Beitedyr spiser et variert utvalg urter og plantevekster fra utmark,- en vegetasjon vi mennesker ikke kan fordøye. Når vi så spiser kjøtt, melk og ost av lam, geit, beitende storfe, vilt og reinsdyr, får vi samtidig i oss rikelig med helsebringende plantestoffer.
Undersøkelser viser at beitedyr som spiser slike vekster fra utmark, i stedet for kraftfor rikt på korn, mais og soya, har betydelig mer plantestoffer i kjøttet og i melka enn båsdyr.
Dette gjelder både terpener, fenoler, karotenoider og tokoferoler (vitamin E). Beitende storfe har en fettsyreproil i kjøtt og melk mer rik på omega-3 enn båsdyr.
Økologisk storfe kan faktisk ha tilnærmet samme fettsyreprofil som mager fisk.
At drøvtyggere raper metangass, er ikke tilstrekkelig som argument alene mot å spise produkter fra slike dyr og heller bytte dem ut med hvitt kjøtt og planter. Drøvtyggere som elg, hjort, rådyr, villrein og lam beiter i gressområder og utmark vi har uendelig mye av. Hvis gresset heller får råtne, bidrar forråtnelsesprosessen til karbonutslipp i seg selv. Vi kan ikke spise gress og utmark.
Det er bærekraftig å la beitedyr omdanne ufordøyelige planter til kjøtt, melkeprodukter og ull/pels vi mennesker kan nyttiggjøre oss. Samtidig som vegetasjonen i utmarka holdes vedlike, og et større gressareal får binde enda mer karbon. Sistnevnte må tas med i drøvtyggernes karbonregnskap. Det blir for ensidig og enkelt å bare regne inn deres negative rapegass. Ser vi på helheten, kan beitedyr i Norge bidra positivt i miljødebatten.
Hvis vi senker kravet til produksjon per dekar noe, og legger mer vekt på kvalitet og næringsverdi på maten som produseres, vil vi komme positivt ut både med tanke på miljø, dyrevelferd og bondens helse. Vi må betale bøndene for god beiteutnyttelse og produksjon av eget kraftfor fremfor import. Og produktene bør merkes, slik at det tydelig fremgår at de er fra beitedyr også når de ikke er økologiske.
Vi må også belønne bonden for å unngå bruk av kunstig, syntetiske sprøytemidler og merke usprøytet frukt og grønt. Det optimale er selvsagt økologisk matproduksjon, men vi bør lage ordninger som oppmuntrer alle til å strekke seg mot slike mål. Skal vi kunne nå våre bærekraftsmål og redusere våre karbonutslipp, må alle monner få dra. Vi må lage tilskudd og merkeordninger som oppmuntrer bønder til mer bærekraftig produksjon.
Samtidig må vi spre kunnskap om produktene, markedsføre dem opp imot forbruker og sikre dem hylleplass i butikk tross kortere holdbarhet og noe lavere fortjeneste. Skal vi nå FNs bærekraftsmål må de aller fleste bytte noe kjøtt ut med grønnsaker. Reduserer vi størrelsen på kjøttstykket kan vi velge kjøtt fra beitedyr til en høyere kilopris og ende opp med tilnærmet sammen kostpris per måltid.
Referanse:
Van Vliet, Stephan, Frederick D. Provenza, and Scott L. Kronberg. "Health-promoting phytonutrients are higher in grass-fed meat and milk." Frontiers in Sustainable Food Systems (2021): 299.