Høyt blodtrykk er et symptom og ingen sykdom i seg selv. Det er et tegn fra en kropp med metabolske problemer. Senker du ikke blodtrykket , kan høyt trykk over tid påføre kroppen både hjerte-karsykdom, nyreskade og hjerneslag. Både røykekutt og fysisk aktivitet, bedre stressmestring og søvn kan bidra til et lavere blodtrykk. Legemidler kan senke blodtrykket. Men du bør uansett velge mer blodtrykksvennlig mat.
Ifølge Global Burden of Disease er det høyt blodtrykk som tar flest menneskeliv verden over. Ifølge rapporten tar det høye blodtrykket livet av mer enn 9 millioner mennesker årlig. I de aller fleste tilfellene skyldes blodtrykket en usunn livsstil. Det betyr at de aller fleste også kan bidra til et sunnere blodtrykk gjennom bedre livsstilsvalg.
Nesten 800 000 nordmenn bruker nå blodtrykksmedisiner.
Det er flott at legemidler kan redusere farlig høye blodtrykk,
men de gjør deg ikke frisk slik mat kan gjøre
10 matgrep mot høyt blodtrykk:
- Kutt karbohydratinntaket Især hvitt sukker, hvit ris, pasta og moderne hvetemel. Spis lavkarbo kost basert rene råvarer som kjøtt fra beitedyr, fisk, grønnsaker i korsblomstfamilien (kålfamilien), nøtter og bær. Begrens også inntaket av karbohydrater i form av korn, også fullkorn. La frukt, rå honning og stivelsesrike grønnsaker være dine næringsrike karbohydratkilder.
- Kutt søt drikke, velg vann som tørstedrikk Kutt brus, søt te, juice og smoothie av søt frukt. Lag kullsyrevann, tilsett smak av sitron, agurk, mynte, frosne bær osv. Drikk tre krus te per dag, især grønn te og te av Hibiskus og hagtorn. Sett en liter kaldvann med 3 teposer i kjøleskapet på kvelden og du har kaldtrukket te til neste dag.
- Spis mat rik på blodtrykkssenkende mineraler som kalium og magnesium Mens natrium får blodårene til å trekke seg sammen og blodtrykket til å øke, så får kalium og magnesium blodårene til å utvide seg så blodtrykket faller. Litt forenklet betyr det at du bør fråtse i grønnsaker, især de som vokser over jorden. Spis tomater (hermetiske, soltørkede, stekte eller som og tomatsaus), søtpotet, umodne bananer og magnesiumrike grønne grønnsaker som brokkoli, dampet spinat og stekt grønnkål.
- Spis mer kalsiumrik mat. Lag beinkraft, spis småfisk med bein som sardiner og ansjos, damp spinat og kalsiumrike nøtter og frø. Bruk fullfete meieriprodukter i matlagingen, oster av kumelk, sau, geit og bøffel. Velg melkeprodukter fra gressforede dyr (for å få nok vitamin K2). Lag klaret øko smør. Tilsett litt beinmel i gryter og sauser om du ikke får nok kalsium i maten.
- Sikre deg umettet plantefett Extra virgine olivenolje, linfrøolje, avokadoolje/avokado, valnøtter, cashewnøtter, makademianøtter, chiafrø og pinjekjerner er flotte kilder til umettet fett. Lag vinaigrette av extra virgin olivenolje og rå eplecidereddik. Rist nøtter og frø til salater. Lag chiapudding og avokadodip. Kutt omega-6-rike planteoljer som solsikke,-soya,- og maisolje.
- Spis mer fisk og sjømat Spis fisk og sjømat som både pålegg, lunsj og middag. Prøv sild og makrell som pålegg, torsk eller laks til taco, laksesashimi og en rekke varianter av ovnsbakt fisk.
- Øk fiberinntaket Spis >35 gram fiber hver dag i form av fullkorn, nøtter og frø, erter, bønner, linser og fiberrike grønnsaker.
- Spis nitratrike grønnsaker som rødbeter, stangselleri, kinakål, spinat, fenikkel, kålrabi, løk og persille. Start gjerne dagen med et stort glass stangsellerijuice eller rødbetejuice. Fermenter rødbete til kvass.
- Bytt ut koksalt (NaCl) med friske urter. I den grad du bruker koksalt, velg havsalt og bergsalt. Smaksett maten med mer urter og krydder og mindre salt.
- Ta tilskudd av tran og vitamin D Jeg anbefaler tilskudd av vit K2 hvis man av ulike årsaker ikke inntar melkeprodukter fra beitedyr.
Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling