Mange forsøker nå å bytte ut raffinert hvitt sukker, som er strippet for næringstoffer og proppfullt av kalorier, med moderate mengder naturlig søtsmak. Andre sverger til litt mer kunstige, kalorifrie alternativ.
Rådene er mange og gjerne sprikende. Litt sukker i kaker en sjelden gang går nok fint, men i hverdagen er det flott med sødme som også kommer med naturens helsekraft.
Les også: Hva er så galt med sukker?
Ulike kunstige søtstoff passer i forskjellige typer mat, da noen tåler oppvarming; andre ikke. Det er omdiskutert hvorvidt kunstige søtstoff er en god løsning for bedre vektkontroll. Mange kjenner på økt søtsug av slike stoffer og noen får økt sultfølelse generelt. Søtsmak uten kalorier synes å kunne koble ut kroppens naturlige “kaloriteller”, slik at man spiser mer og kanskje går opp i vekt (ref. Swithers SE et al 2010. Physiology & Behavior).
En stor studie som fulgte hele 6814 forsøkspersoner med ulik etnisk bakgrunn, viste en mulig sammenheng mellom daglig inntak av lettbrus og større livvidde (en komponent av metabolsk syndrom), økt fastende blodsukker og diabetes type 2. Forskergruppen beskriver en 36 % økning i relativ risiko for metabolsk syndrom og 67 % økt risiko for diabetes type 2 hos de som drakk lettbrus daglig ift. de som ikke drakk slik brus (ref. MESA-studien, Diabetes Care 2009)
- Les også: Hva kan kunstig søtt gjør i kroppen?
Min oppfatning er at det er smartere for helsen å heller begrense bruken av søtsmak og kanskje forsøke en “avsukring” om man sliter med sukkersug, enn å dekke sitt søtbehov med kjemikalier. Ved avsukring vil kroppen venne seg til mindre søtsmak og få økt følsomhet for søtt. Det betyr at matvarer du tidligere ikke syntes smakte særlig søtt etterhvert begynner å kjennes søtere. Da blir kroppen fornøyd med mye mindre søtt, og du slipper å kjempe imot like mye søtsug. Når søtsmak i maten kommer med grenseverdier for hvilken dose som er trygg for helsen, er det for min del mer naturlig å velge det bort.
Hvitt sukker er strippet for vitaminer, mineraler og plantestoff i raffineringen. Det er ren sukrose (glukose+fruktose) og kommer med 400 kcal/100g helt uten byggeklosser til kroppen. Når sukkeret så skal forbrennes til energi, må kroppen forbruke både vitaminarbeidere, mineralverkrøy og antioksidanter i prosessen. Naturen hadde i utgangspunktet plassert alle disse næringsstoffene sammen i sukkerroen eller sukkerrøret…
Rårørsukker er et mer naturlig alternativ, da det ikke er raffinert fritt for hjelpere i forbrenningsprosessen. Begrenser du mengden, er det fint å bruke rørsukker isteden for hvitt sukker i matlagingen. Skal du bake kjeks går rørsukker også fint, men sukkerbrødet du lager til fest bør nok få beholde sitt raffinerte hvite sukker…
Sukrin er et hvitt pulver mange idag sverger til. Det er produsert av sukkeralkoholen erythritol. Sukkeralkoholer er hverken sukker eller alkohol, men ett karbohydrat med litt mindre sødme og kalorier enn sukker og som suges dårlig opp i tarmen. Selv om erythritol finnes naturlig i blant annet pærer og meloner, er det hvite pulveret allikevel erythritol tatt ut av sin sammenheng. Alle de andre byggeklossene i pære og melon, som levende plantestoff, vitaminer, mineraler og fiber, følger ikke med i pulverblandingen. Hvordan virker erythritol på miljøet av tarmbakteriefamilier og på avanserte kjemiske prosesser i tarmslimhinnen? Det vet vi lite om. Kan hende er det like uskyldig som det fremstilles. Studier har vist at sukrin ikke påvirker blodsukker- eller insulinnivået i kroppen, og at det derfor synes å være et godt alternativ for de med diabetes. Jeg synes imidlertid ikke at sukrin bør bli en snarvei til kalorifri søtsmak hos alle oss andre.
Kombinasjoner av sukrin og fruktose er i studier vist å kunne gi intoleranseplager fra magetarm, som diare, luft og magesmerter (ref. Yeonsoo K. et al, 2011. Nutrition Research).
Stevia er en søt urt man gjerne kan benytte bladene av som naturlig søtsmak i te. Man har også produsert søtstoffet steviolglykosid (E960) fra denne planten. Søtningsmiddelet inneholder ingen kalorier og påvirker ikke blodsukkeret. Studier har sålangt ikke vist at steviolglykosid, steviosid og rebaudioside A er gentoksiske (ref. Urban J.D. et al, 2013. Food and Chemical Toxicology). Derfor kan dette søtstoffet være et flott alternativ for de med diabetes igjen, mens vi andre gjerne kan nyte urten naturell- som plante heller enn pulver- og få helseeffekter fra både folinsyre, magnesiumrikt klorofyll, C-vitaminer og aminosyrer.
Naturlig søtsmak fra søte urter, honning, lønnesyrup, kokosblomstnektar, bær, dadler, fiken og andre plantekilder er nok det beste for alle oss med insulinproduksjonen intakt. Søte kaker og desserter til fest må gjerne komme med unødvendige byggeklosser om det er sjeldent, men i hverdagsmaten er det flott å bygge kroppen med naturens helsekraft…
- Nyt for eksempel rå sjokolademousse, nøtter i lønnesirup, epleterte eller mango delight når du vil ha naturlig søtt!
Hvilke typer kunstige søtstoff kan du spise om du har diabetes ?
Disse kunstige søtstoffene påvirker ikke insulinproduksjon eller blodsukker og kan brukes om du har diabetes:
- Sakkarin (ADI maks 5 mg per kg kroppsvekt)
- Cyklamat (ADI maks 7 mg per kilo kroppsvekt)
- Aspartam (ADI maks 40 mg per kilo kroppsvekt)
- Acesulfam-K (ADI maks 9 mg per kilo kroppsvekt)
- Sukralose
- Erythritol
Det kan imidlertid være andre ingredienser i samme matvare som kan påvirke blodsukkeret ditt; andre karbohydrater eller proteiner. Med andre ord; mat som er merket “sukkerfri” er ikke nødvendigvis karbohydratfri.
Disse sukkeralkoholene bør du begrense inntaket av hvis du har diabetes:
- mannitol
- sorbitol
- xylitol
Sukkeralkoholer kan øke blodsukkeret og hos noen også forårsake magetarmplager som luftsmerter og diare; tenk gjennom og kjenn etter hvordan du evt. reagerer.