Mangler du selen, så har du proteiner i kroppen som ikke fungerer! Visste du at det gjelder en betydelig andel av oss nordmenn, fordi vi har selenfattig jord?
Selen er et livsnødvendig sporstoff, et verktøy cellene dine er helt avhengige av, selv om de trenger sporstoffet bare i ørsmå mengder. Det er helt avgjørende for at immunsystemet, forbrenningen og cellenes antioksidantforsvar skal fungere optimalt.
I Norge er jordsmonnet generelt fattig på selen, og det påvirker både plantene vi dyrker og dyrene som beiter her. Det betyr at også kosten vår kan være relativt selenfattig dersom vi ikke inkluderer gode kilder jevnlig. Samtidig er det veldig enkelt å sikre seg nok, bare vi vet hvor vi finner sporstoffet. Les videre for mine beste tips.
Hva gjør selen i kroppen?
Vi kan ikke lage selen, og er helt avhengige av å få tilført nok gjennom kosten. Selen inngår i over 25 forskjellige selenoproteiner – de fleste er enzymsakser og har selen som en del av sin struktur. Uten selen så virker ikke disse enzymsaksene. Lite selen betyr at viktige oppgaver eller funksjoner svekkes, slike som:
· Antioksidantforsvaret – Selen er en del av enzymet glutationperoksidase som beskytter cellene mot oksidativt stress.
· Forbrenningen – Selenavhengige enzymer (dejodinaser) regulerer omdanningen av stoffskiftehormonet T4 til det aktive T3.
· Immunforsvaret – Selen støtter immuncellenes evne til å bekjempe infeksjoner og demper skadelige betennelsesreaksjoner.
· Fertiliteten – Hos menn er selen viktig for sædcellebevegelse og integritet
Direkte sitat fra artikkelen «Selen et sporelement med klinisk betydning» i Tidskriftet for den norske legeforening 2020: «Det er mye som tyder på at lavt seleninntak og suboptimal status har betydning for bl.a. nedsatt immunrespons, hjerte- og karsykdommer, kreft, utviklingsforstyrrelser i nervesystemet og nevrodegenerative sykdommer. Av spesiell interesse under covid-19-pandemien er selens betydning for resistens mot RNA-virus og kroniske betennelsestilstander». Forfatterne mener serumnivået av selen optimalt bør ligge i området ≥ 1,25 µmol/L (≥ 100 µg/L). Den medisinsk biokjemiske digitale metodeboken for spesialisthelsetjenesten, skriver følgende «selen har et smalt vindu mellom nødvendig inntak ( > 55 µg/dag) og inntak som kan gi toksiske symptomer ( > 400 µg/dag)».
Selenfattig jord i Norge
I store deler av Nord-Europa, inkludert Norge, er jordsmonnet selenfattig. Når seleninnholdet i jorden er lavt, inneholder også korn, grønnsaker og dyrefôr mindre selen. I husdyrhold tilsettes derfor selen i kraftfôr for å sikre dyrenes helse og et minimumsnivå i kjøtt, melk og egg. I Finland har man siden 1980-årene tilsatt selen til gjødsel og oppnådd god selenstatus i
befolkningen. I Norge hadde befolkningen tidligere god status pga. importert matkorn fra selenrike områder. Men nå er selenmangel utbredt på grunn av økende selvforsyningsgrad.
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen viser at 40 prosent av de norske gravide har et seleninntak som ligger under de nordiske anbefalingene! I en artikkel i Tidsskriftet Den norske legeforening skriver Bjørke-Monsen og Kristin Varsi om hvordan lavt og for høyt selennivå kan påvirke barnets psykomotoriske utvikling i negativ retning (https://tidsskriftet.no/2020/12/fra-laboratoriet/maternell-selenstatus-er-viktig-barnets-helse). Det er helt krise, skal barnet i mors mage har optimale vekstforhold bør man ikke bare sjekke morens blod for jern, men vi bør også sikre gravide nok selen, jod, sink, vit D og B12. Slike vitaminer og sporstoff er ikke bare avgjørende for å sikre optimal utvikling av barnet i mors liv, men for en velfungerende kropp og hjerne hos folk i alle aldre.
For mye og for lite duger ikke, også for mye selen kan skade viser undersøkelser på kognitiv fungering hos barn i alderen 5 år og 10 år. Det er et smalt «terapeutisk vindu» for selen. Vi trenger et minimum på 55-60 mikrogram per dag, men må passe på så vi heller ikke får i oss mye. Ifølge
Dere menn bør også følge med - for mye eller for lite selen i testiklene kan svekke sædcellenes svømmedyktighet. En stor kunnskapsoppsummering viser at et optimalt selennivå kan gi mer velfungerende sædceller og raskere svømmere. Fokus på selen kan altså bety bedre sædkvalitet økt fertilitet.
Mer selen i urkorn
Studier har vist at urkorn som økologisk spelt, emmer, enkorn og kamut kan ha betydelig høyere konsentrasjon av mineraler, inkludert selen, enn moderne hvete. Det skyldes både genetiske forskjeller og at eldre sorter ofte har dypere røtter som henter næringsstoffer fra et større jordvolum. Når disse kornsortene dyrkes i selenrik jord (eller importeres fra land med selenrik jord, som Canada eller USA), kan de være en særlig god kilde.
Hvordan sikre seg nok selen
Anbefalt daglig inntak (RDI) av selen for voksne er 55 μg/dag (Nordic Council of Ministers, 2014). Slik kan du dekke behovet:
· Paranøtter – 1–2 nøtter kan dekke hele dagsbehovet (mye selen, men ikke spis store mengder daglig pga. høyt innhold).
· Fet fisk og skalldyr – Særlig tunfisk, laks, kveite og reker.
· Kjøtt og egg – Særlig fra dyr som har fått selentilsatt fôr.
· Fullkorn og urkorn – Emmer, enkorn og havre, spesielt dersom de er importert fra selenrike områder.
For de som spiser lite sjømat, kjøtt og paranøtter, kan et kosttilskudd være aktuelt, særlig i selenfattige områder slik som her i Skandinavia.
Del denne innsikten med de du er glad i:
· Selen er en nøkkelspiller i kroppens antioksidantforsvar, stoffskifte og immunforsvar.
· Norsk jord er selenfattig – urkorn, sjømat, egg, kjøtt og paranøtter er gode kilder.
· Urkorn dyrket i selenrik jord kan være ekstra verdifulle.
· Man kan sikre seg nok med 1-2 paranøtter om dag.
Referanser
· Varsi, K., Bolann, B., Torsvik, I., Rosvold Eik, T. C., Høl, P. J., & Bjørke-Monsen, A. L. (2017). Impact of maternal selenium status on infant outcome during the first 6 months of life. Nutrients, 9(5), 486.
· Skröder, H. M., Hamadani, J. D., Tofail, F., Persson, L. Å., Vahter, M. E., & Kippler, M. J. (2015). Selenium status in pregnancy influences children's cognitive function at 1.5 years of age. Clinical Nutrition, 34(5), 923-930.
· Amorós, R., Murcia, M., González, L., Rebagliato, M., Iñiguez, C., Lopez-Espinosa, M. J., ... & Llop, S. (2018). Maternal selenium status and neuropsychological development in Spanish preschool children. Environmental research, 166, 215-222.
· Skröder, H., Kippler, M., Tofail, F., & Vahter, M. (2017). Early-life selenium status and cognitive function at 5 and 10 years of age in Bangladeshi children. Environmental Health Perspectives, 125(11), 117003.
· Ahsan, U., Kamran, Z., Raza, I., Ahmad, S., Babar, W., Riaz, M. H., & Iqbal, Z. (2014). Role of selenium in male reproduction—A review. Animal reproduction science, 146(1-2), 55-62.
· Selen – et sporelement med klinisk betydning, Tidskriftet for Den Norske Legeforening https://tidsskriftet.no/2020/11/fra-laboratoriet/selen-et-sporelement-med-klinisk-betydning · https://metodebok.no/emne/7172f0e2d56100dd7a29
· Hatfield, D. L., Tsuji, P. A., Carlson, B. A., & Gladyshev, V. N. (2014). Selenium and selenocysteine: roles in cancer, health, and development. Trends in biochemical sciences, 39(3), 112-120.
· Hoffmann, P. R., & Berry, M. J. (2008). The influence of selenium on immune responses. Molecular nutrition & food research, 52(11), 1273-1280.
· Schomburg, L., & Köhrle, J. (2008). On the importance of selenium and iodine metabolism for thyroid hormone biosynthesis and human health. Molecular nutrition & food research, 52(11), 1235-1246.
· Steinbrenner, H., & Sies, H. (2013). Selenium homeostasis and antioxidant selenoproteins in brain: implications for disorders in the central nervous system. Archives of biochemistry and biophysics, 536(2), 152-157.
· Zhao, F. J., Su, Y. H., Dunham, S. J., Rakszegi, M., Bedo, Z., McGrath, S. P., & Shewry, P. R. (2009). Variation in mineral micronutrient concentrations in grain of wheat lines of diverse origin. Journal of cereal science, 49(2), 290-295.