Konsentrasjonsproblemer og uro på grunn av ADHD gjør hverdagen vanskelig for stadig flere barn og unge. For noen blir det nesten umulig å sitte helt stille og fokusere eller holde konsentrasjonen mer enn et kort øyeblikk. Mange barn medisineres – kanskje med god effekt, men kanskje også med uønskede bivirkninger. Nicolai er bare en av de mange som kjenner seg slapp, apatisk og mister matlysten. Finnes det gode alternativer? Kan symptomene lindres med riktig mat og fysiske øvelser og ikke bare medisiner?
Gode rammebetingelser for hjernens utvikling
Hjernen er, i samarbeid med tarmfloraen, kroppens kommandosentral. Høyre og venstre hjernehalvdel må kunne kommunisere godt med hverandre og dessuten spille på lag med resten av kroppen for at vi skal fungere optimalt. Hjernens utvikling påvirkes av hvordan vi lever og har det. Både stress, feil mat og mangel på fysisk aktivitet kan forstyrre hjernen og gi seg utslag i atferdsvansker og konsentrasjonsproblemer. Mat med nødvendige næringsstoffer, eller byggeklosser som jeg kaller dem, fravær av mat vi ikke tåler og øvelser som modner hjernen kan bedre vårt funksjonsnivå.
Medikamentfri behandling
Slike tiltak kalles medikamentfri behandling og demper ikke bare symptomene, men kan i mange tilfeller også gjøre noe med årsaken til atferdsvanskene. Derfor mener jeg slik medikamentfri behandling bør tilbys alle barn med adferdsvansker – enten de går på medisiner eller ikke. Først når medikamentfri behandling er forsøkt og utfordringene stadig hemmer barnet i dets hverdag, bør medisiner vurderes som en krykke. Men etter min mening aldri alene.
Studier viser at forsinket modning av hjernebarken i fremre deler av hjernen kan forklare ADHD-symptomene hos mange. En forsinkelse på hele 2 år i forhold til barn uten ADHD. Det kan også forklare hvorfor en stor del av barna vokser symptomene av seg. Medisiner hjelper neppe en umoden hjerne, slik spesifikke øvelser kan. Du kan se på hjernen som en muskel som styrkes når barnet får utfolde seg i lek. Medisiner tilbyr heller ikke manglende byggeklosser til en sulteforet hjerne.
Vanlig mat kan skape krøll
Det ser også ut til at elementer i maten kan trigge uro og forstyrre konsentrasjonen hos en god del barn. Flere kostholdsfaktorer kan i følge studier utløse uro og svekke konsentrasjonen. Det gjelder for eksempel gluten, melkeproteiner, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer, men sikkert også mange andre elementer vi enda ikke har klarlagt. Laboratorietester for matallergi og intoleranser dekker imidlertid kun et fåtall allergener. Barnet kan derfor reagere på faktorer i maten selv om eventuelle tester ikke gir utslag. Da kan en eliminasjonsdiett, der visse kostholdsfaktorer fjernes helt en periode, avdekke hva barnet ikke tåler.
I en nyere nederlandsk randomisert studie ble eliminasjonsdiett testet på 100 barn med ADHD. Det ble påvist betydelig bedring hos 63% av barna som fikk eliminasjonsdiett.
Andre studier har vist klar bedring i symptombildet hos opp mot 82% av de barna som fikk kostholdsbehandling. Hele 73% av barna oppnådde mer enn 50% symptomreduksjon og 29% ble helt kvitt diagnosen.
Melkeprotein og gluten er kanskje det flest barn reagerer på. Melk og brød er også blant de råvarene barn generelt får i seg mye av. Som ett av flere ledd i kostholdsbehandling av barn med adferdsutfordringer, kan det derfor være verd å bytte ut både kumelk og korn. Melka kan man bytte til for eksempel havremylk og mandelmylk. Korn med gluten kan man bytte til naturlig glutenfrie korn som havre, bokhvete, hirse, quinoa, amaranth med flere. Kroppen trenger tid på å tilpasse seg endringen. Noen ganger kan man merke bedring allerede etter få dager, andre ganger kan det ta uker.
Mange foreldre opplever også at deres ADHD-barn blir urolige av sukker. Det behøver ikke være sukkeret i seg selv som gir symptomer som uro, raseriutbrudd, søvnvansker og følelsesmessig avflatning. Her kan det kanskje dreie seg om at disse barna er spesielt følsomme for raske blodsukkerfall. Etter en rask blodsukkerstigning, får du nettopp det – et tilsvarende raskt blodsukkerfall. Siden sukker i tillegg forstyrrer tarmfloraen og er fullstendig strippet for byggeklosser kroppen behøver, bør sukker forbeholdes skrotmatdagen (les: lørdagen). I ukedagene søter du best med fornuftige mengder honning, kokosblomst-sukker, frukt og bær.
Problematiske mangler
Forskning viser at barn med ADHD kan ha for lite av flere viktige vitaminer, mineraler og fettsyrer, enten fordi de mangler dem i kosten eller fordi opptaket er dårligere.
Det er for eksempel registrert lave verdier av omega 3 (langkjedede flerumettede fettsyrer) i blodet hos en gruppe barn med ADHD. Vanlig kosthold gir ofte for lav tilførsel av omega 3 med mindre man spiser mye fet fisk og kjøtt fra dyr på naturlig beite. Ikke overraskende har studier der barn har fått tilskudd av omega 3, også vist signifikant bedring i barnas symptombilde (opp til 68% etter tilførsel over 6 måneder). Hjernen består av omkring 130 milliarder hjerneceller, som trenger tilstrekkelig omega-3-fettsyrer for optimalt vedlikehold. Derfor er det kanskje ikke så rart at tilstrekkelig fett i maten er nødvendig for et nervesystem i vekst og utvikling.
Styr unna unødvendige tilsetningsstoffer
Flere studier belyser sammenhenger mellom ADHD-symptomer og overfølsomhet for tilsetningsstoffer i maten. Især røde og oransje fargestoffer kan være en utfordring. Ulike konserveringsmidler kan også være problematisk. Det høres kanskje komplisert ut, men å styre unna unødvendige tilsetningsstoff er ingen komplisert diett. Det er ganske enkelt: mat laget fra bunnen av, med rene råvarer. Det drivstoffet som er best for oss alle.
Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling
- Cubillo, A., & Rubia, K. (2010). Structural and functional brain imaging in adult attention-deficit/hyperactivity disorder. Expert Review of Neurotherapeutics, 10(4), 603-620.
- Pelsser, L. M., Frankena, K., Toorman, J., Savelkoul, H. F., Pereira, R. R., & Buitelaar, J. K. (2009). A randomised controlled trial into the effects of food on ADHD. European child & adolescent psychiatry, 18(1), 12-19.
- Pelsser, L. M., Frankena, K., Toorman, J., Savelkoul, H. F., Dubois, A. E., Pereira, R. R., … & Buitelaar, J. K. (2011). Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial. The Lancet, 377(9764), 494-503.
- Sarver, D. E., Rapport, M. D., Kofler, M. J., Raiker, J. S., & Friedman, L. M. (2015). Hyperactivity in attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD): impairing deficit or compensatory behavior?. Journal of abnormal child psychology, 1-14.
- Hawkey, E., & Nigg, J. T. (2014). Omega− 3 fatty acid and ADHD: Blood level analysis and meta-analytic extension of supplementation trials. Clinical psychology review, 34(6), 496-505.
- Richardson, A. J., Burton, J. R., Sewell, R. P., Spreckelsen, T. F., & Montgomery, P. (2012). Docosahexaenoic acid for reading, cognition and behavior in children aged 7–9 years: a randomized, controlled trial (the DOLAB Study). PLoS one, 7(9), e43909.
- Arnold, L. E., Lofthouse, N., & Hurt, E. (2012). Artificial food colors and attention-deficit/hyperactivity symptoms: conclusions to dye for. Neurotherapeutics, 9(3), 599-609.