De siste årene har forskere avdekket noe oppsiktsvekkende: bare få dager med feil mat kan svekke hukommelsen din! Enkelte matvarer kan påvirke hippocampus, selve hukommelsessenteret i hjernen din. Forskningen viser også hva du kan gjøre for å fjerne «tåkeskyen». Les videre for å få innsikt i hvorfor hjernen reagerer som den gjør, og hva du kan gjøre i dag for å skjerpe hukommelsen.
Mye sukker og ultraprosessert mat kan svekke hukommelsen allerede etter få dager. Det skjer fordi slike matvarer forstyrrer hjernens «rytmeholdere» (CCK-interneuroner) og setter immuncellene i hjernen (mikroglia) i alarmmodus, noe som gir dårligere signaler mellom «tenkedelen» av hjernen og hukommelsessenteret.
Heldigvis kan hjernen hente seg raskt inn. Et kosthold som gir stabilt blodsukker, rikelig med plantefibre for tarmen og rene, næringsrike råvarer, kombinert med litt hverdagsaktivitet og en god måltidsrytme, kan snu endringene og styrke hukommelsen.
CCK-nevroner• Hva de er: • Hvorfor de er viktige: • Hva som skjer ved feil kosthold: • Den gode nyheten: • Derfor er de nøkkelceller: |
Når man lagrer sukker og stivelse som bukfett, så fyller fettcellene seg opp. Etter hvert blir de overfylte, de sprekker og skaper inflammasjon. Hvis bukfedmen består, så får man en kronisk lavgradi inflammasjon, som over tid betyr en hel rekke plager og symptomer. Betennelsesstoffene krysser også blod-hjerne-barrieren og svekker hjernen. Et «bremse-protein» i hjernen (GSK3β). Når bremsen aktiveres, føre det til at hjernen jobber tregere , du kan kjenne deg mer uklar i hodet, samtidig som det øker din risikoen for nedstemthet. Med andre ord: kronisk lavgradig «inflammasjonsbrann» fra bukfedmen kan gi både hjernetåke og lavt stemningsleie. Derfor opptrer disse palgene gjerne sammen.
Men denne situasjonen kan vi snu: med bedre matvalg og vaner som kan styrke tarmen, kan du raskt få både økt fettforbrenning og et klarere hode. GutWise og 12-trinnsmetoden kan hjelpe deg å gjennomføre i praksis.
I hippocampus, den lille strukturen som gjør det mulig å huske avtaler, lære nye ting og holde fokus, finnes det små nerveceller som fungerer som finjusterer hjernecellenes fungering. Forskerne kaller dem CCJ-internevroner, fordi de bruker signalstoffet CCK (cholecystokinin) for å sende signaler eller gi sine beskjeder. Når de små får riktig næring, spiller hjernen og hukommelsen din god. Når de overbelastes av sukker og ultraprosesserte matvarer, mister de fokus.
Matvalg som gjør hukommelsen uklar
En ny studie fra Landry og kolleger (2025) viser at et energitett kosthold hemmer de små nervecellene som støtter hukommelsesnabenes fungering. CCK-celler som skal sørge for at hjernecellenes signaler går i riktig tempo. Når de hemmes av høye blodsukker-nivåer (S-glukose) oppstår det såkalte kognitive problemer - og det allerede etter få dager. Forskerne viste at hvis man retter opp funksjonen i disse cellene, kommer hukommelsen tilbake. Det betyr at hjernen er formbar og kan tilheles.
Forskning fra Henn et al. (2023) viser at det ikke bare er disse små nervecellene som svekkes av høye blodsukkertopper. De fant at et usunt kosthold og lavgradig inflammasjon også får hjernens immunceller (mikroglia), til å gå i alarmmodus. Når disse går i alarmmodus, er resultatet inflammasjon også i hippocampus og en hukommelse som taper seg.
Dette er også en del av hvorfor mange får nedstemthet når kostholdet sklir ut. Papazoglou et al. (2015) fant også at overvekt aktiverer bremseproteinet GSK3β i hippocampus. Hjernen tåler rett og slett ikke vedvarende næringsfattig og usunn mat som svekker tarmen.
Det gode: Hjernen responderer raskt på riktig mat og måltidsrytme
Det nydelige med denne forskningen er at hjernen vår er formbar. Den heles. Den søker balanse om den får lov.
Jaisil et al. (2025) viste at både kostendringer og aktivitet forbedrer hjernens fungering (kognisjon) og endrer avlesing av genoppskrifter i hukommelsesbanene (hippocampus). Det betyr at dine matvalg og din aktivitet bestemmer hvilke genoppskrifter som skal leses av og får komme til uttrykk. Dine matvalg setter sitt preg på cellenes programmering og skriver den om.
Måltidsrytmen betyr noe. Chakraborty et al. (2025) fant at godmåltidsrytme kan bedre kommunikasjonen mellom hjernebarken og hukommelsesbanene (hippocampus) hos forsøksdyr. Kroppen og hjernen jobber best med gode spisepauser, så tarmen ikke konstant må jobbe med fordøyelse. Derfor kan du bestemme ditt eget «spisevindu» i appen gutWise. Selv praktiserer jeg «periodisk faste», utsetter frokosten til lunjs og praktiserer et spisevindu på 8 timer.
For enkelte kan også et ketogent kosthold være et godt verktøy. Hernandez et al. (2018) fant at ketogen mat kan skjerpe tankesettet og stabilisere signalstoffer i frontallappen i hjernen, den delen av hjernen som styrer konsentrasjon og beslutninger. Det betyr ikke at alle skal spise ketogent, men det viser at hjernen responderer godt når blodsukkeret roer seg. Jeg anbefaler å bryte nattefasten med en ketogen brunsj for å få effekten. Med et lett tastetrykk, kan du gjøre alle oppskriftene i gutWise ketogene og ha et rikt utvalg matretter du kan velge blant.
Hva betyr dette for deg?
Det betyr at du ikke er «tåkete i hodet» fordi du er stresset eller dårlig til å konsentrere deg. Det handler om biologi. Og det betyr at du kan gjøre noe med det.
Du kan gi hukommelsesbanene (hippocampus) det de trenger, tarmstyrkende mat, ro, stabil energi og et mangfold av gode tarmbakterier som kan dempe inflammasjon helt inn i hjernen.
Når du spiser ekte råvarer, grønnsaker i alle farger, litt fermentert mat, villfisk, nøtter, urter og krydder, sender du et mildt, støttende signal til hjernen: Jeg vil spille deg god.
Når du lar det gå noen timer mellom måltidene, får kroppen også tid til å rydde. Når du tar en kort tur etter middagen, sender du oksygen og energi opp til hippocampus. Dette er små grep, som kan bety store gevinster.
Hva du kan gjøre allerede i dag
Her er noen helt konkrete tiltak som forskningen støtter:
1. Stabilt blodsukker
Velg mat som holder blodsukkertoppene og insulinbølgene lavere:
- grønnsaker i alle farger
- fargerike bær
- linser, bønner og kikerter
- vill fisk
- nøtter og frø
Dette støtter CCK-interneuronene så de holder hjernens signaler raske og presise.
2. Mat for mikroglia-ro
For å dempe mikrogliaenes overaktivitet, demp inflammasjon:
- spis fermentert mat (kefir, kombucha, kimchi, ekte sauerkraut)
- fyll på med grønnsaker i korsblomstfamilien
- sikre deg et rikt utvalg polyfenoler fra rå kakao, rå honning, grønn te, krydder, urter og fargerike bær
- bruk ekstra virgin olivenolje, urter og krydder som antiinflammatorisk medisin
3. Smart måltidsrytme
Gi kroppen pauser mellom måltidene. Praktiser periodisk faste ved å sette et spisevindu på 8-10 timer i appen gutWise. Er du typisk frokostspiser, så setter du spisevinduet tidlig. Er du ikke frokostspiser, så setter du spisevinduet senere. Avslutt matinntaket senest 2 timer før du har tenkt å sove, ellers svekker fordøyelsen din søvnkvalitet. Unngå småspising mellom måltidene. En god måltidsrytme hjelper hjernebarken og hippocampus tilbake i takt.
4. Litt bevegelse etter maten
Visste du at så lite som en 10 minutters rolig gåtur etter et måltid er nok til å redusere blodsukkersvingninger og gi klarere hode resten av dagen? Har du en hund, så luft hunden rett etter lunsj og middag for å få effekten. Har du ikke hund, så gå en egen sansetur. Og lytt gjerne til en guidet meditasjon undevegs. Du finner verktøy i appen.
Referanser:
- Landry, T., Perrault, L., Melville, D., Chen, Z., Li, Y. D., Dong, P., ... & Song, J. (2025). Targeting glucose-inhibited hippocampal CCK interneurons prevents cognitive impairment in diet-induced obesity. Neuron.
- Henn, R. E., Guo, K., Elzinga, S. E., Noureldein, M. H., Mendelson, F. E., Hayes, J. M., ... & Feldman, E. L. (2023). Single-cell RNA sequencing identifies hippocampal microglial dysregulation in diet-induced obesity. Iscience, 26(3).
- Jaisil, P., Eid, S. A., Guo, K., Savelieff, M. G., Jang, D. G., Kim, B., ... & Feldman, E. L. (2025). Dietary and exercise interventions improve cognition and alter hippocampal transcriptomics in a mouse model of the metabolic syndrome. Experimental Neurology, 115483.
- Chakraborty, P., Dromard, Y., André, E. M., Dedin, M., Arango-Lievano, M., Raner, A., ... & Jeanneteau, F. (2025). Meal scheduling corrects obesogenic diet induced-uncoupling of cortico-hippocampal activities supporting memory. EBioMedicine, 117.
- Papazoglou, I. K., Jean, A., Gertler, A., Taouis, M., & Vacher, C. M. (2015). Hippocampal GSK3β as a molecular link between obesity and depression. Molecular neurobiology, 52(1), 363-374.
- Hernandez, A. R., Hernandez, C. M., Campos, K., Truckenbrod, L., Federico, Q., Moon, B., ... & Burke, S. N. (2018). A ketogenic diet improves cognition and has biochemical effects in prefrontal cortex that are dissociable from hippocampus. Frontiers in aging neuroscience, 10, 391.