Inneholder reklame for egen merkevare
Stadig flere barn får diagnosen ADHD eller autisme. Samtidig viser forskning at mange av disse barna også strever med mage- og tarmplager, særlig forstoppelse. Forskere har dessuten funnet interessante sammenhenger mellom tarmbakteriene våre, hjernens funksjon og barnas atferd. Gjennom mange år som lege har jeg selv erfart hvor verdifullt det kan være å se nærmere på maten og fordøyelsen når barn strever med uro, konsentrasjon og følelsesregulering. Kan en periode med råvarebasert, næringsrik mat være et godt sted å begynne?
Kort fortaltEn stor amerikansk studie viser en bekymringsfull økning i utviklingsdiagnoser blant barn. Mellom 2019–2020 og 2023–2024 økte forekomsten av rapporterte ADHD-diagnoser med 26,1 prosent, mens forekomsten av autismespekterdiagnoser økte med hele 42,4 prosent. Forskning viser også at barn med ADHD og autisme oftere har mage- og tarmplager. Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom nervesystemet, immunforsvaret og stoffer som produseres av tarmbakteriene våre. Enkelte kliniske studier, blant annet en mye omtalt studie i The Lancet, har funnet at en begrenset eliminasjonsdiett kan redusere ADHD-symptomer hos noen barn. Det betyr ikke at ADHD eller autisme skyldes maten vi spiser. Men det gir oss gode grunner til å ta barnas fordøyelse, ernæring og tarmhelse på alvor. Mitt råd er å starte med mer mat laget fra bunnen av, og ved behov vurdere en kort, individuelt tilpasset gutReset-periode med faglig veiledning. |
Bekymringsfull økning i ADHD og autisme
I september 2026 ble det publisert en amerikansk studie i tidsskriftet Pediatrics som virkelig fikk meg til å stoppe opp. Forskerne hadde undersøkt opplysninger om nærmere 40 000 barn mellom 3 og 17 år.
Andelen barn med rapportert ADHD-diagnose hadde økt med 26 prosent på bare noen få år. For autismespekterdiagnoser var den relative økningen hele 42 prosent (Zablotsky et al., 2026).
Det betyr ikke nødvendigvis at like mange flere barn biologisk sett har utviklet disse tilstandene. Bedre kunnskap, økt oppmerksomhet og tidligere diagnostisering kan forklare deler av økningen.
Men utviklingen gjør det enda viktigere at vi undersøker hvordan vi best kan støtte barna og familiene deres.
ADHD og autisme er nevroutviklingstilstander med betydelig genetisk komponent. De skyldes verken dårlig oppdragelse eller at foreldre har gitt barna feil mat.
Likevel finnes det mange forhold som påvirker hvordan et barn har det i hverdagen. Søvn, stress, fysisk aktivitet, næringsinntak og mageplager kan alle ha betydning for overskudd, trivsel og konsentrasjon. Og her kommer tarmen inn i bildet.
Tarmen og hjernen snakker sammen hele tiden
Visste du at tarmen og hjernen har en kontinuerlig samtale gående? Denne kommunikasjonen kaller forskerne gut–brain axis, eller tarm–hjerne-aksen.
Tarmen er ikke bare et langt rør som fordøyer maten. Den er hjemmet til billioner av mikroorganismer som til sammen utgjør tarmmikrobiomet vårt. Disse små hjelperne gjør langt mer enn å bidra til fordøyelsen.
Når vi spiser fiberrik plantemat, kan bakteriene fermentere fibrene og produsere kortkjedede fettsyrer, blant annet butyrat. Disse stoffene bidrar til å opprettholde en velfungerende tarmbarriere og deltar i reguleringen av immunforsvaret.
Tarmbakteriene påvirker også omsetningen av ulike aminosyrer og signalstoffer. Samtidig går det signaler mellom tarmen og hjernen via blant annet vagusnerven, hormoner og immunsystemet. Det er denne spennende toveiskommunikasjonen forskerne nå forsøker å forstå bedre.
Studier har vist forskjeller i sammensetningen av tarmbakterier hos enkelte barn med ADHD sammenlignet med barn uten diagnosen. Men funnene varierer, og vi vet ennå ikke om forskjellene bidrar til symptomene eller skyldes andre forhold som kosthold, medisiner og livsstil.
Det vi vet, er at tarmhelsen og hjernehelse ikke kan forstås uavhengig av hverandre.
Hvorfor har så mange barn med ADHD og autisme mageplager?
Dette er noe jeg har vært opptatt av i mange år.
Gjennom mitt kliniske arbeid og veiledning av foreldre til barn med ADHD og autismespekterdiagnoser, møtte jeg barn som ikke bare strevde med oppmerksomhet, uro eller atferdsutfordringer. Mange hadde også vondt i magen.
Noen var oppblåste. Andre hadde uregelmessig fordøyelse eller slet med langvarig, uttalt forstoppelse. Påfallende mange var medisinert med avføringsmidler.
Det vekket min nysgjerrighet på hvilken rolle tarmen egentlig spilte i barnas symptombilde. Hvorfor hadde så påfallende mange av barna med ADHD og autismespekterdiagnoser også plager fra mage og tarm, ofte med langvarig forstoppelse?
Jeg begynte å interessere meg stadig mer for tarm–hjerne-aksen, den fascinerende toveiskommunikasjonen mellom tarmen, tarmbakteriene, immunforsvaret og hjernen.
Kunne en tarm i ubalanse bidra til å forsterke uro, konsentrasjonsvansker og utfordringer med følelsesregulering? Og hva ville skje med barnas symptomer dersom vi gjennom maten klarte å bedre fordøyelsen og skape et mer gunstig miljø for tarmbakteriene?
Jeg ønsket å utforske om råvarebasert, næringsrik mat, med særlig vekt på å støtte tarmfunksjonen, kunne gjøre en forskjell for barnas hverdag.
Ikke fordi jeg trodde at ADHD eller autisme oppsto i tarmen, men fordi jeg var nysgjerrig på om mage- og tarmplagene kunne være en medvirkende belastning som vi hadde mulighet til å påvirke.
Forskningen bekrefter at disse mageplagene fortjener oppmerksomhet.
I en metaanalyse publisert i Pediatrics fant forskerne at barn med autismespekterdiagnoser hadde betydelig høyere odds for blant annet forstoppelse og magesmerter enn barn uten diagnosen (McElhanon et al., 2014).
En nyere systematisk oversikt fant også sammenhenger mellom ADHD og mage- og tarmlidelser, spesielt forstoppelse (Ng et al., 2025).
Dette betyr ikke at forstoppelse forårsaker ADHD eller autisme. Men det betyr at vi bør undersøke og behandle mageplagene, ikke bare fokusere på atferden.
Da forskerne endret kostholdet, endret også ADHD-symptomene seg
Allerede i 2011 publiserte den nederlandske forskeren Lidy Pelsser og medarbeidere en svært interessant studie i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. I INCA-studien deltok 100 barn med ADHD mellom fire og åtte år.
Halvparten ble satt på en svært begrenset eliminasjonsdiett i fem uker, mens den andre halvparten fikk vanlige råd om et sunt kosthold. Resultatet var en betydelig større reduksjon i vurderte ADHD-symptomer hos barna som fulgte eliminasjonsdietten. Forskerne gikk deretter videre og begynte å gjeninnføre matvarer hos barna som hadde respondert. Hos 19 av 30 barn kom symptomene tilbake under denne matprovokasjonen (Pelsser et al., 2011).
Det betyr ikke at 63 prosent av alle barn med ADHD vil få det bedre av en eliminasjonsdiett. Tallet gjaldt en utvalgt gruppe barn som allerede hadde respondert på behandlingen.
Men studien viste noe interessant: matvarer kan koples til bedring i ADHD-symptomer.
Senere studier og forskningsoppsummeringer har funnet lignende signaler, men også vist at effekten varierer og at forventninger kan påvirke resultatene (Sonuga-Barke et al., 2013; Torp & Thomsen, 2020).
Derfor utviklet jeg gutReset
Da jeg senere utviklet gutReset, bygget jeg videre på den kostholdsmetoden jeg hadde brukt i i veiledning av foreldre gjennom flere år.
Målet var å gjøre det enklere å komme i gang med en periode der råvarer som kunne bidra til å berike tarmbakteriemangfoldet og dempe inflammasjon fikk hovedrollen.
Jeg fjernet midlertidig blant annet gluten, kumelk og belgfrukter, inkludert soya. Samtidig la jeg stor vekt på å tilføre mat som ga tarmen og cellefabrikkene de byggeklossene de trenger.
Metoden handler om å oppdage hvor mye godt vi faktisk kan spise. Mer fisk, egg og andre gode proteinkilder. Flere fargerike grønnsaker, bær og urter. Godt fett fra blant annet extra virgin olivenolje. Hjemmelaget kraft og fermenterte grønnsaker.
Jeg veiledet familiene i hvordan de kunne ha matlaging som en aktivitet sammen med barna, noe de voksne også kunne ha glede av. Jeg elsker å oppleve hva som skjer med kresne barn når de smaker på noe de har laget selv, når de kokkelerer med «grønnsaker i regnbuefarger» og opplever at deres egen mat faktisk kan smake godt. Jeg skrev bøkene «Sukkerkoki hodet» og «Atsjo» for å inspirere barna.
Hvorfor fargerik plantemat og fermentert mat?
En av de beste måtene å støtte et variert tarmmikrobiom på, er å spise mange forskjellige planter.
Brokkoli, gulrot, rødkål, bær, urter og krydder inneholder kostfiber og en rekke bioaktive plantestoffer. Noen av disse stoffene kalles polyfenoler. De finnes blant annet i blåbær, bringebær, rødløk, extra virgine olivenolje, kakao og ulike krydder.
Tarmbakteriene kan omsette polyfenoler til en rekke polyfeoliske byggverk, forbindelser som inngår i samspillet mellom mikrobiomet, immunforsvaret, resten av kroppen og hjernen.
Fermentert mat er også interessant. I en studie publisert i Cell i 2021 fant forskere ved Stanford University at voksne som økte inntaket av fermentert mat, fikk større mangfold i tarmmikrobiomet og reduserte nivåer av flere betennelsesmarkører (Wastyk et al., 2021).
Studien undersøkte ikke barn med ADHD eller autisme. Men den viste at kostholdsendringer kan påvirke både tarmfloraen og immunsystemet. Det synes jeg er fascinerende. Det betyr at vi med helt vanlig mat kan påvirke biologiske prosesser som har betydning for helsen vår, selv om vi ennå ikke vet hvor stor betydning disse endringene har for ADHD-symptomer.
Prøv en råvarebasert gutReset-periode sammen som familie
Har du et barn med ADHD eller autismespekterdiagnose som også sliter med magen, vil jeg først anbefale at dere får undersøkt mageplagene hos lege. Langvarig forstoppelse skal behandles, ikke bare forsøkes løst med kostholdsendringer.
Men det er også mye familien kan gjøre hjemme.
Mitt forslag er å starte med 30 dager der dere prioriterer råvarebasert matlaging og gir næringsrik og mer tarmvennlig mat større plass på tallerkenen.
Dette er en familievennlig tilpasning av prinsippene bak gutReset, ikke en dokumentert ADHD-behandling, men en metode jeg har god erfaring med.
Fyll tallerkenen med farger. La barna male en regnbue, ta regbuen med til butikken og la barna handle grønnsaker i alle regnbuens farger.
Prøv også ulike urter og krydder gjennom uken. Begynn med det barnet allerede liker, og utvid variasjonen gradvis. La dem handle urtene, ta på dem, lukte på dem og smake.
Lag maten fra bunnen av. Bruk gjerne ekte kraft i supper og gryter. Man kan kjøpe ekte kraft på kartong i butikk. Lag fiskekaker, regnbueomelett, gratinerte ovnsbakte grønnsaker, supper og fargerike middager med gode råvarer.
Utforsk litt fermentert mat. Prøv små mengder trygt tilberedte fermenterte grønnsaker hvis barnet liker dem. Det er ikke nødvendig å presse frem nye smaker.
Sørg for et variert utvalg protein og godt fett. Varier mellom fisk, egg, fugl og andre proteinkilder. Bruk extra virgine olivenolje, kaldpresset kokosfett og andre næringsrike fettkilder som del av et balansert kosthold.
Når hele familien deltar, kan endringene bli en positiv opplevelse fremfor et nytt sett med regler for barnet.
Bør dere også eliminere gluten, kumelk og belgfrukter?
Den opprinnelige gutReset-metoden innebærer en midlertidig eliminasjon av disse matvarene. Det er imidlertid viktig å skille mellom en slik målrettet eliminasjon og en generell forbedring av kostholdet.
For de fleste barn er det ikke nødvendig å kutte ut gluten, kumelk eller belgfrukter for å spise mer råvarebasert. Disse matvarene kan også være viktige kilder til fiber, protein, kalsium og andre næringsstoffer.
Dersom barnet har tydelige mageplager eller det er mistanke om reaksjoner på mat, kan en kortvarig, strukturert eliminasjon vurderes sammen med lege og klinisk ernæringsfysiolog. Da må vi sikre nok energi og næringsstoffer, og planlegge hvordan matvarene skal gjeninnføres.
Ved mistanke om cøliaki er det viktig å ta nødvendige prøver før gluten fjernes.
De britiske NICE-retningslinjene anbefaler nettopp at målrettede eliminasjonsdietter ved ADHD gjennomføres i samarbeid med helsepersonell, fordi dokumentasjonen for langtidseffekt og sikkerhet fortsatt er begrenset.
Følg med på hvordan barnet har det
I løpet av disse ukene kan det være nyttig å legge merke til hvordan fordøyelsen fungerer. Har barnet mindre vondt i magen? Er avføringen mer regelmessig? Hvordan er søvnen, matlysten, uroen og temperamentet ?
Det er nyttig informasjon å ta med til barnets behandler. Men husk at barn har gode og dårlige dager, uansett hva de spiser. Eventuelle endringer i atferd kan ikke automatisk tilskrives kostholdet.
Mat som medisin betyr ikke mat i stedet for medisin
Jeg har i mange år vært opptatt av mat som medisin. For meg betyr det å bruke kunnskapen om hvordan ernæring påvirker kroppens funksjoner, som en del av god forebygging og behandling.
Det betyr ikke at maten skal erstatte nødvendig medisinsk behandling.
Barn med ADHD kan ha stor nytte av tilrettelegging, foreldreveiledning, pedagogiske tiltak og legemidler når det er aktuelt. Barn med autisme har ulike behov for støtte og oppfølging.
Men god ernæring, en velfungerende fordøyelse, søvn og fysisk aktivitet er viktige deler av barnets helse.
Jeg mener vi bør bli betydelig bedre til å se disse forholdene i sammenheng.
For et barn er ikke en diagnose. Barnet er en hel kropp, med en hjerne, en tarm, et immunsystem og mange behov som virker sammen.
Det er nettopp derfor jeg ønsker å løfte frem tarm–hjerne-aksen og betydningen av råvarebasert mat. Ikke som en mirakelkur, men som en mulighet til å gi barna og hele familien et bedre grunnlag for helse og trivsel.
Referanser
- McElhanon, B. O., McCracken, C., Karpen, S., & Sharp, W. G. (2014). Gastrointestinal symptoms in autism spectrum disorder: a meta-analysis. Pediatrics, 133(5), 872-883.
- Dalrymple, R. A., McKenna Maxwell, L., Russell, S., & Duthie, J. (2020). NICE guideline review: Attention deficit hyperactivity disorder: diagnosis and management (NG87). Archives of disease in childhood-Education & practice edition, 105(5), 289-293.
- Ng, R. W., Chen, Z., Yang, L., Wong, O. W., Leung, A. S., Tsui, K. W., ... & Ip, M. (2025). Association between attention-deficit/hyperactivity disorders and intestinal disorders: A systematic review and Meta-analysis. Scientific Reports, 15(1), 19278.
- Pelsser, L. M., Frankena, K., Toorman, J., Savelkoul, H. F., Dubois, A. E., Pereira, R. R., ... & Buitelaar, J. K. (2011). Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial. The Lancet, 377(9764), 494-503.
- Heilskov Rytter, M. J., Andersen, L. B. B., Houmann, T., Bilenberg, N., Hvolby, A., Mølgaard, C., ... & Lauritzen, L. (2015). Diet in the treatment of ADHD in children—A systematic review of the literature. Nordic journal of psychiatry, 69(1), 1-18.
- Rodrigues, B., Miranda, I. M., & Costa de Oliveira, S. (2026). Gut microbiota composition and diversity in attention-deficit/hyperactivity disorder: a systematic review. Microorganisms, 14(6), 1301.
- Uldall Torp, N. M., & Thomsen, P. H. (2020). The use of diet interventions to treat symptoms of ADHD in children and adolescents–a systematic review of randomized controlled trials. Nordic Journal of Psychiatry, 74(8), 558-568.
- Wastyk, H. C., Fragiadakis, G. K., Perelman, D., Dahan, D., Merrill, B. D., Yu, F. B., ... & Sonnenburg, J. L. (2021). Gut-microbiota-targeted diets modulate human immune status. Cell, 184(16), 4137-4153.
- Zablotsky, B., Black, L. I., Ng, A. E., & Blumberg, S. J. (2026). Trends in Parent-Reported Developmental Disabilities: 2019–2024. Pediatrics, 158(4), e2025073828.