Finn din optimale BMI og reduser helserisikoen med enkle grep
Visste du at selv en liten vektøkning over tid kan øke risikoen for alvorlige sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft? Forskning viser at den ideelle BMI-en for lengst levetid ligger mellom 20 og 22, og at selv små justeringer i livsstilen kan gi store helsefordeler. Lær hvordan vekten din påvirker helsen – og hvilke enkle grep du kan ta for å optimalisere din egen helse. De effektive grepene handler slett ikke om kaloritelling.
Hva sier forskningen om vekt og helse?
Vi vet at overvekt (BMI>25) og fedme (BMI>30) kan øke risikoen for kroniske sykdommer, men visste du at nesten 40 % av de fire millioner årlige dødsfallene knyttet til overflødig kroppsfett skjer blant personer som er overvektige – ikke fete?
To store Harvard-studier viser at en vektøkning på bare 5 kg hos ungdom og yngre voksne kan øke risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. På den positive siden viser studiene også at selv moderat vektnedgang kan gi store helsefordeler og redusere risikoen for disse sykdommene.
Hva er den optimale BMI-en?
Kroppsmasseindeks (BMI) brukes ofte for å vurdere vekt i forhold til høyde. BMI beregnes ved å dele en persons vekt i kilogram på høyden i meter opphøyd i andre potens (kg/m²).
På befolkningsnivå er BMI er nyttig verktøy for å vurdere vekt i befolkningen, og kopling av vekt til helserisiko. Men BMI alene kan overvurdere kroppsfett hos veltrente med stor muskelmasse, da muskler veier mer enn fett slik at BMI kan havne i overvektsområdet (≥25) uten for høy fettprosent. Derfor bør BMI på individnivå, suppleres med andre målinger som midje-hofte-ratio, fettprosent og muskelmasse for en mer presis vurdering av kroppssammensetningen.
I Norge har størstedelen av befolkningen overvekt eller fedme, men myndighetene ser ut til å bagatellisere problemet med overvekt. Folkehelseinstituttet (FHI) påpeker at det primært er fedme (BMI ≥30 kg/m²) som er forbundet med økt helserisiko fordi fedme er knyttet til en rekke sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre kroniske lidelser.
Store befolkningsstudier fra USA og resten av verden peker imidlertid på at en BMI mellom 20 og 25 er assosiert med et friskere liv og lengst levetid. De mest omfattende studiene med lengst oppfølgingstid, viser at den optimale BMI-en ligger mellom 20 og 22 hos yngre og middelaldrende (<65 år). Når man passerer 65 år, ser det imidlertid ut til at man kan ha fordeler av ikke å være for slank. For eldre kan lav vekt være en utfordring, og i aldersgruppen over 65 år er lavest dødelighet funnet ved en noe høyere BMI enn hos yngre.
For en person på 168 cm tilsvarer dette en vekt på 56 til 62 kg. Selv innenfor det som regnes som en «normal» BMI (18,5 til 24,9), ser man at risikoen for kroniske sykdommer øker jo høyere BMI-en er. Faktisk kan en BMI på 24,5 gi dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med en BMI på 18,5.
Kan man være «overvektig, men sunn»?
Du har kanskje hørt at det er mulig å være «fat but fit», altså overvektig, men likevel metabolsk sunn. Studier av over 600 hundreåringer viste imidlertid at kun 1 % av kvinnene og ingen av mennene var fete i yngre alder.
Det finnes noen få som har «metabolsk sunn fedme», hvor de ikke utvikler høyt blodtrykk, diabetes eller ugunstige kolesterolverdier. Likevel viser studier med lang nok oppfølgingstid at selv disse personene har økt risiko for diabetes, fettlever og hjerte- og karsykdommer over tid. Så selv om du er heldig og ikke opplever umiddelbare helseproblemer idag, kan det være et spørsmål om tid før de dukker opp.
Veien til en sunn vekt – små grep, med stor effekt
Den gode nyheten er at du ikke trenger en drastisk livsstilsendring for å oppnå helsefordeler. Små endringer i kosthold, aktivitet og stressmestring kan gi store resultater.
🔹 Fyll tallerkenen med tarmvennlig mat – Lag mat av rene råvarer. Spis mer grønnsaker, sikre deg godt fett og noe syrnet, fermentert eller modnet mat for å støtte en sunn tarmflora. I appen GØT får du en hel rekke #gutfriendly oppskrifter, så du kan lage mat som styrker tarmen.
🔹 Beveg deg mer i hverdagen – Små grep som å gå i trapper, sykle til jobb eller ta en kort gåtur etter måltider kan utgjøre en forskjell. Ta en sansetur, noen enkle yogaøvelser eller en guidet meditasjon utendørs, for å både bevege deg mer og for å senke stress.
🔹 Sov nok og reduser stress – Dårlig søvnkvalitet og kronisk stress kan øke vekten, selv om du spiser sunt og trener regelmessig. Derfor fokuserer verktøyet og appen GØT på alle de fire pillarene for sunn tarmhelse. Den guider deg til en styrket tarmhelse, økt forbrenning og sunn vektreduksjon om du trenger det – litt som din «personal gut-trainer».
Konklusjon
Det finnes ingen «sunn fedme». Selv en liten vektøkning over tid kan påvirke helsen, men det betyr ikke at du må ha en perfekt BMI for å ha god helse. Heldigvis kan selv moderat vektnedgang gi store helsefordeler – og det handler ikke om slanking, men om å gi kroppen den næringen, bevegelsen og hvilen den trenger for å fungere optimalt.
💙 Ta vare på deg selv – styrk tarmhelsen - kroppen din vil takke deg for det!
Få din tarmvennlige hjelper rett i lomma med min nye app, GØT.
I GØT får du hundrevis av tarmvennlige oppskrifter, treningsøkter på video, tips og triks, nyttige kurs som GØT Reset (videoversjon av Omstart30) , din egen GØT score- og enda mer spennende innhold som kommer!
Vil du lære mer om GØT? Du kan lese mer på GØT sin egen nettside her, og prøve appen gratis i 14 dager. GØT finner du i både AppStore og Google Play.
Referanser
- GBD 2015 Obesity Collaborators. "Health effects of overweight and obesity in 195 countries over 25 years."New England journal of medicine 1 (2017): 13-27.
- Zheng, Yan, et al. "Associations of weight gain from early to middle adulthood with major health outcomes later in life."Jama3 (2017): 255-269.
- Aune, Dagfinn, et al. "BMI and all cause mortality: systematic review and non-linear dose-response meta-analysis of 230 cohort studies with 3.74 million deaths among 30.3 million participants."bmj 353 (2016).
- Fontana, Luigi, and Frank B. Hu. "Optimal body weight for health and longevity: bridging basic, clinical, and population research."Aging cell 3 (2014): 391-400.
- Saguy, Abigail C., and Kevin W. Riley. "Weighing both sides: Morality, mortality, and framing contests over obesity."Journal of health politics, policy and law 5 (2005): 869-923.
- Santos-Lozano, Alejandro, et al. "Implications of obesity in exceptional longevity."Annals of Translational Medicine 20 (2016).
- Brown, R. E., and J. L. Kuk. "Consequences of obesity and weight loss: a devil's advocate position."obesity reviews 1 (2015): 77-87.
- Kramer, Caroline K., Bernard Zinman, and Ravi Retnakaran. "Are metabolically healthy overweight and obesity benign conditions? A systematic review and meta-analysis."Annals of internal medicine 11 (2013): 758-769.
- Appleton, Sarah L., et al. "Diabetes and cardiovascular disease outcomes in the metabolically healthy obese phenotype: a cohort study."Diabetes care 8 (2013): 2388-2394.
- Bell, Joshua A., Mika Kivimaki, and Mark Hamer. "Metabolically healthy obesity and risk of incident type 2 diabetes: a meta‐analysis of prospective cohort studies."Obesity reviews 6 (2014): 504-515.
- Chang, Yoosoo, et al. "Metabolically healthy obesity and the development of nonalcoholic fatty liver disease."Official journal of the American College of Gastroenterology| ACG 8 (2016): 1133-1140.
- Kramer, Caroline K., Bernard Zinman, and Ravi Retnakaran. "Are metabolically healthy overweight and obesity benign conditions? A systematic review and meta-analysis."Annals of internal medicine 11 (2013): 758-769.
- Hill, James O., and Holly R. Wyatt. "The myth of healthy obesity."Annals of internal medicine 11 (2013): 789-790.