Havregrøt bidrar med verdifulle vitaminer, mineraler, gnistslokkende antioksidanter og polyfenoler. I tillegg er fiber fra havregryn, såkalt betaglukan, virkelig supermat for ”bakterie-Mons”. Fiber finnes bare i planteriket, de holder plantene oppreist på samme måte som skjelettet holder deg oppreist. De finnes i mange utgaver og fasonger.
I tillegg er betaglukan fra havre kjent for å bedre fettsyreprofilen i blodbanen, slik at mindre fett oksideres og avleires i åreveggen. En stor oversiktsartikkel oppsummerte nylig helseeffekter av betaglukan på overvektige (Khoury 2012). Gevinsten du kan høste ved en daglig grøtporsjon er bedre blodsukkerregulering, bedre fettsyreprofil i blod, et sunnere blodtrykk og økt forbrenning av helsefarlig bukfett.
Vi vet at overflødig bukfett er forbundet med en rekke helseplager, deriblant kronisk inflammasjon, Type-2-diabetes, forhøyede triglyseridverdier i blod, hjerte-karsykdom og flere typer kreft. For mange kilo bukfett medfører også fettavleiring i andre organ som lever, muskler og hjerne. Fettavleiring i leveren kan gir lymfocyttinfiltrasjon og inflammasjon, svekket leverfunksjon og skrumplever over tid, akkurat slik vi ser ved alkoholmisbruk. Fettlever ved overvekt kalles imidlertid ”ikke-alkoholisk fettlever”, selv om resultatet for helsa er det samme. Leverceller brytes ned, noe man kan måle på en blodprøve fordi leverenzymer (AST, ALT) lekker ut i blodbanen, og et redusert antall fettcellefabrikker får gjort jobben sin. Bukfedme dreper således friske leverceller.
Nylig ble effekten av havregrøt testet i en liten dobbelblind, randomisert, kontrollert studie på 34 overvektige (BMI ≧ 27 ) kvinner og menn (Chang 2013). Gruppen ble delt i to hvor den ene fikk placebo og den andre en porsjon havregrøt (37,5g havregryn i 2,5 dl varmt vann) . Testgrøten hadde 144,8 kcal, 25.3 g karbohydrat, totalt 3,7g fiber, hvorav 1,5g betaglukan.
Man registrerte så effekten over 12 uker . Gruppen som fikk havre gikk betydelig ned i både kroppsvekt, BMI, fettprosent og midjemål. Placebogruppen økte i vekt i samme periode. Blodprøver viste at havregrøt ikke bare forbrenner helsefarlig bukfett, men beskytter levercellene slik at leverens funksjon bedrer seg. Forskerne foreslår flere ulike virkningsmekanismer som forklaring på havregrøtens betydelige effekt. De konkluderer med at en daglig porsjon havregrøt bedrer leverfunskjonen og kroppsvekten og at havregrøt bør doseres daglig som ledd i behandling mot overvekt, bukfedme og relaterte livsstilssykdommer.
All sykdom begynner i tarmen, mente Hippokrates, legekunstens far. Han var nærmere sannheten enn noen kunne ane den gang. Hjelpsomme tarmbakter vedlikeholder tarmveggen, deler opp maten i oppsugbare småbiter, produserer nye næringsstoffer av maten du spiser, programmerer immunforsvaret og kommuniserer med hjernen. De legger grunnlaget både for både sinnsstemning, konsentrasjon og hukommelse. Svekket tarmflora betyr svekket livskvalitet. Kos deg derfor med havregrøt, mat for ”bakterie-Mons” og nyt både smaken og effekten i form av bedre helse, sterkere psyke og klar hjerne.
Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling
Referanser:
- Chang, Hong-Chou, et al. “Oat prevents obesity and abdominal fat distribution, and improves liver function in humans.” Plant foods for human nutrition1 (2013): 18-23.
- El Khoury, D., et al. “Beta glucan: health benefits in obesity and metabolic syndrome.” Journal of nutrition and metabolism 2012 (2011).