Hjemmet har satset på en serie med 4 reportasjer om mat og helse med tema blodtrykk, betennelsestilstander, høyt kolesterol og høyt blodsukker. – Felles for alle tema er at enkle matgrep kan gi stor effekt, sier Berit. – Vi kan nyte rene råvarer og kose oss til bedre helse, mer overskudd og bedre humør – uten at det krever mye tid til matlaging.
– Utrolig flott å bidra igjen for Hjemmet, sier Berit.- Jeg er kjempeglad for å kunne nå enda fler med enkle mattips for best mulig livskvalitet!
Tema uke 1 – Blodtrykksmat: Små grep som gir stor gevinst
– Matvarer som inneholder mineralene kalium, magnesium og kalsium, er særlig viktige. De bidrar til å utvide blodårene, får dem til å slappe av, og da kan blodtrykket falle, forklarer Berit.
Tema uke 2 – Betennelsestilstander: Har du diffuse smerter eller manglende energi?
– Det er vanskelig å vite helt sikkert om man har betennelser i kroppen, men har du lagt om til en sunnere livsstil uten at du går ned i vekt, eller du mangler energi, er nedstemt og går rundt med diffuse smerter i kroppen, kan det være økt produksjon av betennelsesstoffer i kroppen som har skylden, forklarer Berit.
Tema uke 3 – Sunt kolesterol med enkle kostendringer
– Ved siden av arvelige faktorer påvirkes kolesterolet i stor grad av kostholdet vårt. Mat som egg og lever inneholder spesielt mye kolesterol. Men er man ikke genetisk disponert for høyt kolesterol, er store mengder raffinert, karbohydratrik kost som regel et større probelm enn kolesterolrik mat. Størsteparten av kolesterolet lager leveren nemlig selv av overflødig sukker og stivelse.
Tema uke 4 – Spis deg til et stabilt blodsukker
– Når vi spiser mye sukker, raffinert og stivelsesrik mat må bukspyttkjertelen lage store mengder insulin. Insulin gir signal til cellene om å slippe inn sukker fra blodbanen. Cellene blir etter hvert lei dette insulinmaset, og ignorerer signalet mer og mer. Bukspyttkjertelen svarer med å øke insulinproduksjonen for at kroppen likevel skal greie å fjerne sukkeret du spiser fra blodbanen. Men til slutt reagerer cellene så lite på insulinsignalet at bukspyttkjertelen ikke makter å lage nok insulin. Da har du det som kalles nedsatt insulinfølsomhet.
