Vår og sommer er høysesong for delikatessen asparges (Asparagus racemosus), en staude tilhørende liljefamilien. Vi er vant til å rulle skinke omkring forvellet asparges og dampe asparges som tilbehør til ekstra flotte retter, men vi er ikke vant til asparges i hverdagsmaten.
Det kan vi imidlertid ha godt av å bli vant med, og ikke bare fordi det smaker så nydelig. Grønnfargede grønnsaker går det nesten ikke an å få for mye av, blant annet i forhold til din hjertehelse. Asparges inneholder en fantastisk kombinasjon av B-vitaminer, mineraler, vitaminer, fiber og plantestoffer. En gruppe plantestoffer du finner i asparges kalles saponiner. De har betennelsesdempende og blodtrykkssenkende effekt og de bedrer i tillegg din blodsukkerregulering og fettsyreprofil. Snakk om gavepakke for hjertet!
Les også: Topp 10 mattips for hjertet
Asparges inneholder fiberet inulin – som passerer ufordøyet gjennom tynntarmen og er fantastisk god mat for dine snille tarmbakteriehjelpere. En styrket hær av hjelpsomme tarmbakterier hjelper deg til å smøre din tarmslimhinne, bedre opptaket av viktige byggeklosser fra maten og programmere immunforsvaret. En god programmering av immunforsvaret forebygger allergiplager og holder nivået av irriterende betennelsesstoffer i blodbanen nede. Nok en gavepakke for hjerte-karsystemet at sunne fettsyrer kan reise trygt i blodbanen uten å bli oksidert og avleiret i blodåreveggen av irriterende betennelsesstoffer de ellers møter på undervegs. Sesongens asparges må vel være verdens beste hjertemedisin!
La ikke en relativt høy kilopris blende deg. Bytter du ut noe kjøtt mot mer asparges vil kiloprisen for din middagsrett bli absoutt overkommelig.
Fiberrik asparges inneholder en rekke farge-og smaksstoff med betydelig helsekraft, noe som utnyttes i østens medisin.
TIPS til ulike måter å bruke asparges på
- kalde asparges i salaten
- dampet asparges som tilbehør til kjøtt og fisk
- dampet asparges med litt olivenolje, parmesan og timian i pastaretter
- asparges i pai
Etter høsting ligger stilkene og puster i hyllene og forbruker oksygen fra lufta når de bryter ned sukker og stivelse til karbondioksyd. Prosessen er fem ganger raskere i asparges enn i poteter og løk som lagres. Asparges bør derfor spises ferskest mulig og ikke lagres i kjøleskapet. Skal du allikevel lagre dem 1-2 døgn, så pakk kuttendene inn i vått papir eller et vått kjøkkenhåndkle så holder de seg litt bedre.
- Betennelsesdempende plantestoff i asparges – saponiner – har betennelsesdempende og kreftforebyggende egenskaper. Videre bedrer de blodtrykket, blodsukkerreguleringen og gir bedre blodlipidverdier.
- B-vitaminer som deltar i sukkerforbrenningen og demper den hissige aminosyren homocystein. Matvarer rik på B-vitaminer stabiliserer blodsukkeret og kan forebygge både diabetes type 2 og hjerte-karsykdom
- Grønn mineralskatt med mineraler som jern, kalium, kalsium, selen, sink, magnseium, kopper og fosfor. Mineraler som kan senke blodtrykket, forsterke effekten av antioksidanter og bedre oksygenforsyningen til celene dine.
- Kraftige antioksidanter fra flavonoider, vitamin C, betakaroten, vitamin E, mineralene sink, mangan og selen og glutation (et tripeptid av glutamat, glysin, and cystein). Sammen med spinat er asparges en av de mest antioksidantrike grønnsakene vi kjenner til.
- Prebiotika i både asparges forer dine snille tarmbakterier. Fiberrik asparges inneholder karbohydratet inulin som passerer ufordøyd gjennom magen og styrker milliardvis av snille bakterier i magen. Disse bryter ned næring i maten slik at tarmcellene får tatt opp viktige byggeklosser. De produserer næringsstoff selv og de stabiliserer immunforsvaret ditt. Spiser du prebiotika vil du derfor få bedre næringsopptak, redusert forekomst av allergi og intoleranse, dempet betennelse og forebygging av kreft – især tarmkreft.
Asparges ser ut til å styrke insulinproduksjonen i buspyttkjertelen, gi et mer stabilt blodsukker, og bedre plager av diabetes type 2 (ref. British Journal of Nutrition (2006)
Koketips: Tynne asparges trenger ingen skrelling. Jeg bruker en skarp ostehøvel og høvler av det ytre, litt harde skinnet nederst på tykke asparges. Damp dem hele for best bevart næringsverdi – kutt dem i småbiter etter koking om du vil. Varm 1 dl grønnsakskraft i en stålkasserolle. Når kraften koker legger du asparges nedi og damper i 3-5 minutter. Spis dem varme. Skal du ha dem i salater, damper du dem i 1 dl vann i 3-5 minutter, og skyller dem i kalt vann.
Ovnsbakt asparges m/mandelflak
- 1 bunt asparges
- 250g tomat/ cherrytomat
- 2 fedd hvitløk
- 3 ss olivenolje
- saft av 1/4 sitron
- salt/pepper
- revet parmesan
- 35 g mandelflak
Rens og vask asparges og tomater. Legg dem i en ildfast form. Bland olje, hvitløk, sitron og salt og pepper i en kopp. Fordel det jevnt over grønnsakene. Riv parmesan over og strø mandelflak på toppen. Stekes nederst i ovnene på 180 gC i 20 minutter. Serveres som en lunchrett alene, eller som tilbehør til både kjøtt og fisk.
Har du tendens til urinsyregikt eller plages med nyrestein egner asparges seg dessverre dårlig. Det skyldes det høye innholdet av puriner i asparges, som omdannes til urinsyre i kroppen. Urinsyren kan både lage nyresten og urinsyregikt eller podagra.