Ny banebrytende forskning bekrefter nå det mange har kjent på i praksis: Et variert kosthold som styrker tarmen og et stabilt midjemål i midtlivet kan gi deg bedre hukommelse og skarpere hjerne i alderdommen. En ny studie fra JAMA Network Open viser at personer med sunnere spisevaner og lavere midje-hofte-ratio hadde både bedre hjernestruktur, hukommelse og kognitiv funksjon etter fylte 70 år. Dette bekreftes også i en omfattende forskningsgjennomgang publisert i Proceedings of the Nutrition Society (Medawar & Witte, 2022), som peker på en tett sammenheng mellom overvekt, inflammasjon, tarmflora og aldring av hjernen.
Denne tarm–hjerne-kommunikasjonen kalles “gut–brain–axis”, og er et sentralt tema i den nye boka mi På lag med magen. Der får du vite hvordan du gjennom små grep kan styrke tarmbakteriemangfoldet, dempe betennelser og støtte både mental klarhet, energiproduksjonen og hjernehelsen – livet ut.
Les videre og få Berits beste råd, oppskrifter og konkrete verktøy fra GØT-metoden i boka for bedre livskvalitet, hjernehelse og flere friske leveår. Berit har også utviklet appen GØT som guider deg, slik at du kan få litt mer individuelt tilpasset guiding til optimal tarmhelse.
Hjernen elsker magen din: Derfor bør du styrke tarmen og bedre midjemålet i midt i livet for en klar hjerne gjennom alderdommen
En ny, stor studie fra University of Oxford og University College London viser noe man innen tarmforskningen lenge har hatt en mistanke om: det du gjør i 40-, 50- og 60-årene har enorm betydning for hvordan hjernen din fungerer når du nærmer deg 70. Det gjelder særlig kostholdskvalitet og midje-hofte-ratio (WHR) – altså hvor mye fett som samler seg rundt magen.
Studien, som nylig ble publisert i JAMA Network Open, fulgte deltakere over hele 21 år og viser at et tarmvennlig kosthold og lavere midjemål midt i livet er knyttet til:
• Bedre funksjonell tilkobling i hippocampus, som styrer hukommelse og læring
• Mindre nedbrytning av hvit substans i hjernen
• Bedre resultater på tester av hukommelse, konsentrasjon og språk
.jpg?width=1200&length=1200&name=gut-brain%20(2).jpg)
Hvorfor henger midje og hjerne sammen?
Det handler blant annet om tarmen.
Tarmfloraen – eller mikrobiomet – styrer immunfunksjon, inflammasjon og signalstoffer som dopamin og serotonin. Men nå vet vi også at tarmfloraen kommuniserer tett med hjernen gjennom det vi kaller tarm-hjerne-aksen. Det betyr at det som skjer i magen, påvirker både tankene våre, humøret og hvordan hjernen eldes.
En forstyrret tarmflora (ofte kalt dysbiose) kan føre til svekket vedlikehold av tarmslimhinnen, økt lekkasje av fremmedstoffer inn i kroppen, lavgradig betennelse når immunceller kriger mot slike fremmedstoffer og endringer i stoffskiftet – som igjen øker risikoen for demens, depresjon og kognitiv svikt i eldre år.
Dette råder jeg til – basert på den nyeste forskningen:
1. Spis mer fiberrik mat for en mangfoldig tarmflora
Tarmbakteriene lever av plantefibre. De omdanner fibrene til kortkjedede fettsyrer (SCFA) som demper betennelse og styrker både tarmen og hjernen. Selv om det er fiber i brødmat, så bør du ikke øke inntaket, da det er de fargerike fibrene fra grønnsaker og bær som styrker tarmen best.
👉 Gode kilder: purre, løk, hvitløk, artisjokk, brokkoli, kikerter, linser, havre og chiafrø.
2. Få i deg polyfenoler hver dag
Fargene i planter kalles polyfenoler. De er plantenes egne antioksidanter, og de fungerer som mat for de gode bakteriene i tarmen. Av polyfenoler kan gode bakterier produsere en hel rekke helsebringende forbindelser, man ikke får kjøpt for penger. Du må berike tarmen med gode bakterier og inta polyfenolrike råvarer for å få effekten. Her kan boka og appen GØT guide deg.
👉 Gode kilder: blåbær, granateple, kakao, grønn te, rødbeter, oliven, krydder, urter og et glass økologisk rødvin til maten (ikke til beruselse).
3. Inkluder mat med levende melkesyrebakterier
Fermentert mat gir tarmen påfyll av gode bakteriefamilier, slik at du beriker ditt mangfold av tarmbakterier som kan bidra til å holde kroppen og hjernen din frisk.
👉 Eksempler: ekste surkål, kimchi, kombucha, vannkefir, yoghurt naturell og kefir. Men også modne oster, naturlig speket spekemat og rå, usprøytede grønnsaker og bær.
4. Bruk periodisk faste – la tarmen hvile
Ved å spise innen et spisevindu på 8–10 timer, gir du tarmen ro og kroppen tid til å styrke en mekanisme kalt autofagi – kroppens eget renovasjons- og vedlikeholdssystem.
👉 Bryt fasten med en ketogen brunsj: egg, avokado, fermenterte grønnsaker og nøtter – det gir lav blodsukkerstigning og langvarig metthet. Les mer om hvorfor i boka.
5. Senk kortisol med pust og kulde
Kronisk stress skader både hjerne og tarm og bidrar til økt midjemål. Men her har vi fantastiske verktøy som gir umiddelbar effekt:
• Pusteteknikker, som eske-pust eller lange utpust (øvelser i appen GØT)
• Kuldekulp eller kald dusj, som demper betennelse og gir mer dopamin
• Infrarød badstu, som bedrer blodsirkulasjon og avgiftning, stimulerer cellefornyelse og styrker cellenes forbrenningsovner (mitokondriene).
6. Sov dypere – hjernen vaskes om natten
Dyp søvn er avgjørende for god hukommelse, avgiftning og regulering av humøret. Et balansert og beriket mikrobiom styrker melatoninproduksjonen, men du kan også hjelpe kroppen ved å:
• Unngå skjermlys siste 60 min
• Bruke rødt lys og varmebad for å roe kroppen
• Spise tidlig middag – minst 3 timer før leggetid, slik at matinntaket avsluttes minst 2 timer før man vil forsøke å sove
7. Beveg deg daglig – for tarmen og hjernen
Middels intensitet 30–45 minutter daglig, som rask gange, gir bedre blodsukker, økt tarmperistaltikk og økt nevroplastisitet i hjernen. Ekstra god effekt vil gåturen a om den legges til en park, skogområde, ved sjøen eller i partier med fin utsikt. Dette da slike situasjoner bidrar til senket kortisol.
Vil du i gang nå?
👉 I GØT-appen finner du verktøy for livsstilsendring som følger boka – inkludert:
• Oppskrifter på ketogene brunsjer og fermentert mat
• Veiledede pusteteknikker og mikrosnutter om kulde, rødt lys og faste
• Ukentlige påminnelser og støtte til å etablere nye, bærekraftige vaner
🧠 Det er aldri for sent å starte – men denne studien viser at det heller ikke er for tidlig. Midtliv er en gullalder for å investere i fremtidig hjernehelse. Du er på lag med kroppen din når du tar små grep i dag som gjør stor forskjell i morgen.
Med varme helsehilsener,
Berit
Referanser:
- Jensen, Daria EA, et al. "Association of diet and waist-to-hip ratio with brain connectivity and memory in aging." JAMA Network Open 8.3 (2025): e250171-e250171.
- Medawar, Evelyn, and A. Veronica Witte. "Impact of obesity and diet on brain structure and function: A gut–brain–body crosstalk." Proceedings of the Nutrition Society 81.4 (2022): 306-316.