Historien om cellefabrikken ble til under skrivingen av Mat med mer. Det viser seg å være en artig og ypperlig metafor for at både unge og gamle kan forstå hva slags mat cellene i kroppen vår trenger.
Cellefabrikken
Kroppen din består av milliarder av celler – flere celler enn det finnes sandkorn på stranden. Mer enn 90 prosent av disse cellene er bittesmå og bor i tarmen din. De utgjør et samfunn av bakteriefamilier. I en sunn og frisk kropp kan bakteriefamiliene trives, og de får gjort den jobben som kreves av dem for at vi skal kunne nyte av god helse.
De resterende cellene utgjør det de fleste av oss tenker på som selve kroppen. Dette er store celler som bygger både bein, nerver, hud og hjerte. Se for deg hver eneste lille celle som en liten fabrikk – milliardvis av slike cellefabrikker trenger både arbeidere, verktøy og råvareleveranser.
Slik fabrikker ute i verden produserer biler, leker og klær, har dine cellefabrikker også mange forskjellige oppgaver. De vedlikeholder fabrikkbygningen, lager celledeler, arvestoff (DNA), muskelfibre, signalstoff og hormoner.
Vegger og tak
Cellenes fabrikkbygning har både tak, vegger og gulv, og tilstrekkelig med dører og vinduer til å kunne slippe råvarer inn og avfallsstoffer ut. Det meste av bygningen er laget av fett og proteiner. Strake, mettede fettsyrer – fett som er hardt i romtemperatur – blir panel i vegg, gulv og tak, og kolesterol gir et flott reisverk. Skjøre umettede, sikksakkformede fettsyrer – fett som er flytende i romtemperatur – bygger vinduer og dører. Åpninger som lett slipper råvarer inn, og produkt og avfallsstoff ut.
Fabrikkarbeiderne får nødvendige byggeklosser fra hverdagsmaten din når de skal vedlikeholde fabrikkbygningen. Kvaliteten på bygget gjenspeiles i kvaliteten på maten din- det er rett og slett ikke ett fett.
Fabrikkene trenger fettsyrer fra naturlig fete råvarer som nøtter og frø, melk, kjøtt og fisk. Fettsyrer som har vært utsatt for høye trykk, varme og oksygen i hardt bearbeidet mat kan være ødelagte, ubrukelige og i verste fall skadelige.
- Les også: Rett fett, ikke ett fett
Fabrikkene trenger også energi til sin enorme produksjon. Egentlig har cellene mange små ovner, men se for deg en stor forbrenningsovn i hjernecellefabrikken der naturlige karbohydrater, fett og proteiner kan forbrennes til energi. Ovnen er et åpent ildsted uten gnistfanger. Ikke langt unna denne ovnen ligger selve genboken oppslått – her kan du finne oppskriftene til alt cellene kan lage. Vi mennesker er alle ulike og har litt forskjellige genbøker. Genbøker som skjuler styrke og sårbarhet , eks. ulik tålegrense for stress og krav til byggeklosser for mestring.
For å beskytte både bygning,vitaminarbeidere og oppskriftsbok mot gnistskader fra ildstedet, trenger cellene en effektiv gnistfanger. De kan i noen grad lage gnistfangere selv, men en energiproduksjon på høygir krever mengder av slike gnistfangere – så fortløpende leveranser må i tillegg komme utenfra. Gnistene fra forbrenningen kalles oksidanter, og gnistslokkerne i maten har derfor fått det logiske navnet antioksidanter – anti betyr “mot”. Effektive gnistslokkere finner du i planteriket i form av flotte smaksstoffer og sterke farger i urter, bær, grønnsaker og krydder.
- Les også: Spis en regnbue
Vitaminarbeiderne
Uten fabrikkarbeidere og verktøy har vi bare en tom fabrikkbygning. Arbeiderne i dine cellefabrikker er alle de forskjellige vitaminene du får i maten. Vitaminarbeiderne er skjøre. De tåler trykk, oksygen og varme dårlig, slik at forsiktig håndtering fra jord til bord best kan besørge en komplett arbeidsstokk til dine mange fabrikker. Med fullt arbeidslag på plass kan de lage en rikholdig kjemi av hormoner og signalstoffer i hjernen så du kan kjenne deg både avslappet og fornøyd, glad og motivert. De ulike arbeiderne har forskjellige oppgaver og samarbeider om produksjonslinjen. Det er derfor viktig at tilstrekkelig av alle vitaminene, både A, en rekke B-er, C, D, E og K, møter på jobb. Du finner dem i rikelige mengder i levende mat fra levende jord, især i plantefòr – grønnsaker, belgfrukt, bær, frukt og fullkorn – samt i egg, melk, fisk og i kjøtt fra dyr som har spist masse levende grønt.
Mineralverktøy
Når arbeidsstokken nå er på plass i en flott vedlikeholdt fabrikk, kreves verktøy før produksjonen kan settes igang. Vitaminarbeidernes verktøy er mineraler – som jern, sink og magnesium. Mens vitaminarbeiderne er skjøre, er verktøyet sterkt og tåler det meste. Moderne matproduksjon kan imidlertid raffinere dem bort. Begrens derfor mengden raffinert vitamin-og mineralfattig mat som hvitt mel, hvit ris, raffinert sukker og lys pasta. ”Raffinert” er et ganske vakkert ord, men i mat-sammenheng betyr det stort sett at det mest verdifullt næring har blitt fjernet fra råvaren.
Gammel oppskriftsbok
Råvareleveranser til fabrikkenes produksjon er nå det eneste som gjenstår før bildet er komplett. Ingredienser som tilfredsstiller krav fra cellefabrikkenes 30 000 år gamle oppskriftsbok. Den urgamle genboken beskriver behovet for enkle byggeklosser fra ren mat – naturlige karbohydrater, mineraler, fettsyrer,plantestoff og proteiner fra råvarer som er skånsomt behandlet fra jord til bord. Industriskapte, nymoderne ingredienser som herdet fett og en rekke tilsetningsstoffer er både unødvendige og kan i enkelte tilfeller skape krøll.
Nå kan effektive vitaminarbeidere med tilstrekkelig av verktøy og en veltilpasset råvareleveranse lage verdens mest avanserte produksjon – en kjemi som gir deg både glede, energi og helse.
Kos deg med et variert innslag av rene råvarer, fråts i naturens skatter, få en rik beholdning av både arbeidere, verktøy og råvarer- slik at koppen kan nyte effekten av en vidunderlig hjernekjemi.