Det florerer av videoer på Snapchat og TikTok som hyller antibiotika som «mirakelkuren» mot akne. Men få snakker om baksiden: resistensutvikling, tilbakefall og ubalanse i tarmfloraen.
Hvorfor får vi egentlig akne?
Akne er ikke bare et hudproblem, det er et betennelsesproblem. En kompleks reaksjon mellom talgkjertler, hormoner, immunforsvar og bakterier på huden. Men den største driveren av betennelsen? Den finner vi ofte ikke i speilet, men i tarmen.
For stadig flere unge – og voksne – er akne et tegn på at kroppen er i ubalanse. Huden forsøker å rope noe viktig: "Noe i systemet mitt trenger justering."
Tarmen – roten til hudens ubalanse
Vi vet i dag at huden og tarmen snakker sammen gjennom det vi kaller gut–skin-axis – en toveis forbindelse mellom tarmflora, immunsystem og hudbarriere (De Pessemier et al., 2021). Når bakteriefloraen i tarmen svekkes av stress, antibiotika, hurtigmat eller søvnmangel, skaper det ringvirkninger i hele kroppen:
- Betennelsesnivået stiger
- Immunforsvaret trigges
- Huden blir mer sensitiv og betent
- Hudens egne mikrober kommer i ubalanse
Sagt med andre ord: En tarm i ubalanse = en hud i ubalanse.
Antibiotika: Løsning eller forverring?
Mange får antibiotika som «quick fix» mot akne. Det kan gi midlertidig lindring, men behandler sjelden rotårsaken. Og enda verre – det svekker både hudens og tarmens bakterieflora ytterligere.
Forskning viser at:
- Cutibacterium acnes blir stadig mer resistent (Hong et al., 2025)
- Antibiotika gir ofte tilbakefall etter endt kur (Eichenfield et al., 2021)
- Tarmdysbiose etter antibiotikabruk kan trigge nye hudplager, matintoleranser og mental uro
.jpg?width=1200&length=1200&name=gut-brain%20(2).jpg)
Naturlige løsninger som bygger opp, ikke ned
Heldigvis finnes det trygge og dokumenterte måter å hjelpe huden tilbake i balanse, uten å bryte ned kroppens økosystem:
Styrk tarmfloraen:
- Spis fermentert mat som sauerkraut, kefir, kombucha, fermentert soya og kimchi
- Øk fiberinntaket fra linser, grønnsaker, nøtter og frø
- Spis fargerikt – polyfenoler er farger i grønn te, rå kakao, fargerike bær, krydder og urter som kan styrke gode bakterier
- Unngå ultraprosessert mat (UPF) som svekker tarmen og gir inflammasjon
Bygg hudhelse fra innsiden:
- Kutt sukker, kunstig søtt og hvitt brød (de pusher insulin og øker talgproduksjon)
- Velg langsomme karbohydrater (havre, belgfrukter, fullkorn).
- Velg anti-inflammatorisk mat: små feite fisk, grønnsaker i korsblomstfamilien som brokkoli, fargerike bær som blåbær, krydder som gurkemeie, grønn te og rå kakao
- Sørg for nok søvn og daglig stressmestring (pust, gåtur i naturen/parken, meditasjon)
Hvorfor en tydelig kobling mellom sukker, insulin og akne?
1. Rask blodsukkerstigning: Mat med mye sukker eller raske karbohydrater (brus, godteri, hvitt brød) gir en kraftig økning i blodsukkeret.
2. Økt insulinproduksjon: Kroppen svarer med å pumpe ut insulin for å få sukkeret inn i cellene.
3. Insulin + IGF-1: påvirker huden Insulin øker nivået av et vekstsignal kalt IGF-1 (insulin-like growth factor 1). Både insulin og IGF-1 kan:
- stimulere talgkjertlene til å produsere mer fett (talg)
- få hudcellene til å dele seg raskere og tette porene
- trigge betennelse i huden
4. Resultat: akne Mer talg + tilstoppede porer + betennelse = grobunn for kviser.
Ungdom som spiser mat med lav glykemisk indeks, har færre og mildere akneutbrudd (Burris et al., 2013).
Bruk milde, men effektive ytre tiltak:
- Blått og rødt LED-lys har dokumentert effekt på akne (Zdrada et al., 2021)
- Salisylsyre eller glykolsyre-peelinger kan fjerne døde hudceller og minske talg
- Naturlige oljer som hampfrøolje og aloe vera kan støtte hudbarrieren
Mitt råd til deg med akne, og til foreldre og behandlere:
Ikke la deg lure av kjappe løsninger på sosiale medier. Når vi forstår at huden speiler innsiden, kan vi velge veier som bygger opp – ikke ned. En glad tarm bidrar til en roligere hud. Det tar litt lengre tid, men gir resultater som varer – og en kropp og hjerne som trives bedre i sitt eget miljø.
Referanser
· Condrò, G., Guerini, M., Castello, M., & Perugini, P. (2022). Acne vulgaris, atopic dermatitis and rosacea: The Role of the Skin Microbiota—A Review. Biomedicines, 10(10), 2523.
· Melnik, B. C. (2015). Linking diet to acne metabolomics, inflammation, and comedogenesis: an update. Clinical, cosmetic and investigational dermatology, 371-388.
· Agamia, N. F., Abdallah, D. M., Sorour, O., Mourad, B., & Younan, D. N. (2016). Skin expression of mammalian target of rapamycin and forkhead box transcription factor O1, and serum insulin‐like growth factor‐1 in patients with acne vulgaris and their relationship with diet. British Journal of Dermatology, 174(6), 1299-1307.
· Cong, T. X., Hao, D., Wen, X., Li, X. H., He, G., & Jiang, X. (2019). From pathogenesis of acne vulgaris to anti-acne agents. Archives of dermatological research, 311(5), 337-349.
· Eichenfield, D. Z., Sprague, J., & Eichenfield, L. F. (2021). Management of acne vulgaris: a review. Jama, 326(20), 2055-2067.
· Hong, J. Y., Seok, J., Han, H. S., & Park, K. Y. (2025). Emerging Innovations in Acne Management: A Focus on Non-Pharmacological Therapeutic Devices. Journal of Korean Medical Science, 40(9).
· Layton, A. M., & Ravenscroft, J. (2023). Adolescent acne vulgaris: current and emerging treatments. The Lancet Child & Adolescent Health, 7(2), 136-144.
· Zdrada, J., Stolecka‐Warzecha, A., Odrzywołek, W., Deda, A., Błońska‐Fajfrowska, B., & Wilczyński, S. (2021). The use of light in the treatment of acne vulgaris—a review. Journal of Cosmetic Dermatology, 20(12), 3788-3792.