Mye kjøtt og pølsemat blir til pøbelstreker i tarmen

Nå viser avansert forskning at vi absolutt ikke kan fråtse i kjøttvarer.

Dyrene i Hakkebakkeskogen synger så klokelig;

”Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, 
han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen.
Men den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.
Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen
og så lett i bena at han ikke kan stå stille”

Nå viser avansert forskning at vi absolutt ikke kan fråtse i kjøttvarer. Ikke bare kan du bli tjukk, doven og lat som dyrene i Hakkebakkeskogen synger om i grønnsaksspisersangen.

Studier viser at for mye kjøtt og annet animalsk protein gir tarmbakteriene våre råvarer de lager trøblete byggverk av. Byggverk som blodårene våre ikke tåler særlig godt. Byggverk (TMA, trimetylaminer) som i studier koples til økt risiko for inflammasjon, hjerte-karsykdom og tidligere død.

  • Det ser ut til at TMA oksideres i leveren til TMAO, som så kan øke inflammasjonen i blodåreveggene og får blodplatene til lettere å danne plakk i åreveggen. Det betyr økt risiko for hjerte-karsykdom og tidligere død.
  • I en litteraturstudie av 19 studier, hvor man målt mengden slike bakterieproduserte TMAO-byggverk hos totalt 19256 personer**, viste at høyere nivå av TMAO gav betydelig økt risiko for å dø av hjerte-karsykdom. Sammenhengen mellom TMAO, hjertekarsykdom og tidlig død var linjær. De med høye verdier av TMAO hadde hele 63% økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom enn de med lave verdier. Dette uavhengig av andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom slik som overvekt og type-2-diabetes.
  • Cholin (som du finner i animalske råvarer som rødt kjøtt, fisk, kylling og egg), bygges om til trimetylamin (TMA) av tarmbakterier og videre til TMAO i leveren. Det må forskes videre på hvorvidt en forstyrret tarmbakterieflora lager mer TMA enn et mer rikholdig tarmbakteriesamfunn. Imens det forskes mer så beriker jeg mitt mangfold med mine 6 trinn i ”Tarmens medisin” og følger tallerkenmodellen, med kun 1/4 av tallerkenen med animalsk protein og resten av fatet plantebasert. Vi må huske at tarmbakterier lever av plantefiber og at et høyt inntak av animalsk protein nødvendigvis vil gå på bekostning av inntaket av slik fiber. Det finnes ikke fiber i animalsk mat, verken i kjøtt. fisk, ost eller egg.

Tarmbakteriene våre stammer fra bakterier som engang levde i havet. Der var det ikke mye sukker, stivelse og kjøttmat. Spiser vi mer planter og høster mer mat fra havet blir matproduksjonen både mer bærekraftig, miljøvennlig og vi kan mette mange flere.

  • Helsedirektoratet har lenge hatt som mål at vi skal begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, og især kjøtt som er røkt og saltet eller konservert med nitrat eller nitritt. Dette på bakgrunn av at rødt kjøtt er koplet til økt risiko for både type-2-diabetes, hjerte-karsykdom, slag og flere typer kreft. Ifølge norske kostråd bør inntaket av rødt kjøtt begrenses til 500g per uke. De presiserer at rødt kjøtt er kjøtt fra svin, sau, ku og okse.
  • En hel rekke studier har vist at vi ikke kan spise kjøtt hver dag. Jo flere porsjoner rødt kjøtt dess høyere risiko for hjerte-karsykdom og kreft. Ifølge en amerikansk studie fra Harvard School of Public Health i Boston*, med data fra 37000 menn og 83 000 kvinner så er pølser, bacon og kjøttdeig verst.
  • Velg rene kjøttstykker heller enn enn farse, kjøttdeig, pølser, røkt kjøtt og kjøttpålegg som er saltet og konservert med nitrat eller nitritt.
  • Halver kjøttinntaket, velg kjøttstykker av litt bedre kvalitet (beitedyr) og varier proteinkildene dine mer ved å inkludere mer sjømat, fullkorn, nøtter og frø, belgfrukt (erter, linser og bønner) og proteinrike grønnsaker. Et protein er ikke et protein, planteprotein kommer med fiber og andre byggeklosser som gir deg bedre helse.
  • Litt kjøtt av god kvalitet bidrar med gode byggeklosser i form av B12, jern, sink og selen. Velger du kjøtt fra beitedyr, så bidrar kjøttet mest sannsynlig med bedre fett. Fett fra plantekilder dyret har beitet.

Lite ante Torbjørn Egner om tarmbakterier, TMAO og inflammasjon den gang han skrev grønnsaksspisersangen. Gjør som dyrene synger – spis mer plantebasert for et friskere dager og et betydelig lenger liv.

Den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, 
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.
Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen
og så lett i bena at han ikke kan stå stille

 

* An Pan, Qi Sun, Adam M. Bernstein, Matthias B. Schulze, JoAnn E. Manson, Meir J. Stampfer, Walter C. Willett, Frank B. Hu: “Red Meat Consumption and Mortality,” Archives of Internal Medicine, 12. mars 2012.

** Heianza, Yoriko, et al. “Gut microbiota metabolites and risk of major adverse cardiovascular disease events and death: a systematic review and meta‐analysis of prospective studies.” Journal of the American Heart Association 6.7 (2017): e004947.

Tags from the story