Har du normal BMI, men litt ekstra rundt midjen? Du er ikke alene. Det kan bety høyere risiko for høyt blodtrykk, diabetes og hjerte-karsykdom. To nye JAMA-studier (oktober 2025) viser at mer enn hver femte voksen med normal BMI har bukfedme, og at midjemål avdekker risiko som BMI alene overser. Konklusjonen er tydelig: Mål både BMI og midje – og ta enkle grep som krymper det skadelige magefettet uten å jage vekta.
Sammendrag
|
Hvorfor BMI alene kan lure oss
BMI sier noe om kroppsvekt, men lite om mengde helsefarlig bukfett, dvs hvor fettet sitter. Bukfett (visceralt fett) rundt organene er mer hormonelt aktivt, skaper lavgradig inflammasjon og forstyrrer både blodsukker og blodfett. Derfor kan en person med «normal» BMI likevel ha høy helserisiko hvis midjen er høy. De nye dataene bekrefter dette, både globalt og i et stort amerikansk datasett.
Midjemål som «faresignal»
Et internasjonalt konsensuspanel anbefaler at midjeomkrets måles rutinemessig, på lik linje med blodtrykk. Det gjør risikovurderingen mer presis og hjelper oss å starte riktige tiltak tidligere.
Slik måler du og hva du bør sikte mot
-
- Midjeomkrets: Mål i rolig utpust, midt mellom nederste ribbein og hoftekam.
- Kvinner: < 80 cm (risiko ved ≥ 80 cm)
- Menn: < 94 cm (risiko ved ≥ 94 cm)
- Midje/høyde-forhold (WHtR): Midje i cm / høyde i cm.
- Mål: < 0,5 (enkelt, kjønns- og etnisitetsnøytralt tommelfingerregel).
- Midjeomkrets: Mål i rolig utpust, midt mellom nederste ribbein og hoftekam.
Hva påvirker «eplefasongen»? enkle grep som monner
1) Spis mat for stabilt blodsukker
- Protein i hvert måltid varier med egg, ost, yoghurt, cottagecheese, fisk, fugl, belgfrukt, quinoa, chiafrø, hamp med mer for å dempe sult og bevare muskelmassen. Muskelmassen er proteinlager for kroppen og hjernen.
- Lavkarbo mat for tarmen slik Berit skriver om i sine bøker, på nettplattform og app. Du lærer alt om hva du bør spise for å dempe inflammasjon og styrke helsa i appens 12 trinn
- Fiber og farger (polyfenoler) fra en regnbue av grønnsaker, bær, urter, krydder, kaffe, te, kakao/sjokolade med mer. Gode tarmbakterier trenger rikelig med fiber for å overleve og de trenger farger (polyfenoler) for å dempe inflammasjon.
- Godt fett (kaldpresset olivenolke/rapsolje/kokosfett, øko smør/ghee, fet fisk, avokado, valnøtter/linfrø, som demper inflammasjon og gir et utvalg fettsyrer til nye cellemembraner i blodårer, tarmslimhinne, immunforsvar, nervesystem og hjerne.
2) Bygg muskler, og oppretthold styrken ved å bruk dem ofte
- Styrke 2–3×/uke (helkropp, 30–45 min) + hverdagsaktivitet (7000-10 000 skritt, gå trapper i stedet for heis, ta korte «gåpauser» 2-3 minutter hver time). Muskelvev «drar» glukose vekk fra blodet, produserer betennelsesdempende myokiner, øker forbrenningen og krymper magefettet over tid.
3) Sikre deg nok dyp søvn
- 7–9 timer søvn, med regelmessig døgnrytme og tilstrekkelige mengder restituerende dyp søvn. Søvnmangel øker sulten og søtsuget gjennom å øke stresshormonet kortisol, så hjernen tror det er «fare for liv». Søvnmangel svekker vedlikeholdsarbeidet, svekker mitokondriefunksjonen og forbrenningen og lagrer mer fett rundt midjen. (Søvnhygiene: dagslys tidlig, skjermfri siste 60–90 min, blålysbriller, varmt bad, IR-badstue, søvndyssende lite kveldsmåltid, urtete, behagelig sovemiljø og kjølig soverom.)
4) Praktiser avstressing
- Ta pusteøvelser når du kjenner deg stresset, praktiser rolig pust og tilstedeværelse før måltider og til kvelden. Ta korte pauser gjennom dagen, gå sanseturer, forsøk litt guidet meditasjon eller noen enkle yogaøvelser for tarmen. Du finner alt du trenger av verktøy i appen. Langvarig høyt kortisol = mer helseskadelig midjefett.
5) Kutt det som fôrer bukfett
- Kutt ultraprosessert mat og drikke (kutt sukker/kunstig søtt + moderne hvetemel og raffinerte omega-6-rike oljer), begrens snacking, minimer alkohol og drikk kaffen svart. Bytt til tarmstyrkende mat laget fra bunnen av rene råvarer, praktiser periodisk faste ved å sette et spisevindu og ha faste måltidsrytmer.
Den nye Lancet-rammen (som All of Us-studien relaterer til) skroter ikke BMI, men viser at vi bør bruke midje-mål som tillegg for å påvise helseskadelig bukfett. Normal-BMI kan skjule risikofylt bukfett som bør forebygges.
Ikke stirr deg blind på BMI. Bruk midjemål og gjerne midje/høyde for å fange opp skjult risiko i form av helsefarlig bukfett. Bli kvitt bukfedme med mat som styrker tarmen og helsa, slik du lærer i appen GutWise. Mat som kan bidra til økt fettforbrenning, mer overskudd, lavere inflammasjon, mer muskelmasse av styrketreningen, smalere midje og flere friske leveår.
Referanser
- Ahmed, K. Y., Aychiluhm, S. B., Thapa, S., Tegegne, T. K., Ketema, D. B., Kassa, Z. Y., ... & Ross, A. G. (2025). Cardiometabolic Outcomes Among Adults With Abdominal Obesity and Normal Body Mass Index. JAMA Network Open, 8(10), e2537942-e2537942.
- Ross, R., Neeland, I. J., Yamashita, S., Shai, I., Seidell, J., Magni, P., ... & Després, J. P. (2020). Waist circumference as a vital sign in clinical practice: a Consensus Statement from the IAS and ICCR Working Group on Visceral Obesity. Nature Reviews Endocrinology, 16(3), 177-189.
- Fourman, L. T., Awwad, A., Gutiérrez-Sacristán, A., Dash, C. A., Johnson, J. E., Thistle, A. K., ... & Grinspoon, S. K. (2025). Implications of a New Obesity Definition Among the All of Us Cohort. JAMA Network Open, 8(10), e2537619-e2537619.