Det å være kjenne seg trøtt over tid kan være tegn på mange ting. For lite eller for mye av noe, skaper ubalanse i kroppen og tapper oss for energi. For mye søvn eller for lite søvn gjør oss uopplagte. For høyt tempo eller for lite aktivitet gjør også at kroppen har vanskelig for å finne god hvile.
I hverdagen kan det være lurt å legge inn noen pauser med såkalte restorative øvelser som gir kroppen et avbrekk og du får roet ned både pust og hode. Vi lærer oss ubevisst å å skillle mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet vår gjør at kroppen kan produsere stresshormoner som adrenalin og kortisol ved behov. Dette er våre fight, fright og flight- mekasnismer som har forandret seg lite siden steinalderen. Dette forteller at det er fare på ferde som gir krefter og fart til å komme seg vekk fra dette eller kjempe i mot.
Videre gir det sympatiske beskjeder hvordan formering kan skje og hvor det finnes føde. Dette steinaldermennesket med sine kjappe vurderinger og reaksjoner er fortsatt tilstede i deg slik at du overlever i hverdagen din.
Overlevelse er hjernes og nervesystemets viktigste jobb, slik som for alle andre dyr i naturen. Det moderne mennesket med hus, hjem og kontorjobb og steinaldermennesket kommer ikke alltid til enighet hvorvidt det er reell fare på ferde, om det må spises akkurat nå, eller om det er nødvendig å ta den krangelen rett før leggetid.
Klarer ikke kroppen og hodet på grunn av langvarig opplevelse av uro, tidsfrister hjemme på jobb eller i bilen fykende rundt med unger, handlelister og telefonsamtaler å slå av stressmekanismene i det sympatiske nervesystemet, utmattes kroppen og hodet- vi eldes før tiden. Vi sliter oss ut!
Steinaldermennesket i deg klarer tilslutt ikke å skille mellom fare eller bekymring, prestasjon eller forventning. Over tid kan dette ende med en tilstand der kroppen har brukt opp så mye energi og tæret så mye på sine reservelagre som jo egentlig kun skulle brukes til nødsituasjoner, at ord som utbrenthet, tiltaksløshet eller depresjon begynner å gi mening.
Kroppen din orker ikke mer av maset ditt, og begynner å stenge ned viktige funksjoner. Den gjør seg klar til å gå i vinterdvale uansett om det er en mild og fin vårdag der ute, eller du har et viktig møte foran deg.
De indre organene blir svekket av stress da mye energi går ut i armer og bein, fordi vi er klar til å løpe eller kjempe. Musklene våre får mer næring enn de strengt tatt trenger og de indre organene blir taperne. Dette går bra i små perioder, men over lenger tid gjør dette at organene ikke får nok næring i form av god sirkulasjon.
Immunforsvaret får en boost i starten når stress oppstår slik at det skal virke bra, men etter en stund skjer det motsatte. Immunforsvaret svekkes, innsiden din blir tappet for nødvendig energi, fordøyelsen virker dårligere og mange stresser seg overvektig. Det dummeste med å fyke rundt å lete etter fare og kamp er at dette på sikt gir kroppen feilinformasjon slik at den begynner å kjempe mot seg selv også, og det kan gi eksempelvis diabetes eller revmatiske lidelser.
Da er det godt vi har det parasympatiske nervesystemet som sier: Ro nå! Hvil og nyt maten din! Ingenting farlig vil skje. Du er trygg!
Vi må begynne å gi kroppen informasjon om at det er ingen strabasiøs fjelltur på gang akkurat nå, det er ingen bjørn som er etter deg. Du trenger hvile og tid til å nullstille deg. Vi setter bremsen på via det parasympatiske nervesystemet hvor det sympatiske nervesystemet har fått deg til å gasse på.
Når vi har fått ro i kroppen via yogaøvelser, pust, gode opplevelser med andre, vil produksjonen av et hormon som kalles for oxytocin øke. Dett er et nødvendig hormon for å kjenne på velvære, nærhet og empati. Oxytocin demper kortisolnivået i kroppen, virker blodtrykksenkende, er smertelindrende, betennelsesdempende, gjør at næringsopptak forbedres og minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Så hvil deg sterk!
Ukens øvelser: Alle disse øvelsene kan prakitseres fra noe mimutter til så lenge du vil, hver for seg eller sammen.
- Legg et pledd eller en pute under nedre del av rygg og sete. Legg deg med bena opp langs en vegg og kjenn at du kan være avslappet i bena når du ligger der. Hvis ikke flytter du deg lenger vekk fra veggen, eller bruker en stol som du plasserer legger og føtter på. La pusten jobbe gjennom nesen og kjenn at kroppen får tid til å roe seg ned.
- Rull et pledd under føttene dine, og legg deg på magen.Få pusten til å jobbe i nedre del av rygg slik at ryggen slapper ekstra godt av, og du kan merke at hele kroppen blir rolig.
- Plasser et pledd under nakken og hodet, og ligg på ryggen. Du kan også ha ekstra høye under knærne hvis det er bedre for ryggen. Kjenn at du kan slappe av i føtter, hende og hode. La gradvis kroppen bli tung, og la pusten bli roligere.
Lykke til!
Hilsen Siri Tuseth, Satya Yoga og Satya Yogaskole