Høydetrening er et velkjent og effektivt verktøy i toppidrett. Enten man oppholder seg i høyden, trener i høydehus eller bruker høydemasker, utsettes kroppen for redusert oksygentilgang. Dette for å stimulere dannelsen av røde blodceller og bedre utholdenhet og prestasjon. Men nyere forskning viser at denne belastningen også når helt ned i tarmen. Tarmflora, tarmslimhinne og inflammasjonsnivå kan påvirkes på måter som har direkte betydning for energi, restitusjon og prestasjon.
SammendragHøydetrening gjennom opphold i høyden, høydehus eller bruk av høydemasker kan påvirke tarmflora og tarmbarriere via redusert oksygentilgang og stressrespons. Dette kan gi funksjonelle mageplager, redusert næringsopptak og økt inflammasjon; faktorer som kan påvirke prestasjon og restitusjon i toppidrett. Et målrettet fokus på tarmhelse bør derfor være en viktig del av prestasjonsgrunnlaget for å optimalisere prestasjonene når det gjelder. |
Når kroppen får mindre oksygen, lider tarmen
Tarmcellene, særlig cellene i tarmslimhinnen, er blant de mest energiavhengige cellene i kroppen og svært følsomme for ytterligere oksygenstress. Når oksygentilgangen reduseres under høydetrening, kan dette påvirke:
- sammensetningen av tarmbakterier
- produksjonen av kortkjedede fettsyrer som smørsyre
- tarmens barrierefunksjon
- økt lavgradig inflammasjon
Dette behøver ikke være et problem i seg selv, men kan bli det når belastningen er høy og restitusjonen knapp.
Hvorfor magen kan reagere på høydehus og høydemasker
Ved opphold i høydehus eller bruk av høydemasker endres ikke lufttrykket slik som i fly, men oksygentilgangen reduseres. Samtidig øker pustearbeidet, noe som aktiverer kroppens stressrespons. Da prioriteres muskler og lunger, fremfor fordøyelse.
Resultatet kan bli:
- treg mage
- oppblåsthet
- urolig fordøyelse
- redusert næringsopptak
Noe som i praksis kan påvirke både energitilgjengelighet, restitusjon og prestasjon.
.jpg?width=1200&length=1200&name=hjerne%20(3).jpg)
Når hypoksi møter høy totalbelastning
I en krevende treningsfase kombineres ofte hypoksi med:
- økt treningsvolum
- høy intensitet
- stress
- endret døgnrytme
- svekket søvn
Da øker risikoen for lavgradig inflammasjon og funksjonelle mageplager – faktorer som sjelden fanges opp i tradisjonell treningsplanlegging, men som kan være avgjørende i en OL-oppkjøring.
Tarmhelse som prestasjonsfaktor
Tarmfloraen spiller en nøkkelrolle i:
- immunforsvar
- energiproduksjon (mitokondriefunksjon
- næringsopptak
- inflammasjonskontroll
Når utstyr, treningsopplegg og restitusjonsstrategier er perfeksjonert, kan det å støtte tarmen målrettet være det som gjør forskjellen på hvem som stikker av med gullmedaljen.
Tarmvennlige grep ved høydetrening
- Bygg tarmrobusthet i forkant
Mat som styrker tarmen kan øke motstandskraften mot hypoksistress. - Vær bevisst på fiber og timing
Unngå store mengder tungt fordøyelig mat rett før høydeøkter. - Prioriter hydrering
Hypoksi øker væskebehovet, også i tarmen. - Respekter restitusjonen
Søvn, regelmessige måltider og rolig nedtrapping er avgjørende.
Referanser:
- Karl, J. P., et al. (2018). Associations between the gut microbiota and host responses to high altitude. American Journal of Physiology – Gastrointestinal and Liver Physiology, 315(6), G1003–G1015.
- Wu, H., et al. (2025). Hyperoxia as a driver of gut dysbiosis. Frontiers in Microbiology, 16, 1675652.
- Liu, D., et al. (2024). High-altitude-induced alterations in intestinal microbiota. Frontiers in Microbiology, 15, 1369627.
- Dmytriv, T. R., et al. (2024). Intestinal barrier permeability: the influence of gut microbiota, nutrition, and exercise. Frontiers in Physiology, 15, 1380713.
- McKenna, Z. J., et al. (2022). High-altitude exposures and intestinal barrier dysfunction. American Journal of Physiology – Regulatory, Integrative and Comparative Physiology.