I tillegg får vi i oss kunstige søtstoff i et utall sukkerfrie søtsaker, tyggegummi og matvarer med søtsmak.
Man kan lese om noen av disse produktene at de er “omdiskutert”; og hva betyr det egentlig? Hva gjør de sterkt søtende kjemikaliene i kroppen?
Det høres logisk ut at et produkt merket “sukkerfritt” eller “uten tilsatt sukker” ikke skal ha særlig innvirkning på hverken blodsukker eller insulin. Det er imidlertid ikke alltid slik. De fleste kunstige søtstoff, slik som sakkarin, aspartam og sukralose, er helt uten kalorier og uten effekt på insulin og blodsukker. De har imidlertid en litt kunstig søtsmak og kombineres derfor gjerne med sukkeralkoholer – med navn som stort sett ender på “-itol”, eks. sorbitol – i “sukkerfrie” produkt for å gi litt mer sukkerliknende smak. Sukkeralkoholene kan øke blodsukkeret i varierende grad og tolereres ulikt av diabetikere.
Kunstige søtstoff oppdaget ved uhell i laboratoriet. Historien til kunstige søtstoff er som hentet ut av en komedie om “den gale professor”. Flere ble oppdaget i kjemilaboratoriet ved at forskeren tilfeldigvis slikket på fingrene etter å ha blandet kjemikalier til helt andre formål. Søtstoff oppdaget på slutten av 1800-tallet er fremdeles ibruk i matvarer snart 150 år etter, samtidig som stadig nye stoff utvikles.
Økt appetitt med kunstig søtt?
Intense kunstige søtstoff er supersøte kjemikalier som kan søte opptil 3000 ganger mer enn sukker (sukrose).
Studier antyder at slike stoffer kan øke appetitten og derved matinntaket (ref. Yang Q, 2010. The Yale journal of biology and medicine). Effekten varierer nok individuelt.
Studier som følger en gruppe over tid, har vist økende kroppsvekt (økt BMI) hos de som drikker light-produkter (ref. Obesity 2008). Ulike teorier diskuteres og virkningsmekanismen er foreløpig ikke klarlagt.
- En stor observasjonsstudie av 6814 personer viste nylig at daglig inntak av sukkerfri brus var assosiert med 36 % økt risiko for økt bukomfang og forstyrret blodsukkerregulering og 67 % økt risiko for diabetes type 2 ift. de som ikke drakk slik brus (ref. MESA, Diabetes Care, April 2009).
Hva er godkjent søtstoff?
Fem typer kunstige sterke søtstoff uten kalorier er godkjent av US Food and Drug Administration (FDA): sakkarin (E954), sukralose (E955), aspartam (E951), acesulfame-K (E950) og neotam. I tillegg kan både de og vi søte med urten Stevia (E 960 Steviol glykosid) i begrensede mengder. I EU er også cyclamat godkjent, selv om FDA forbød denne allerede i 1969 da studier koplet cyclamat til blærekreft hos rotter.
- Cyklamat (E952) er 30 x søtere enn sukker
- Acesulfam-K (E950) er 180 x søtere enn sukker
- Aspartam (E951) er 200 x søtere enn sukker
- Sakkarin (E954) er 400 x søtere enn sukker
- Stevia (E960) er 300 x søtere enn sukker
- Sukralose (E955) er 600 x søtere enn sukker
Matvareindustrien har ikke brukt kunstige søtstoff i så mange tiår enda, slik at man enda ikke har sikker kunnskap om eventuelle langtidseffekter.
Usikkerhet råder også ift. ulike kombinasjoner, interaksjoner og påvirkning av foster og småbarn. Effekten av søtningsmidlet aspartam på hjernen er særlig omdiskutert. (Fernstrom, JD 2008, European journal of clinical nutrition).
Naturens søtkilder er imidlertid både velutprøvde og velkjente for sine helsebringende egenskaper – både honning, rørsukker og lønnesyrup byr på langt mer enn søtsmak. Kos deg derfor med naturens sødme i begrensede mengder, mens vi venter på flere enda flere svar fra forskningens verden.
Hvor mye søtstoff er for mye?
WHO har publisert grenseverdier, såkalt Akseptabelt Daglig Inntak (ADI) for de ulike søtstoffene. ADI er 18–19 bokser Cola Light (1 boks = 355 ml) for aspartame, 9–12 pakker suketter for sakkarin og 6 bokser Cola Light for sukralose (6 bokser er omlag 2 liter).
Mattilsynet advarer mot inntak av mer enn 1 liter sukkerfri drikke per dag grunnet kombinasjon av flere typer sterke, kunstige søtstoff og konserveringsmiddelet benzosyre. Det er benzosyre også i tyttebær, men man spiser sjelden flere kilo tyttebær daglig. Tilsvarende mengder benzosyre kan man enkelt få i seg gjennom mengder av lettbrus.
I en utredning fra 2007, konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet med at små barn (1-2 år) lett kan få for mye av søtningsstoffet acesulfam K, samt at inntaket av benzosyre i aldersgruppen 1-4 år er bekymringsfullt. Benzosyre og askorbinsyre (C-vitamin) kan reagere kjemisk og danne benzen, som er regnet som et kreftfremkallende stoff.
En studie på friske 3-og 8-9-åringer viste at visse kunstige fargestoffer og konserveringsmiddelet benzosyre gjorde at barna fikk hyperaktiv adferd (ref. McCann et al 2007. Lancet).
To nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr). European Food and Safety Administration (EFSA) har vurdert studiene og mener måten studiene er gjennomført på ikke beviser en sammenheng tydelig nok, og ikke holder til å endre grenseverdiene for søtstoff.
Det er omdiskutert hvorvidt kunstige søtstoff er en god løsning for bedre vektkontroll. Mange kjenner på økt søtsug av slike stoffer og noen får økt sultfølelse generelt. Søtsmak uten kalorier synes også å kunne koble ut kroppens naturlige “kaloriteller”, slik at man spiser mer og kanskje går opp i vekt (ref. Swithers SE et al 2010. Physiology & Behavior).
Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen
Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).
Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!