Fra mitokondrier og ATP til hud, nærsynthet, smerter, restitusjon og klinisk behandling
For den som faktisk er interessert i hva forskningen viser om rødt og nærinfrarødt lys, finnes det etter hvert mye å fordype seg i.
Fotobiomodulering, photobiomodulation (PBM), er slett ikke et forskningsfelt som bare eksisterer i biohackingmiljøer eller hos produsenter av rødlysutstyr. Det studeres ved etablerte universiteter, medisinske forskningssentre og universitetssykehus som Harvard Medical School og Massachusetts General Hospital, University College London (UCL), University of Melbourne, University of Birmingham og NHS, Université Grenoble Alpes og Clinatec.
Enda mer interessant er det at britiske NICE, National Institute for Health and Care Excellence, har egne evidensbaserte anbefalinger for low-level laser/PBM. NICE er et offentlig britisk fagorgan som systematisk vurderer dokumentasjonen for medisinske behandlinger og helseteknologi. NICE-vurderinger har i mange år vært viktige internasjonale kunnskapsgrunnlag også for utvikling av kliniske retningslinjer i Norge.
NICE konkluderer med at dokumentasjonen ikke viser vesentlige sikkerhetsproblemer, og at dokumentasjonen på effekt er tilstrekkelig i kvalitet og mengde til at behandlingen kan anbefales. NICE beskriver behandlingen som rødt eller nærinfrarødt lys med mål om å fremme tilheling, redusere inflammasjon og øke cellemetabolismen.
Det betyr selvfølgelig ikke at rødlys virker mot alt, eller at alle rødlysapparater har dokumentert effekt. Men det viser at fotobiomodulering ikke med rimelighet kan avskrives som et useriøst wellnessfenomen eller placebo.
Man bør heller spørre seg: Hva skjer egentlig når rødt og nærinfrarødt lys treffer cellene våre? Hva skjer i mitokondriene? Kan produksjonen av ATP, cellenes energipakker, påvirkes? Og kan slike biologiske effekter omsettes til målbare helsegevinster hos mennesker?
Denne artikkelen er skrevet for deg som ønsker å gå forbi hån, skittkasting og bastante påstander og som heller ønsker innsikt i hva forskning faktisk kan vise.
Hva er fotobiomodulering?
Fotobiomodulering betyr enkelt forklart at lys brukes til å påvirke biologiske prosesser.
Vanligvis brukes rødt lys og nærinfrarødt lys (NIR, near infrared). Tidligere ble betegnelser som low-level laser therapy og low-level light therapy – LLLT – mye brukt.
PBM er ikke først og fremst en varmebehandling. Bestemte bølgelengder og doser brukes for å påvirke biologisk aktivitet i cellene. Og dette er avgjørende:
«Rødlys» er ikke én behandling.
Resultatet påvirkes av bølgelengde, hvor mye lysenergi som treffer vevet (irradians), samlet energidose (fluence), behandlingstid, avstand, behandlingsareal, vevstype og den biologiske tilstanden i vevet.
Mer lys er derfor ikke nødvendigvis bedre.
Mitokondriene, cellenes forbrenningsovner
En sentral del av PBM-forskningen handler om mitokondriene.
Mitokondriene omdanner energi fra næringsstoffene vi spiser til ATP (adenosintrifosfat), cellenes energipakker. ATP trengs blant annet for muskelarbeid, nervesignaler, produksjon av proteiner, vedlikehold og reparasjon.
Mitokondriene deltar også i regulering av inflammasjon, oksidativt stress, kalsiumbalanse og celledød.
Et av de mest profilerte forskningsmiljøene på medisinsk bruk av lys har vært Wellman Center for Photomedicine ved Massachusetts General Hospital, tilknyttet Harvard Medical School.
Michael Hamblin og kolleger har vært sentrale i kartleggingen av hvordan rødt og nærinfrarødt lys kan påvirke mitokondrienes funksjon.
Lyset kan påvirke cytokrom c-oksidase (CCO), et enzym i mitokondrienes elektrontransportkjede. Forskningen beskriver påvirkning av elektrontransporten, mitokondrienes membranpotensial og selve ATP-produksjonen.
Men bildet er større enn ATP alene. PBM kan også påvirke nitrogenoksid (NO), reaktive oksygenforbindelser (ROS), kalsium og flere signalveier som igjen kan påvirke inflammasjon, genaktivitet og cellenes reparasjonsprosesser.
En stor gjennomgang i Journal of Translational Medicine i 2025 beskriver nettopp PBM som et nettverk av mitokondriell bioenergetikk, redokssignalering, nitrogenoksid, cytokiner og cellulære signalveier.
Friske og stressede celler kan reagere forskjellig
En spennende studie fra 2025 ble utført av forskere fra blant annet Université Grenoble Alpes, Clinatec, UCL Institute of Ophthalmology og University of Turin.
Forskerne undersøkte nervecellelignende celler og astrocytter (støtteceller i hjernen) både i normal tilstand og etter kjemisk stress.
Rødt og nærinfrarødt lys på 660 og 850 nm ga liten endring i såkalt ultra-svak fotonutstråling (ultra-weak photon emission) i friske hvilende celler, men tydeligere respons under enkelte former for cellestress. Studien dokumenterer ikke at rødlys «normaliserer syke celler», og dette var laboratorieforskning, ikke behandling av mennesker. Men studien peker mot et viktig prinsipp:
Cellens biologiske utgangstilstand kan påvirke hvordan den responderer på lys.
Det kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor PBM kan gi ulike resultater i forskjellige biologiske situasjoner.
Cellenes små «budpakker»
Et annet spennende forskningsspor kommer fra Taipei Medical University.
I 2024 studerte forskere mesenkymale stamceller (menneskelige stamceller fra blant annet fett- og bindevev som kan delta i vevsreparasjon og cellekommunikasjon) og utsatte dem for 830 nm nærinfrarødt lys.
Ved en bestemt dose, 5 J/cm², fant de både bedret cellelevedyktighet og bevegelse (migrasjon). Konsentrasjonen av ekstracellulære vesikler økte også hele 6,25 ganger sammenlignet med ubehandlede celler. Ekstracellulære vesikler er små membraninnpakkede «budpakker» som cellene sender mellom seg. De kan inneholde blant annet proteiner, fettstoffer og RNA og er en kjent form for biologisk kommunikasjon.
Dette er fortsatt laboratorieforskning. Men det gir en mulig mekanisme forskerne nå kan undersøke videre når de forsøker å forstå hvordan lokal lysbehandling eventuelt kan utløse signaler andre steder i kroppen.
Rødt og nærinfrarødt lys finnes også i sollys
Rødt og nærinfrarødt lys er naturlige deler av sollysets spektrum.
En humanstudie publisert i Scientific Reports i 2025 av forskere fra UCL Institute of Ophthalmology og City St George’s, University of London viste at infrarøde bølgelengder fra naturlig sollys faktisk kunne måles etter at lyset hadde passert gjennom menneskets brystkasse.
Forskerne eksponerte deretter kroppen for 830–860 nm nærinfrarødt lys i 15 minutter. Enkelte mål på synsfunksjon ble bedre 24 timer senere, også hos deltagere hvor hodet var fysisk skjermet fra lyset under behandlingen.
Det er en liten studie som må gjennomføres igjen og med enda flere testpersoner kanskje. Men den reiser et spennende spørsmål: Kan lokal PBM sette i gang biologiske signaler som påvirker andre deler av kroppen?
Øyet - et ekstremt energikrevende organ
Netthinnen er et av kroppens mest energikrevende vev og cellene der har derfor svært mange mitokondrier. Det gjør øyet særlig interessant når man studerer forholdet mellom lys, mitokondrier og cellefunksjon.
Og de siste årene har det kommet oppsiktsvekkende kliniske studier på repeated low-level red-light therapy (RLRL) ved blant annet nærsynthet hos barn.
Ved nærsynthet blir øyeeplet gradvis for langt, og jo mer det forlenges, desto mer kan nærsyntheten forverres.
I en randomisert multisenterstudie med 264 barn bremset rødlysbehandling denne lengdeveksten tydelig. Etter ett år hadde øyeeplet økt 0,13 mm i rødlysgruppen mot 0,38 mm i kontrollgruppen. Samtidig utviklet barna mindre nærsynthet: −0,20 mot −0,79 dioptrier.
En metaanalyse fra 2026 med 28 randomiserte studier og 3573 barn fant samme mønster: omtrent 0,30 mm mindre lengdevekst av øyet og 0,68 dioptrier mindre utvikling av nærsynthet etter 12 måneder.
Resultatene tyder altså på at bestemte rødlysprotokoller kan bremse selve veksten i øyeeplet som driver nærsyntheten. Dette gjelder spesifikke medisinske øyeprotokoller med kontrollerte doser og bølgelengder - ikke vanlige rødlysapparater rettet mot øynene.
Kan rødt lys påvirke blodsukkeret?
En randomisert klinisk studie fra UCL Institute of Ophthalmology og City, University of London undersøkte i 2024 om rødt lys kunne påvirke glukosemetabolismen hos mennesker.
Totalt 30 friske deltagere ble fordelt mellom en behandlingsgruppe og en placebogruppe. Behandlingsgruppen fikk 670 nm rødt lys mot ryggen i 15 minutter før en glukosebelastning.
Resultatene var tydelige: Forskerne målte 7,3 % lavere samlet blodsukkerbelastning gjennom testperioden og hele 27,7 % mindre økning i blodsukkeret fra utgangsnivået sammenlignet med placebo
Det interessante er at lyset altså ble gitt mot kroppen, mens effekten ble målt som en endring i kroppens glukosehåndtering. Forskerne kopler dette til at rødt lys kan påvirke mitokondrienes energiproduksjon (ATP) og cellenes forbruk av glukose.
Studien ble gjort på friske personer og undersøkte ikke diabetesbehandling, men resultatene gir et tydelig og spennende signal.
Hud, kollagen og rynker
Hud er kanskje området folk flest forbinder med rødlysterapi. Også her finnes det kontrollerte kliniske studier.
En randomisert studie fra 2023 inkluderte 137 kvinner mellom 40 og 65 år. Etter ti behandlinger med 660 nm rødt lys, var volumet av rynker rundt øynene redusert med hele 31,6 prosent.
Forskerne fant derimot ikke forbedring i alle mål på hudkvalitet. Det viser hvor viktig det er å være presis: en behandling kan påvirke enkelte egenskaper uten å påvirke andre.
En annen studie ga 630 ± 10 nm rødt lys i 12 minutter to ganger ukentlig gjennom tre måneder. Forskerne rapporterte forbedringer i blant annet rynkedybde, tetthet i lærhuden, hudens fasthet og elastisitet. Denne studien var liten (20 deltagere) og hadde kommersielle bindinger til Dior og Lucibel. Det må tas med når resultatene vurderes.
I 2025 kom også en randomisert, dobbeltblind, sham-kontrollert studie med 95 kvinner. Sham-kontrollert, betyr at kontrollgruppen fikk en liksombehandling som så ut som den ekte behandlingen, men uten den aktive lysdosen. Den kliniske rynkeskalaen viste ingen tydelig forskjell, men en blindet digital bildeanalyse fant forbedring i rynkemål.
Bestemte rødlysprotokoller har altså gitt målbare forbedringer i enkelte hud- og rynkeparametere i kontrollerte kliniske studier.
Muskler, smerter og fibromyalgi
En metaanalyse fra 2024 samlet 34 randomiserte studier av PBM før fysisk aktivitet. Forskerne fant blant annet forbedringer i muskelutholdenhet og enkelte mål på restitusjon.
Også ved fibromyalgi finnes interessante data.
I 2026 ble det publisert en systematisk oversikt over syv randomiserte kontrollerte studier. Seks rapporterte betydelig smertereduksjoner. Det ble også sett forbedringer i livskvalitet og i enkelte studier bedret søvn og psykisk velvære.
Studiene brukte imidlertid svært forskjellige bølgelengder, doser og protokoller. Forskerne mente derfor at resultatene ikke kunne slås sammen i én metaanalyse. Forskernes konklusjonen var at PBM fremstår som en lovende tilleggsbehandling ved fibromyalgi, men at de ønsker større og mer standardiserte studier.
Hva sier den samlede forskningen?
I 2025 publiserte Son og medarbeidere en omfattende umbrella review, altså en analyse av eksisterende metaanalyser.
Forskerne inkluderte 15 metaanalyser, 204 randomiserte kliniske studier og mer enn 9000 deltagere, fordelt på 35 forskjellige helseutfall.
Tolv av de 35 utfallene viste statistisk signifikante resultater.
For noen utfall ble evidenssikkerheten vurdert som moderat, blant annet for smerte ved burning mouth syndrome, funksjonsnedsettelse ved kneartrose, utmattelse (fatigue) ved fibromyalgi, hårtetthet ved androgenetisk hårtap og enkelte mål på kognitiv funksjon.
Men ingen av de 35 utfallene hadde høy evidenssikkerhet.
For mange områder var dokumentasjonen lav eller svært lav, blant annet på grunn av små studier og stor variasjon i behandlingsprotokollene.
Dette er kanskje den beste korte oppsummeringen av PBM-feltet:
Rødlys virker. Biologien er reell. Kliniske effekter er dokumentert. Men dokumentasjonen er betydelig sterkere for noen indikasjoner og protokoller enn for andre.
Når PBM blir klinisk behandling
Det tydeligste eksemplet er oral mukositt, smertefull betennelse og sårdannelse i munnen som kan oppstå ved cellegift og strålebehandling.
Den internasjonale faggruppen MASCC/ISOO har utarbeidet evidensbaserte kliniske anbefalinger med konkrete PBM-protokoller ved kreftbehandling.
Ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center brukes PBM blant annet ved oral mukositt, strålefibrose og for å fremme sårtilheling.
Ved Guy’s and St Thomas’ NHS Foundation Trust brukes PBM ved enkelte akutte og kroniske komplikasjoner etter strålebehandling av hode og hals. NHS forklarer selv behandlingen populærvitenskapelig ved å beskrive mitokondriene som cellenes «batterier» og at PBM kan støtte mitokondriefunksjon og dermed cellenes energitilgang og tilheling.
Så virker rødlys, eller er det placebo?
Det mest vitenskapelig presise svaret er:
Bestemte former for rødlys (PBM) har dokumenterte biologiske og kliniske effekter. Men resultatet avhenger av hva som behandles, hvilken bølgelengde og dose som brukes og hvilken protokoll man følger.
Vi har i dag solid biologisk forskning på mitokondrier og cellulær signalering, mer enn 200 randomiserte studier samlet i metaanalyser, kliniske retningslinjer ved enkelte indikasjoner, interessante resultater ved nærsynthet hos barn og kliniske studier innen hud, smerte, fibromyalgi, kneartrose, hårtap, muskelarbeid og andre områder.
Samtidig mangler vi standardisering og langtidsdata på flere felt. Helkropps-PBM er mindre undersøkt enn lokale behandlinger.
Når forskere ved Harvard Medical School, Massachusetts General Hospital, UCL, University of Melbourne, Clinatec, University of Birmingham, NHS og en rekke andre universitetssykehus arbeider med fotobiomodulering, mitokondrier og lysbiologi, er det vanskelig å hevde at selve fagfeltet er useriøst.
Dokumentasjonen viser både imponerende resultater og klare begrensninger.
Vi har kliniske retningslinjer for flere klart definerte anvendelsesområder.
Samtidig må vi være åpne om hva vi ennå ikke vet.
Det er slik god forskning fungerer.
Fotobiomodulering er ikke en mirakelkur. Men det er et seriøst og raskt voksende biomedisinsk forskningsfelt som fortjener å diskuteres med nysgjerrighet, kritisk sans og respekt for data - ikke med hån, skittkasting og ufine personkarakteristikker.
PS! Jeg blir glad om du deler min artikkel med familie og venner som kanskje også vil lære litt mer om hva forskningen faktisk viser
Referanser
- Bragato, E. F., Paisano, A. F., Pavani, C., Motta, L. J., Varellis, M. L. Z., Chiedde, M., ... & Fernandes, K. P. S. (2025). Role of photobiomodulation application frequency in facial rejuvenation: randomized, sham-controlled, double-blind, clinical trial. Lasers in Medical Science, 40(1), 170.
- Chang, C. Y., Aviña, A. E., Chang, C. J., Lu, L. S., Chong, Y. Y., Ho, T. Y., & Yang, T. S. (2024). Exploring the biphasic dose-response effects of photobiomodulation on the viability, migration, and extracellular vesicle secretion of human adipose mesenchymal stem cells. Journal of Photochemistry and Photobiology B: Biology, 256, 112940.
- Chen, Y., Xiong, R., Yang, S., Zhu, Z., Li, H., Xiang, K., ... & He, M. (2024). Safety of repeated low-level red-light therapy for myopia: a systematic review. Asia-Pacific Journal of Ophthalmology, 13(6), 100124.
- Couturaud, V., Le Fur, M., Pelletier, M., & Granotier, F. (2023). Reverse skin aging signs by red light photobiomodulation. Skin Research and Technology, 29(7), e13391.
- De Freitas, L. F., & Hamblin, M. R. (2016). Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of selected topics in quantum electronics, 22(3), 348-364.
- Dong, J., Zhu, Z., Xu, H., & He, M. (2023). Myopia control effect of repeated low-level red-light therapy in Chinese children: a randomized, double-blind, controlled clinical trial. Ophthalmology, 130(2), 198-204.
- Elad, S., Cheng, K. K. F., Lalla, R. V., Yarom, N., Hong, C., Logan, R. M., ... & Zur, E. (2020). MASCC/ISOO clinical practice guidelines for the management of mucositis secondary to cancer therapy. Cancer, 126(19), 4423-4431.
- Fitzmaurice, B. C., Heneghan, N. R., Rayen, A. T., Grenfell, R. L., & Soundy, A. A. (2023). Whole-body photobiomodulation therapy for fibromyalgia: a feasibility trial. Behavioral Sciences, 13(9), 717.
- Hamblin, M. R. (2018). Mechanisms and mitochondrial redox signaling in photobiomodulation. Photochemistry and photobiology, 94(2), 199-212.
- Hoh Kam, J., Clément, R., Cantat-Moltrecht, T., Billères, M., & Mitrofanis, J. (2025). Red and near-infrared light treatment can change the intensity of biophoton emissions in cell culture. Scientific Reports, 15(1), 38541.
- Jeffery, G., Fosbury, R., Barrett, E., Hogg, C., Carmona, M. R., & Powner, M. B. (2025). Longer wavelengths in sunlight pass through the human body and have a systemic impact which improves vision. Scientific reports, 15(1), 24435.
- Jiang, Y., Zhu, Z., Tan, X., Kong, X., Zhong, H., Zhang, J., ... & He, M. (2022). Effect of repeated low-level red-light therapy for myopia control in children: a multicenter randomized controlled trial. Ophthalmology, 129(5), 509-519.
- Li, B. M., Qiu, D. Y., Ni, P. S., Wang, Z. Z., Duan, R., Yang, L., ... & Li, F. H. (2024). Can pre-exercise photobiomodulation improve muscle endurance and promote recovery from muscle strength and injuries in people with different activity levels? A meta-analysis of randomized controlled trials. Lasers in Medical Science, 39(1), 132.
- Lin, L. Y., Hsu, C. H., Su, H., Sun, J. W., Wu, J. S., Jeng, W. J., ... & Lin, S. H. (2026). Duration‐Dependent Efficacy and Clinical Safety of Repeated Low‐Level Red‐Light Therapy for Paediatric Myopia: A Systematic Review and Meta‐Analysis. Clinical & Experimental Ophthalmology.
- Mota, L. R., Duarte, I. D. S., Galache, T. R., Pretti, K. M. D. S., Neto, O. C., Motta, L. J., ... & Pavani, C. (2023). Photobiomodulation reduces periocular wrinkle volume by 30%: a randomized controlled trial. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 41(2), 48-56.
- National Institute for Health and Care Excellence. (2018). Low-level laser therapy for preventing or treating oral mucositis caused by radiotherapy or chemotherapy (Interventional Procedures Guidance No. 615; now HealthTech Guidance HTG472). NICE
- Navarro-Ledesma, S., Carroll, J., Burton, P., & Ana, G. M. (2023). Short-term effects of whole-body photobiomodulation on pain, quality of life and psychological factors in a population suffering from fibromyalgia: a triple-blinded randomised clinical trial. Pain and Therapy, 12(1), 225-239.
- Oliveira, S., Andrade, R., Valente, C., Espregueira-Mendes, J., Silva, F. S., Hinckel, B. B., ... & Leal, A. (2024). Effectiveness of photobiomodulation in reducing pain and disability in patients with knee osteoarthritis: a systematic review with meta-analysis. Physical therapy, 104(8), pzae073.
- Powner, M. B., & Jeffery, G. (2024). Light stimulation of mitochondria reduces blood glucose levels. Journal of biophotonics, 17(5), e202300521.
- Shivappa, P., Basha, S., Biswas, S., Prabhu, V., Prabhu, S. S., Pai, A. R., & Mahato, K. K. (2025). From light to healing: photobiomodulation therapy in medical disciplines. Journal of translational medicine, 23(1), 1430.
- Son, Y., Lee, H., Yu, S., Kim, H. J., Park, J., Woo, S., ... & Yon, D. K. (2025). Effects of photobiomodulation on multiple health outcomes: an umbrella review of randomized clinical trials. Systematic Reviews, 14(1), 160.
- GA, S., Maiya, G. A., Shetty, S., Abrahamse, H., Kadavigere, R., Bhat N, S., & KN, S. (2026). Effect of photobiomodulation on pain and quality of life in fibromyalgia syndrome: a systematic review. Lasers in Medical Science, 41(1), 125.
- Zadik, Y., Arany, P. R., Fregnani, E. R., Bossi, P., Antunes, H. S., Bensadoun, R. J., ... & Mucositis Study Group of the Multinational Association of Supportive Care in Cancer/International Society of Oral Oncology (MASCC/ISOO). (2019). Systematic review of photobiomodulation for the management of oral mucositis in cancer patients and clinical practice guidelines. Supportive Care in Cancer, 27(10), 3969-3983.
- Zhu, Q., Cao, X., Zhang, Y., Zhou, Y., Zhang, J., Zhang, X., ... & Xue, L. (2023). Repeated low-level red-light therapy for controlling onset and progression of myopia-a review. International journal of medical sciences, 20(10), 1363.
Kliniske institusjonskilder
- Guy’s and St Thomas’ NHS Foundation Trust. (2025). Photo-biomodulation therapy to manage radiotherapy side effects. https://www.guysandstthomas.nhs.uk/health-information/photo-biomodulation-therapy-manage-radiotherapy-side-effects
- Memorial Sloan Kettering Cancer Center. (2025, May 16). About your photobiomodulation therapy. https://www.mskcc.org/cancer-care/patient-education/about-your-photobiomodulation-therapy?
- National Institute for Health and Care Excellence. (2018). Low-level laser therapy for preventing or treating oral mucositis caused by radiotherapy or chemotherapy (Interventional Procedures Guidance No. 615; now HealthTech Guidance HTG472). NICE. https://www.nice.org.uk/guidance/htg472?