Featured Image

Fermentert kål, supermat for tarmen

Slik beskytter surkål, kimchi og kefir tarmbarrieren og bidrar til å reparere skader fra usunt kosthold

en hverdag preget av stress, ferdigmat og raske karbohydrater er det mange mager som jobber på overtid. Oppblåsthet, svekket fordøyelse, lavt energinivå og diffuse helseplager henger ofte sammen med lekk tarm, eller økt tarmpermeabilitet i legefaglige termer. En ny amerikansk studie gir nå solid støtte til noe vi lenge har sett i klinisk praksis:

Fermentert kål kan faktisk beskytte tarmcellene mot betennelsesskader og styrke tarmbarrieren, selv når kostholdet ellers ikke er optimalt.

Sammendrag

Studier viser at ekte fermentert kål (som i sauerkraut og kimchi) beskytter tarmbarrieren mot inflammasjon fra usunt kosthold. Fermenteringen skaper bioaktive forbindelser som styrker tarmcellene, reduserer «lekk tarm» og støtter immunforsvaret. Daglig bruk av fermentert mat, særlig fermentert kål og kefir, er et enkelt og kraftfullt grep for bedre fordøyelse og dempe betennelse (inflammasjon).

 

Hva forskningen faktisk viser

Den ferske studien, publisert i Applied and Environmental Microbiology, analyserte over 100 bioaktive forbindelser i fermentert kål og testet hvordan disse påvirket en kunstig tarmbarriere utsatt for betennelsesstoffer (cytokiner) som typisk øker ved kosthold rikt på:

  • ultraprosessert mat
  • sukker
  • animalsk fett
  • salt

Resultatene var krystallklare:

  • Fermentert kål beskyttet tarmcellene mot skade
  • Rå kål gjorde ikke det samme
  • Saltlaken fra fermenteringen hadde heller ingen effekt

Det betyr altså at det er selve fermenteringsprosessen som gjør hele forskjellen, ikke bare kålen i seg selv.

Fermenteringen omdanner plantefiber og bioaktive stoffer til nye forbindelser som:

  • styrker celleforbindelsene i tarmslimhinnen (tight junctions)
  • demper betennelsessignaler
  • reparerer lekk tarm og reduserer gjennomtrengeligheten i tarmen

Med andre ord:


Fermentert kål styrker tarmen når kosthold og livsstil ellers kan svekke den


 

Hva betyr dette for kroppen som helhet?

En lekk tarm slipper uønskede partikler over i blodbanen der immunforsvaret reagerer med betennelse. (inflammasjon) Over tid er dette koblet til:

  • lavgradig kronisk inflammasjon
  • IBS
  • Utmattelse
  • type-2-diabetes
  • hjerte- og karsykdom
  • autoimmune lidelser
  • depresjon og hjernetåke

Når tarmbarrieren styrkes, reduseres denne belastningen på hele kroppen.

 

Fermentert ≠ syltet

Her er det viktig å rydde opp i en vanlig misforståelse:

De meste av norsk butikk-“surkål” er syltet i eddik og sukker, ikke fermentert.
Den mangler levende bakterier og de beskyttende metabolittene studien beskriver.

For at effekten skal være reell, må maten være:

  • Fermentert naturlig
  • Lagret i salt og tid, ikke bare eddik
  • Ikke være varmebehandlet
  • Ikke pasteurisert

Spiller det noen rolle om det er hjemmelaget?

Nei – studien fant ingen forskjell på hjemmelaget og ferdig fermentert kål fra butikk, så lenge fermenteringen er ekte.

Det betyr at en liten daglig porsjon kvalitets-surkål er nok

  • 1–2 ss ekte surkål eller kimchi daglig
  • Ett lite glass øko kefir eller vannkefir(150 ml)
  • Litt kimchi til middag
  • Kombucha som alternativ til brus

Nøkkelen er frekvens , litt fermentert hver dag

 

Oppskrifter på fermentert kål: 
  • Fermentert surkål — oppskrift på klassisk surkål. beritnordstrand.no

  • Fermentert kål med ingefær og korianderfrø — en smakfull vri med krydder. beritnordstrand.no

  • Fermentert surkål av rødbete og rødkål, med rødbete og rødkål for variasjon. beritnordstrand.no

  • Koreansk kimchi — fermentert kinakål med asiatisk vri. beritnordstrand.no

  • Fermentert blomkål og brokkoli — for de som vil fermentere andre grønnsaker. beritnordstrand.no

 

Referanser: 

  • Wei, L., & Marco, M. L. (2025). The fermented cabbage metabolome and its protection against cytokine-induced intestinal barrier disruption of Caco-2 monolayers. Applied and Environmental Microbiology, 91(5), e02234-24.

LINK: https://journals.asm.org/doi/10.1128/aem.02234-24


    • Di Vincenzo, F., Del Gaudio, A., Petito, V., Lopetuso, L. R., & Scaldaferri, F. (2024). Gut microbiota, intestinal permeability, and systemic inflammation: a narrative review. Internal and emergency medicine, 19(2), 275-293.
    • Yang-Jensen, S. K., Nägele, N. S., & Jensen, B. A. (2025). From Gut to Blood: Barrier Dysfunction as a Driver of Systemic Low-grade Inflammation in Cardiometabolic Disease. American Journal of Physiology-Cell Physiology.
    • Quirk, A. R., Schifferer, J. K., Maki, K. A., Robinson, A. T., & Keirns, B. H. (2025). Biomarkers of intestinal permeability are linked to incident cardiovascular diseases and cardiovascular events: a review of prospective studies. American Journal of Physiology-Gastrointestinal and Liver Physiology, 329(1), G79-G87.