Drikker tenåringen din energidrikk? Ny forskning viser at ungdom som bruker energidrikker, oftere sover for lite og har mindre gunstige matvaner. Søvnmangelen kan igjen påvirke hjernens belønningssystem, blodsukkerreguleringen og risikoen for overvekt. Samtidig viser forskning at søvn og tarmflora også henger sammen. Her får du vite mer om hva som skjer i kroppen, og hvordan ungdom kan få mer overskudd uten å være avhengige av slike drikkevarer.
En energidrikk på vei til skolen. En til før trening, eller kanskje en boks foran skjermen når leksene skal gjøres. For mange ungdommer har energidrikker blitt en naturlig del av hverdagen. De smaker søtt, selges i fristende bokser og forbindes gjerne med energi, konsentrasjon og prestasjon. Men hva skjer egentlig i kroppen når vi forsøker å drikke oss våkne i stedet for å få nok søvn?
Ny forskning gir oss god grunn til å være oppmerksomme.
Studier viser at ungdom som drikker energidrikker, oftere rapporterer kortere søvn, dårligere søvnkvalitet og mindre gunstige matvaner. Og når søvnen blir for kort, kan det påvirke langt mer enn hvor trøtte ungdommene føler seg neste morgen.
Søvnmangel kan påvirke appetitten, evnen til å konsentrere seg, hvordan kroppen håndterer blodsukkeret og lysten til å være i aktivitet.
Samtidig peker nyere forskning på en annen viktig sammenheng: Søvn og døgnrytme påvirker også bakteriene som bor i tarmen vår og skal holde oss friske.
Dermed er det gode grunner til å se energidrikkbruk, søvn, kosthold og tarmhelse i sammenheng.
Energirik på utsiden, søvnunderskudd på innsiden
Se for deg en tenåring som har lagt seg sent etter en kveld med lekser, gaming eller timer på sosiale medier. Vekkerklokken ringer klokken sju. Kroppen vil helst sove videre, men skoledagen venter. På vei til skolen blir det en energidrikk for å våkne.
Etter en liten stund kjennes hodet klarere. Trettheten slipper taket, og det blir lettere å konsentrere seg. Men hva skjer egentlig i hjernen når koffeinet får oss til å føle oss våkne, selv om vi har sovet altfor lite?
For å forstå det må vi ta en liten titt inn i hjernens milliarder av små cellefabrikker. Her foregår det et imponerende arbeid fra morgen til kveld. Hjernecellene bruker energi når vi tenker, lærer, beveger oss og bearbeider alle inntrykkene rundt oss.
Energie-enheten inne i cellefabrikkene kommer i form av et molekyl som heter ATP. Når cellene bruker energi, foregår det prosesser som også bidrar til dannelsen av et stoff som heter adenosin.
Adenosin er en viktig del av hjernens naturlige system for å regulere søvnbehovet. Jo lenger vi holder oss våkne, desto sterkere blir adenosinsignalet i bestemte deler av hjernen. Adenosin binder seg til små mottakere, såkalte reseptorer, på nervecellene og bidrar til å dempe aktiviteten i hjernens våkenhetssystemer.
Du kan tenke på adenosin som hjernens egen påminnelse om at cellefabrikkene har produsert lenge nok. Nå trenger de hvile, vedlikehold og restitusjon.
Men her kommer koffeinet inn og lurer systemet.
Koffein ligner nok på adenosin til at det kan feste seg til de samme mottakerne. Dermed blokkerer det adenosinets mulighet til å formidle søvnsignalet. Vi føler oss mer våkne, selv om hjernens behov for søvn fortsatt er der.
Det er litt som å skru av varsellampen på dashbordet i bilen. Varsellampen slutter å lyse, men årsaken til at den begynte å lyse, er ikke borte.
Og her begynner utfordringen.
Koffein blir nemlig værende i kroppen i mange timer. Hos voksne er halveringstiden ofte rundt 4-6 timer, men den varierer betydelig fra person til person. Halveringstid betyr hvor lang tid kroppen bruker på å bryte ned halvparten av koffeinet.
Drikker du for eksempel en stor energidrikk (500ml) med 160 mg koffein klokken 16, kan omtrent 80 mg fortsatt være igjen i kroppen klokken 21 dersom halveringstiden er fem timer.
Når ungdommen skal legge seg, kan koffeinet derfor fortsatt blokkere adenosinets søvnsignaler. Det kan gjøre det vanskeligere å sovne, selv om hjernen og kroppen trenger hvile. Resultatet kan bli kortere søvn og mindre tid til de viktige prosessene som hjelper hjernen med å bearbeide dagens inntrykk, styrke hukommelsen og hente seg inn igjen.
Neste morgen er kroppen fortsatt trøtt. Og en ny energidrikk kan friste.
Slik kan koffein og søvnmangel bidra til å holde hverandre i gang i en ond sirkel.
Ny studie: Ungdom som drakk energidrikker, sov mindre og spiste dårligere
I januar 2026 publiserte islandske forskere en studie i Food & Nutrition Research, der de undersøkte sammenhengen mellom energidrikker, søvn og matvaner hos 171 ungdommer i alderen 17–18 år (Stefansdottir et al., 2026).
Hele 57 prosent oppga at de drakk energidrikker. Blant jentene var andelen 63 prosent, mot 48 prosent blant guttene.
Ungdommene som brukte energidrikker, rapporterte oftere at de sov seks timer eller mindre. Sammenhengen var særlig tydelig blant dem som drakk energidrikker etter klokken 15.
Forskerne fant også forskjeller i kostholdet. Ungdommene som drakk energidrikker, rapporterte lavere inntak av frukt, grønnsaker, meieriprodukter og fisk. Samtidig drakk de mer brus, kaffe og alkohol enn ungdommene som ikke brukte energidrikker.
Dette er viktige funn, men de må tolkes riktig. Studien var en observasjonsstudie basert på spørreskjemaer. Den viser sammenhenger, men kan ikke bevise at energidrikkene var årsaken til den dårlige søvnen eller de ugunstige matvanene.
Kanskje griper ungdom som sover for lite, oftere etter energidrikker. Kanskje bidrar koffeinet til å forverre søvnproblemene. Eller kanskje de samme livsstilsvanene påvirker både søvn, kosthold og drikkevalg. Flere av disse forklaringene kan nok være relevante samtidig.
En kanadisk studie fra 2024, med 218 ungdommer i alderen 14–17 år, fant også en sammenheng mellom inntak av energidrikker og dårligere søvnkvalitet (Vézina-Im et al., 2024). Og en oversiktsartikkel fra september 2026 i Nutrients konkluderte med at sammenhengen mellom energidrikkbruk og kort eller dårlig søvn er klar.
Inntak av energidrikk kan både være et tegn på søvnmangel og en faktor som bidrar til å opprettholde den.
Hvor mye koffein får en tenåring i seg?
En vanlig stor boks energidrikk på 500 ml kan inneholde 160 mg koffein. Det høres kanskje ikke så mye ut. Men for en ungdom på 50 kilo tilsvarer det 3,2 mg koffein per kilo kroppsvekt. Europeiske risikovurderinger har identifisert 1,4 mg koffein per kilo kroppsvekt som et nivå der risiko for søvnforstyrrelser kan være relevant for barn og ungdom. For en ungdom på 50 kilo tilsvarer dette omtrent 70 mg koffein. En stor energidrikk kan altså inneholde mer enn dobbelt så mye koffein.
Det betyr ikke at alle reagerer likt. Noen er langt mer følsomme for koffein enn andre. Både gener, søvnvaner, kroppsvekt og tidspunktet for koffeininntaket har betydning. Mange kan også innta populære kaffedrikker i tillegg, slik som kaffe latte og iskaffe.
I tillegg til å forstyrre nattesøvnen kan koffein gi uro, hjertebank og økt puls. En forskningsoversikt fra 2025 viser også at koffein kan påvirke virkningen av enkelte legemidler. Det gjelder blant annet sentralstimulerende ADHD-medisiner som metylfenidat (Ritalin og Concerta) og lisdeksamfetamin (Aduvanz), der koffein kan forsterke bivirkninger som uro, søvnvansker og hjertebank. Enkelte antibiotika, som ciprofloksacin, kan forsinke nedbrytningen av koffein, slik at virkningen varer lenger. Koffein kan også påvirke legemidler som klozapin og teofyllin, og motvirke den søvndyssende effekten av enkelte beroligende medisiner og sovemidler (Dobrek, 2025).
En annen systematisk oversikt, som omfattet 57 studier, fant sammenhenger mellom energidrikkbruk hos barn og unge og både fysiske og psykiske helseplager. Blant disse var hodepine, hjertebank, søvnproblemer, angst, stress, depressive symptomer og konsentrasjonsvansker. Forskerne fant også sammenhenger med økt risiko for insulinresistens, hull i tennene og syreskader på tannemaljen. De understreket imidlertid at de fleste studiene var observasjonsstudier, og derfor ikke kan bevise at energidrikkene alene var årsaken til plagene (Ajibo et al., 2024).
Men hva med sukkerfrie energidrikker?
Mange ungdommer velger sukkerfri energidrikk og tenker at den derfor er et sunnere alternativ. Sukkerfri drikke tilfører ikke sukkerets kalorier, og det er en relevant forskjell fra sukkerholdig energidrikk. Men koffeinet er der fortsatt. Sukkerfri energidrikk kan derfor påvirke søvnen selv om den ikke inneholder sukker. For ungdom som allerede sover for lite, er dette kanskje den viktigste grunnen til å styre unna slike drikkevarer.
Søvnmangel påvirker hjernens lyst på søtt
Har du noen gang merket at du blir ekstra fysen på søtsaker etter en natt med dårlig søvn? Det er ikke tilfeldig. Søvn spiller en viktig rolle i hjernens regulering av appetitt, belønning og impulskontroll. Når vi sover for lite, kan mat med mye sukker og lett tilgjengelig energi oppleves som mer fristende. Samtidig kan det bli vanskeligere å stå imot fristelser når vi er slitne.
I en forskningsoversikt fra 2019 ble flere mulige mekanismer beskrevet, som knytter dårlig søvn til økt risiko for overvekt hos ungdom. De trakk særlig frem endringer i hjernens belønningssystem, svekket impulskontroll, redusert insulinfølsomhet og forskjøvne måltidstider. Studier tyder på at ungdom spiser mer søtsaker når søvnen begrenses.
Det betyr ikke at søvnmangel automatisk fører til vektøkning. Kroppsvekt påvirkes av mange forhold, og ungdom er dessuten i en periode der kroppen vokser og utvikler seg. Men søvnmangel kan gjøre det vanskeligere å ha gode matvaner.
Se for deg følgende hverdag:
Tenåringen sover for lite, våkner uten matlyst og hopper over frokosten. På vei til skolen blir det en energidrikk for å kvikne til. Utover skoledagen melder sulten og søtsuget seg. Kanskje frister en søt kaffedrikk med sirup og melkeskum, en brus eller noen søtsaker fra kantina. Det gir et raskt påfyll av energi, men lite av den næringen tarmbakteriene og kroppen trenger. Etter skolen er overskuddet lavt, og det blir mer fristende å bli sittende foran skjermen enn å komme seg ut og være aktiv. Når kvelden kommer, kan koffeinet fortsatt gjøre det vanskelig å sovne. Og neste morgen starter den samme onde sirkelen på nytt.
Dette handler ikke om mangel på viljestyrke. Det er flere biologiske og praktiske forhold som virker sammen. Derfor hjelper vi heller ikke ungdom godt nok ved bare å fortelle dem hva de ikke skal drikke. Vi må angripe rotårsaken og hjelpe dem med å få på plass de vanene som gjør at behovet for energidrikker blir mindre.
Hva har søvnmangel med blodsukker og insulin å gjøre?
Når vi spiser eller drikker noe med raske karbohydrater, brytes karbohydratene raskt ned til glukose, som tas opp i blodet. Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen får beskjed om å skille ut mer av hormonet insulin.
Tenk på insulin som en liten nøkkel som åpner en dør så sukkeret går fra blodet og inn i kroppens cellefabrikker, særlig i musklene, der det kan brukes som energi eller lagres til senere bruk.
Ved høye blodsukkertopper skyter gjerne denne mekanismen litt over mål, og blodsukkeret faller ganske raskt igjen og mer enn nødvendig. Da kan hjernen reagere på fallet og sikre ny blodsukkerstigning ved å gi kroppen økt søtsug. Da kan det friste med enda en brus, en søt kaffedrikk eller søtsaker fra kantina. Slik kan ungdom havne i en runddans av raske karbohydrater, svingende blodsukker og søtsug, særlig når de samtidig har sovet for lite.
Søvnmangel kan nemlig gjøre kroppens celler mindre følsomme for insulin. Når vi sover for lite, aktiveres kroppens stressystem, døgnrytmen forstyrres, og immunforsvaret kan øke produksjonen av betennelsesfremmende signalstoffer. Ved gjentatt søvnmangel kan dette bidra til en kronisk lavgradig inflammasjon, en slags vedvarende ulmebrann i kroppen som kan forstyrre insulinsignalene til cellene. Da trenger kroppen ofte mer insulin for å få samme mengde sukker ut av blodet og inn i cellefabrikkene. Dette kaller vi redusert insulinfølsomhet, og dersom tilstanden vedvarer, kan den bidra til utvikling av insulinresistens.
Hos ungdom er dette særlig interessant fordi puberteten i seg selv innebærer hormonelle endringer som midlertidig kan påvirke insulinfølsomheten. Det er derfor viktig å sikre gode søvnvaner gjennom tenårene.
Det betyr ikke at energidrikker alene gir insulinresistens eller diabetes. Men en livsstil preget av lite søvn, mye koffein og uregelmessige måltider kan være ugunstig for den metabolske helsen over tid.
Og nå blir sammenhengen med tarmhelsen ekstra interessant.
Søvn og tarmflora: En forbindelse vi først nå begynner å forstå
Vi har lenge visst at søvn er avgjørende for hjernens funksjon.
Men nyere forskning viser at søvnen også henger sammen med aktiviteten i tarmen og mikroorganismene som lever der. Tarmen er hjemmet til billioner av bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer. Sammen utgjør de tarmens mikrobiom.
Se for deg tarmen som et lite samfunn med milliarder av ivrige arbeidere. Her har ulike bakteriefamilier hver sine spesialoppgaver. Noen er eksperter på å fermentere plantefiber som vi ikke klarer å fordøye selv til kortkjedete fettsyrer, blant annet smørsyre, som gir energi til cellene i tarmveggen og holder tarmbarrieren sterk og tett. Noen bakterier holder uønskede mikrober i sjakk, mens andre samarbeider med immunforsvaret og hjelper det med å skille mellom venner og fiender. Andre produserer næringsstoffer av maten vi spiser, signalstoff og hormoner. De bidrar til å dempe unødvendige betennelsesreaksjoner og lager signalstoffer som sender signaler til alt av indre organer og til hjernen. Er rikere utvalg av mikrobefamilier er koplet til økt energifølelse, bedre hjernefunksjon, færre helseplager og bedre mental helse.
En systematisk forskningsoversikt publisert i Sleep Medicine Reviews i 2026 undersøkte 41 studier på mennesker for å kartlegge sammenhengen mellom søvn, døgnrytme og tarmmikrobiomet (Olson et al., 2026).
Forskerne fant at kort søvn, søvnforstyrrelser og uregelmessig døgnrytme kunne være forbundet med endringer i tarmfloraens sammensetning og funksjon.
Energidrikker kan forstyrre døgnrytmen, også hos tarmbakteriene
Visste du at også de små hjelperne våre i tarmen følger en døgnrytme? Kroppen styres av en indre biologisk klokke som forteller oss når vi skal være våkne og når vi trenger søvn. Men denne klokken gjør langt mer enn å styre søvnen. Den påvirker også fordøyelsen, hormonproduksjonen, blodsukkerreguleringen og immunforsvaret.
Tarmbakteriene har også sin egen arbeidsrytme, som påvirkes av når vi spiser, når vi sover og hvilke næringsstoffer vi gir dem. Se for deg tarmen som et lite samfunn der arbeidsoppgavene varierer gjennom døgnet. Når vi spiser, får bakteriene nye råvarer som de kan bryte ned og omdanne til nyttige stoffer. Når vi tar en lengre pause fra maten, endres arbeidsforholdene, og andre prosesser får større plass.
Men hva skjer når energidrikker begynner å forstyrre denne rytmen?
Se for deg tenåringen som starter skoledagen med en energidrikk fordi natten ble for kort. Utover dagen frister kanskje enda en koffeinholdig drikk for å holde konsentrasjonen oppe. Når kvelden kommer, kan koffeinet fortsatt blokkere hjernens naturlige søvnsignaler. Innsovningen trekker ut, søvnen blir kortere, og neste morgen begynner det hele på nytt.
Samtidig kan søvnmangelen påvirke matlysten og gjøre søte drikker og raske karbohydrater ekstra fristende. Kanskje blir frokosten droppet, lunsjen erstattet med noe søtt fra kantina, og dagens største måltid spises sent på kvelden. Da er det ikke bare søvnen som kommer i utakt. Også måltidsrytmen og tilgangen på næring til tarmbakteriene endres.
En systematisk forskningsoversikt fra 2026 viser at forstyrret søvn og døgnrytme henger sammen med endringer i tarmfloraens sammensetning og aktivitet (Olson et al., 2026). Forskerne undersøker hvordan slike endringer kan påvirke blant annet stoffskiftet, blodsukkerreguleringen og immunforsvarets evne til å holde betennelsesreaksjoner i balanse.
Vi vet ennå ikke om energidrikker direkte endrer tarmfloraen hos ungdom. Men vi vet at koffein kan forstyrre søvnen, og at søvn og døgnrytme henger sammen med tarmens mikrobielle økosystem. Det gjør det interessant å undersøke om hyppig energidrikkbruk også kan påvirke tarmhelsen indirekte, gjennom søvnmangel, forskjøvne måltider og mindre gunstige matvaner.
Og det fascinerende er at kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen går begge veier. Tarmbakteriene produserer nemlig stoffer som kan påvirke signalveier knyttet til stress, immunforsvar og søvn. Forskerne undersøker fortsatt hvor stor betydning dette har hos mennesker, men funnene minner oss om hvor tett sammenvevd søvnen, hjernen og tarmhelsen er.
En energidrikk kan altså gi hjernen en midlertidig følelse av ekstra energi, men dersom koffeinet samtidig forstyrrer nattesøvnen, kan ringvirkningene strekke seg langt utover neste morgens tretthet. Kanskje helt ned til bakteriesamfunnet i tarmen, der søvn og døgnrytme også ser ut til å spille en rolle.
Våken hjerne er ikke nødvendigvis en uthvilt hjerne
Det er også verdt å tenke over hva energidrikkene kan komme i stedet for. Når frokosten erstattes med koffein og sulten senere stilles med søte drikker eller raske mellommåltider, går ungdommen glipp av viktige næringsstoffer. Og dersom det blir mindre frukt, grønnsaker, fullkorn og belgvekster på tallerkenen, får også de nyttige tarmbakteriene mindre av fiberen de lever av.
Samtidig kan koffeinet lure ungdommen til å tro at hjernen fungerer bedre enn den egentlig gjør. For selv om en energidrikk kan skjerpe våkenheten en stund, kan den ikke erstatte søvnens viktige arbeid med læring, hukommelse og følelsesregulering.
Det blir litt av et paradoks: Tenåringen drikker energidrikk for å følge bedre med på skolen, men dersom koffeinet samtidig stjeler nattesøvn, kan det svekke nettopp de hjernefunksjonene ungdommen forsøker å forbedre (Sakkas et al., 2026).
7 enkle grep som kan gi ungdom mer energi
Det handler ikke om å gi ungdom dårlig samvittighet for energidrikken, men om å gjøre det enklere å velge vaner som gir kroppen det den faktisk trenger. Her er mine sju beste tips:
1. Finn årsaken til trettheten. Spør hvorfor energidrikken frister. Blir det for lite søvn, mye skjerm eller sene kvelder? Ungdom trenger vanligvis 8–10 timers søvn. Finn sammen ut hvordan det kan bli lettere å sikre seg nok søvn.
2. Gjør koffeinfrie alternativer fristende. Ha kaldt kullsyrevann med bær, sitronvann eller en perlende kombucha tilgjengelig. En smoothie med bær, litt honning og yoghurt er også et godt alternativ. Gjør det enkelt å velge bort energidrikken.
3. Gi hjernecellene og tarmbakteriene frokost. Prøv en kjøleskapsgrøt med revet eple og kanel, toppet med litt yoghurt og hakkede nøtter. En regnbueomelett med ristet grovbrød. Litt tacorester som en tacosalat. Plantefiber gir mat til gode tarmbakterier, mens syrnede meierivarer, revet ost og kombucha kan berike mangfoldet av gode bakteriehjelpere. Ingen matlyst om morgenen? Ta med frokosten til lunsj. Det går helt fint.
4. Pakk mat som holder sulten i sjakk. Grovt surdeigsbrød med ost, egg eller hummus, litt oppskåret frukt og grønnsaksstaver, litt rømmedip og en neve nøtter, gjør det enklere å stå imot søtsakene i kantina. Ha gjerne et mellommåltid av litt middagsrester klart til etter skolen.
5. Hjelp den biologiske klokken. Få dagslys i øyebunnen på vei til skolen (solbrillene får brukes som hårbøyle), og demp lys og skjermbruk om kvelden. Bruk briller mot blått skjermlys og ledlyspærer. Tilstreb regelmessige legge- og stå-opp-tider, slik at kroppen lettere finne søvnrytmen.
6. Finn bevegelse som gir glede. En gåtur med venner, dans, fotball, trampolinehopping, sykling eller styrketrening gir kroppen aktivitet og kan bidra til bedre søvn. Det viktigste er å finne noe ungdommen liker.
7. Ta vedvarende tretthet på alvor. Trenger tenåringen stadig koffein for å holde seg våken? Undersøk søvnvanene, men husk at tretthet også kan skyldes stress, skolepress, psykiske belastninger, jernmangel, lav blodprosent eller for lite mat og næring. Søvnproblemer som forsinket døgnrytme eller søvnapné kan også være årsaken. Ved langvarig tretthet bør fastlegen hjelpe med å finne ut hva som ligger bak.
Ekte overskudd kommer ikke fra en boks
Energidrikker kan gi en kortvarig følelse av ekstra energi, men de kan ikke erstatte søvn! Forskningen viser at ungdom som drikker energidrikker, oftere sover dårligere og har mindre gunstige matvaner. Søvnmangel kan igjen øke søtsuget, påvirke blodsukkerreguleringen og gjøre det vanskeligere å konsentrere seg. Nyere forskning tyder også på at søvn og døgnrytme henger sammen med tarmfloraens funksjon.
Derfor bør vi ikke bare spørre hvor mange energidrikker tenåringen drikker, men hvorfor behovet er der. Kanskje er det søvnen, måltidene eller hverdagsrytmen som trenger litt ekstra omtanke?
For ekte overskudd kommer ikke fra en boks. Det bygges gjennom god søvn, næringsrik mat, bevegelse og små hverdagsvaner som spiller på lag med både hjernen, tarmen og resten av kroppen.
Referanser
-
- Ajibo, C., Van Griethuysen, A., Visram, S., & Lake, A. A. (2024). Consumption of energy drinks by children and young people: A systematic review examining evidence of physical effects and consumer attitudes. Public Health, 227, 274–281.
- Dobrek, L. (2025). The review on adverse effects of energy drinks and their potential drug interactions. Nutrients, 17(15), 2435.
- Duraccio, K. M., Krietsch, K. N., Chardon, M. L., Van Dyk, T. R., & Beebe, D. W. (2019). Poor sleep and adolescent obesity risk: A narrative review of potential mechanisms. Adolescent Health, Medicine and Therapeutics, 10, 117–130.
- Olson, M., Withrow, D., Koelbel, M., Southworth, G., Phan, A., Wright, K. P., Jr., Whisner, C. M., & Petrov, M. E. (2026). What is the nature of sleep and circadian rhythm health on gastrointestinal microbiota? A systematic review of studies in humans. Sleep Medicine Reviews, 86, 102256.
- Ajibo, C., Van Griethuysen, A., Visram, S., & Lake, A. A. (2024). Consumption of energy drinks by children and young people: A systematic review examining evidence of physical effects and consumer attitudes. Public Health, 227, 274–281.