Det florerer av videoer på Snapchat og TikTok som hyller antibiotika som «mirakelkuren» mot akne. Men få snakker om baksiden: resistensutvikling, tilbakefall og ubalanse i tarmfloraen.
Som lege og spesialist i toksikologi er jeg bekymret over trenden. Mange unge starter lange antibiotikakurer uten å vite at effekten ofte er kortvarig – og at risikoen for bivirkninger og tilbakevendende akne øker etter avsluttet behandling. En ny studie publisert i Journal of Korean Medical Science viser at bakterien Cutibacterium acnes stadig blir mer motstandsdyktig, og at dette kan gjøre behandlingen mindre effektiv over tid (Hong et al., 2025).
Antibiotika kan gi midlertidig lindring, men sjelden en varig løsning – og samtidig svekke både hud og tarm. Heldigvis finnes det tryggere og mer bærekraftige veier til en friskere hud og en gladere kropp.
Når aknebehandling gir mer enn klar hud: Hva gjør langvarig antibiotikabruk med kroppen?
Akne er mer enn bare et hudproblem. Det er en betennelsestilstand som for mange setter dype spor – både fysisk og psykisk. Forståelig nok ønsker både unge og voksne effektive løsninger når kvisene ikke gir seg. Men er langvarig antibiotikabruk virkelig veien å gå?
Som lege og toksikolog kjenner jeg på en voksende bekymring for den utbredte og ofte langvarige bruken av antibiotika mot akne. Ikke bare fordi det kan forstyrre tarmfloraen, men også fordi det i verste fall kan bidra til antibiotikaresistens – en av vår tids største trusler mot folkehelsa.
En fersk oversiktsartikkel i Journal of Korean Medical Science peker på at den tradisjonelle førstelinjebehandlingen ved akne inkluderer både lokale og systemiske antibiotika. Men problemet er at disse ikke alltid virker, og at bakterien Cutibacterium acnes utvikler resistens. Det kan føre til tilbakevendende utbrudd – og en vanskeligere situasjon å behandle (Hong et al., 2025).
En gjennomgang i The Lancet Child & Adolescent Health trekker frem at retinoider, benzoylperoksid og hormonell behandling har god effekt hos ungdom, og at kombinasjonsbehandlinger gir best resultater (Layton & Ravenscroft, 2023).
En annen stor oversikt (Eichenfield et al., 2021) viser at det ofte trengs langvarig individuell tilpasning, og at overbehandling med antibiotika kan føre til lavere effekt over tid.
Når det gjelder nyere, ikke-medikamentelle alternativer, peker studier på lovende resultater med:
• Blått og rødt LED-lys, som reduserer betennelse og C. acnes-mengde (Zdrada et al., 2021)
• Fotodynamisk terapi (PDT) og kombinasjonsbehandling med laser (Hong et al., 2025)
• Kjemisk peeling, inkludert salisylsyre og glykolsyre, som fjerner døde hudceller og minsker talgproduksjon (Leung et al., 2021)
Langvarig antibiotikabruk kan altså gjøre vondt verre, både gjennom resistensutvikling og ved å svekke hudens naturlige balanse.
.jpg?width=1200&length=1200&name=gut-brain%20(2).jpg)
Antibiotika + tarmflora = ubalanse
Vi vet i dag at antibiotika ikke bare påvirker bakteriene på huden, men også de gode mikrobene i tarmen – vår «indre hær» som blant annet:
• støtter immunforsvaret
• produserer signalstoffer for humør og kognisjon
• beskytter mot inflammasjon
En svekket tarmflora kan derfor gjøre deg mer utsatt for både nye hudproblemer og nedsatt mental og fysisk helse.
Finn tryggere veier: lys, urter og livsstil
Heldigvis finnes det alternativer som både forskningen og klinisk erfaring støtter:
• Blått og rødt LED-lys
• Fotodynamisk terapi (PDT)
• Kjemiske peelinger med salisylsyre og glykolsyre
• Stressreduksjon, antiinflammatorisk mat og naturlige, plantebaserte midler
Dette er trygge tilnærminger som ikke skader tarmfloraen og heller ikke risikerer å avle frem resistente bakterier.
Mitt råd til deg som forelder, ungdom eller behandler:
Utforsk antibiotika-frie alternativer. Husk at huden ofte speiler innsiden av kroppen. Når vi styrker tarmfloraen og roer nervesystemet, kan også huden finne tilbake til bedre balanse – somregel uten unødvendig bruk av antibiotika.
Referanser
- Eichenfield, D. Z., Sprague, J., & Eichenfield, L. F. (2021). Management of acne vulgaris: a review. JAMA, 326(20), 2055–2067. https://doi.org/10.1001/jama.2021.19480
- Hong, J. Y., Seok, J., Han, H. S., & Park, K. Y. (2025). Emerging innovations in acne management: A focus on non-pharmacological therapeutic devices. Journal of Korean Medical Science, 40(9), e118. https://doi.org/10.3346/jkms.2025.40.e118
- Layton, A. M., & Ravenscroft, J. (2023). Adolescent acne vulgaris: current and emerging treatments. The Lancet Child & Adolescent Health, 7(2), 136–144. https://doi.org/10.1016/S2352-4642(22)00319-5
- Leung, A. K. C., Barankin, B., Hon, K. L., & Leong, K. F. (2021). Dermatology: how to manage acne vulgaris. Drugs in Context, 10, 1–12. https://doi.org/10.7573/dic.2021-6-3
- Zdrada, J., Wilk, M., Szepietowski, J. C., & Krajewski, P. K. (2021). The use of light in the treatment of acne vulgaris—a review. Journal of Cosmetic Dermatology, 20(12), 3788–3792. https://doi.org/10.1111/jocd.14461