Mange tar medisiner hver dag - mot halsbrann, smerter, høyt kolesterol, depresjon eller diabetes. De brukes for å normalisere kolesterol og blodsukker, eller for å lindre plager. Flere slike medisiner anses så harmløse at de kan kjøpes over disk helt uten resept og legens råd. Tabletter kan kjøpes både på bensinstasjoner, på nett og i butikken, doseres og kombineres etter eget forgodtbefinnende. Nå viser imidlertid forskning at en rekke slike, helt vanlige legemidler kan svekke tarmbakteriefloraen. Dermed blir de ikke like harmløse lenger – de kan svekke kroppens egen evne til å beskytte seg mot betennelse, vektøkning og sykdom.
Sammendrag
|
Tarmfloraen – kroppens “indre apotek”
Tarmens bakterier, virus og sopper utgjør et eget økosystem som lager næringsstoffer, beskytter mot patogener og programmerer immunforsvaret.
Når dette samspillet forstyrres, oppstår dysbiose - en ubalanse som kan bidra til inflammasjon, insulinresistens, fedme, depresjon og autoimmunitet (Li et al., 2016).
Som lege, og spesialist i Klinisk Farmakologi og toksiologi, ser jeg med uro på hvor mange medisiner som bidrar til å svekke tarmbakteriefloraen og som dermed gjør både kroppen og hjernen mer sårbar for sykdom. Selv om mange legemidler enda ikke er testet for effekt på mikrobiomet før de godkjennes for salg, er det en hel rekke legemiddelgrupper som volder bekymring. Legemidler du gjerne kjøper reseptfritt, har liggende i veska og spiser ved behov, da du tror de er harmløse fordi man ikke behøver resept.
Forskerne kartla effekten av 1074 ulike legemidler (fordelt på 41 legemiddelklasser) på sammensetningen og funksjonen til menneskets tarmflora. De fant at 19 legemiddelgrupper var tydelig forbundet med endringer i tarmfloraens mangfold og metabolisme. Studien var den første store systematiske analysen som dokumenterte at mange reseptbelagte medisiner påvirker mikrobiomet negativt.
Legemidler vi vet kan skade tarmfloraen
1. Antibiotika - når de gode forsvinner sammen med de onde
Antibiotika er livreddende, men rammer også de gode bakteriene. Resultatet er redusert mangfold, økt forekomst av ugunstige bakteriefamilier (opportunister) og svekket immunforsvar (Vich Vila et al., 2020).
Visste du at etter bare én antibiotikakur kan mikrobiomet bruke måneder eller år på å gjenopprettes.
2. Protonpumpehemmere (PPI) - åpner døren for feil bakterier
Legemidler mot magesyre som omeprazol og esomeprazol hemmer kroppens første forsvarslinje. Syren i magesekken syrevasker maten og er en «syrelås» som skal beskytte resten av tarmsystemet mot ugunstige bakterier. Uten god magesyrevask, kan bakterier fra munnen vandre rett ned i tarmen (Vich Vila et al., 2020).
Tar du syresenkende medisiner så øker du risikoen for bakteriell overvekst, diaré, B12-mangel og infeksjoner.
3. NSAIDs – betennelsesdempende som svekker tarmveggen og gir betennelse
NSAIDs (som ibuprofen og naproksen) virker ved å hemme enzymene COX-1 og COX-2 (cyklooksygenaser) som danner prostaglandiner, og hemmer dermed kroppens egne betennelsessignaler, slike som gir smerte, feber og hevelse. Samtidig hemmer NSAIS de samme enzymenes stimulering av slimproduksjon og blodsirkulasjon i tarmveggen. Enzymer sentrale for cellefornyelse og vedlikehold av tarmbarrieren. NSAIDs gir dermed “lekk tarm” og kronisk lavgradig inflammasjon.
Samtidig endres miljøet i tarmen: mindre næring og oksygen til de gode bakteriene Lactobacillus og Bifidobacterium, og mer plass for ugunstige tarmbakteriefamilier som trives i en betent slimhinne.
Resultatet blir et klassisk bilde av NSAID-indusert dysbiose: lekk tarm, redusert bakteriemangfold, og økt inflammasjon i både tarm og kropp (Currò, 2018).
4. Avføringsmidler – kan svekke tarmen
Osmotiske midler som laktulose (Duphalac) og makrogol (Movicol, Laxabon) virker ved å trekke vann inn i tarmen. Ved langvarig bruk kan de redusere produksjonen av kortkjedede fettsyrer, svekke tarmbarrieren og endre bakteriefloraen - særlig balansen mellom Bacteroides og Bifidobacterium (Vich Vila et al., 2020). (Vich Vila et al., 2020).
5. P-piller – en mulig trigger for betennelse i tarmen
Langvarig bruk av p-piller ser ut til å kunne øke risikoen for inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. I en stor prospektiv studie med over 230 000 kvinner fant forskerne at bruk av kombinasjonspiller med østrogen og gestagen var forbundet med økt forekomst av IBD – og risikoen økte med antall år i bruk (Khalili et al., 2013).
P-piller ser ut til å påvirke tarmens immunbalanse og barrierefunksjon, samt endre sammensetningen av tarmfloraen.
6. Statiner - kan svekke gode bakterier
Studier viser at kolesterolsenkende medisiner, slik som statiner, kan minske Akkermansia muciniphila, en nøkkelfamilie for en sunn tarmbarriere, og samtidig øke de dårlige tarmbakterier (Jackson et al., 2018).
Visste du at statiner dermed kan svekke tarmslimhinnen og gi inflammasjon?
7. Psykofarmaka – de kan endre tarm-hjerne-aksen
Antipsykotika som Olanzapin og Risperidon endrer balansen mellom Firmicutes og Bacteroidetes, et mønster som er koblet til både vektøkning og insulinresistens (Kraeuter et al., 2020).
Forskning på dyr viser at vektøkningen kan overføres via avføring, et tydelig tegn på mikrobiomets rolle i stoffskiftet.
8. Antivirale og immunmodulerende legemidler
Noen antivirale midler som tenofovir kan faktisk hjelpe tarmfloraen å hente seg inn etter infeksjoner (Long et al., 2024), mens andre immundempende midler som kortison og tacrolimus kan svekke tarmbarrieren og øke risikoen for lekk tarm (Li et al., 2023).
Tarmens mikrober reagerer ulikt avhengig av medikament og dose, men de påvirkes alltid.
9. Antidiabetika - metformin: en todelt historie
Metformin kan endre tarmfloraen i positiv retning hos mange, blant annet ved å øke Akkermansia muciniphila og Faecalibacterium prausnitzii, bakterier som reduserer inflammasjon (Cheng et al., 2024).
Et eksempel på hvordan medisiner kan virke via tarmen - ikke bare i blodet. En ny medisinsk virkelighet
I dag vet vi at mikrobiomet både påvirker hvordan medisiner virker og hvordan kroppen tar dem opp og tåler dem. Tarmbakterier kan aktivere, deaktivere eller toksifisere legemidler før de tas opp i blodet (Noh et al., 2017; Li et al., 2016).
Fremtidens medisin vil derfor måtte ta hensyn til pharmacomicrobiomics - samspillet mellom mikrobiom og medikament (Zeng et al., 2021; Algavi & Borenstein, 2023). Et felt der det finnes mye forskning, men hvor innsikten i liten grad har nådd fastleger på en måte som gjør dem istand til å guide sine pasienter. Det er forståelig, da mye av legemiddel-kunnskapen til fastlegekorpset fremdeles kommer fra legemiddelindustrien selv.
6 råd for en robust tarm - når du må bruke slike medisiner
Når helsetilstanden krever bruk av slike legemidler, er det forholdsregler du kan ta.
- Spis mye fiber og planter
Gi de gode bakteriene næring: grønnsaker i korsblomstfamilien, fargerike bær, extra virgine olivenolje, klaret smør (ghee), beinkraft, bløtlagte frø, rå kakao, grønn te og andre råvarer kjent for å styrke gode tarmbakteriefamilier og deres vedlikehold av tarmen. - Tilfør naturlige probiotika (et rikt utvalg gode melkesyrebakterier)
Ekte sauerkraut, yoghurt av kokosmelk, kimchi, spekemat uten nitritt og modne oster av sau, geit og bøffel. - Bruk medisiner klokt og kortvarig
Spør legen om alternativer, laveste effektive dose eller pauser ved langtidsbruk. - Sikre deg nok dyp søvn, gjør enkle avstressende pusteøvelser
Tarmslimhinnen trenger at du sover nok, slik at den får god nok tid til reparasjon og vedlikehold. Tarmfloraen reagerer også negativt på stress, ikke bare på hva du spiser. - Vær i aktivitet noen minutter hver time og 30 minutter med moderat aktivitet per dag. Du behøver ikke trene hardt, kroppsarbeid teller slik som husarbeid, plenklippung, snømåking og snekkerarbeid. Sikre deg noen tunge løft, eller tren også styrke. Muskler i aktivitet lager betennelsesdempende medisin (myokiner)
- Ved langvarig behandling
Diskuter bruk av probiotika eller prebiotika sammen med legen din. Og få legen til å vurdere muligheten for å bytte til legemidler tarmfloraen kan tolerere litt bedre.
Moderne legemidler kan være nødvendige og livreddende, og jeg vil på ingen måte skape frykt for legemiddelbruk når den er nødvendig. Jeg er imidlertid opptatt av at vi alle får innsikt i hva ugunstig pillebruk kan lede til, og jeg vil vi skal ha laveste effektive dose av tryggest mulige legemidler, i kortest mulige periode som mål. Jeg erfarer at anti-inflammatorisk mat og livsstil kan lindre en hel rekke kroniske helseplager og lidelser i seg selv – minimere behov for medisiner mot alt av plager og lidelser koplet til inflammasjon.
Vi må ikke bare tenke symptomlindring, men å bidra til friskere dager og et lengre liv ved å angripe rotårsaken til sykdom. Jeg vil vi i større grad skal bruke medisiner med respekt for kroppens økosystem. For når tarmen mister mangfoldet sitt, svekkes kroppens egen evne til reparasjon, vedlikehold og tilfriskning. Da kan livsstilsrelaterte lidelser bli kroniske og stjele livskvalitet og leveår. Tenker vi helhetlig – kan denne utviklingen snus.
Referanser
- Vich Vila, A., Collij, V., Sanna, S., Sinha, T., Imhann, F., Bourgonje, A. R., ... & Weersma, R. K. (2020). Impact of commonly used drugs on the composition and metabolic function of the gut microbiota. Nature communications, 11(1), 362.
- Kraeuter, A. K., Phillips, R., & Sarnyai, Z. (2020). The gut microbiome in psychosis from mice to men: a systematic review of preclinical and clinical studies. Frontiers in psychiatry, 11, 799.
- Madsen, M. S. A., Holm, J. B., Pallejà, A., Wismann, P., Fabricius, K., Rigbolt, K., ... & Hansen, H. H. (2019). Metabolic and gut microbiome changes following GLP-1 or dual GLP-1/GLP-2 receptor agonist treatment in diet-induced obese mice. Scientific reports, 9(1), 15582.
- Cheng, M., Jia, X., Ren, L., Chen, S., Wang, W., Wang, J., & Cong, B. (2024). Region-Specific Effects of Metformin on Gut Microbiome and Metabolome in High-Fat Diet-Induced Type 2 Diabetes Mouse Model.International Journal of Molecular Sciences, 25(13), 7250.
- Li, S. Q., Shen, Y., Zhang, J., Weng, C. Z., Wu, S. D., & Jiang, W. (2023). Immune modulation of gut microbiota and its metabolites in chronic hepatitis B. Frontiers in Microbiology, 14, 1285556.
- Long, J., Saw, M., Zhang, P., Wang, L., Li, L., Ren, H., ... & Wang, B. (2024). Role of tenofovir dipivoxil in gut microbiota recovery from HBV-infection induced dysbiosis. BMC microbiology, 24(1), 359.
- Jackson, M. A., Verdi, S., Maxan, M. E., Shin, C. M., Zierer, J., Bowyer, R. C., ... & Steves, C. J. (2018). Gut microbiota associations with common diseases and prescription medications in a population-based cohort. Nature communications, 9(1), 2655.
- Currò, D. (2018). The role of gut microbiota in the modulation of drug action: a focus on some clinically significant issues. Expert Review of Clinical Pharmacology, 11(2), 171-183.
- Zeng, X., Yang, X., Fan, J., Tan, Y., Ju, L., Shen, W., ... & Chen, Y. Z. (2021). MASI: microbiota—active substance interactions database. Nucleic Acids Research, 49(D1), D776-D782.
- Algavi, Y. M., & Borenstein, E. (2023). A data-driven approach for predicting the impact of drugs on the human microbiome. Nature Communications, 14(1), 3614.
- Wilkinson, E. M., Ilhan, Z. E., & Herbst-Kralovetz, M. M. (2018). Microbiota–drug interactions: Impact on metabolism and efficacy of therapeutics. Maturitas, 112, 53-63.
- Noh, K., Kang, Y. R., Nepal, M. R., Shakya, R., Kang, M. J., Kang, W., ... & Jeong, T. C. (2017). Impact of gut microbiota on drug metabolism: an update for safe and effective use of drugs. Archives of Pharmacal Research, 40(12), 1345-1355.
- Li, H., He, J., & Jia, W. (2016). The influence of gut microbiota on drug metabolism and toxicity. Expert opinion on drug metabolism & toxicology, 12(1), 31-40.
- Khalili, H., Higuchi, L. M., Ananthakrishnan, A. N., Richter, J. M., Feskanich, D., Fuchs, C. S., & Chan, A. T. (2013). Oral contraceptives, reproductive factors and risk of inflammatory bowel disease. Gut, 62(8), 1153-1159.