser for kroppen!
