Kronisk stress kan gjøre at kroppen bryter ned sine egne muskler. Høye kortisolnivåer stimulerer proteinnedbrytning, og aminosyrer som skulle gått til muskler, immunforsvar, tarm og hud blir i stedet brukt som drivstoff i stressresponsen. Samtidig slår hjernen på cravings etter søtt og fett – for å sikre stadig høyt blodsukker og fett til kortisolproduksjonen.
SammendragKronisk stress øker kortisolnivåene og gjør at kroppen bryter ned muskelprotein for å lage blodsukker. Aminosyrer som egentlig skulle styrket muskler, immunforsvar, hud og tarm blir brukt som drivstoff i stressresponsen. Resultatet er muskeltap, svekket immunforsvar, lekk tarm, aldrende hud og sterkere sug etter søtsaker og junkfood. Når du roer ned stresset, bygges proteinsyntesen opp igjen, cravings avtar, og kroppen kan bruke proteiner til vekst og reparasjon. Enkle pusteøvelser, mindfulness og bedre søvn kan derfor være like viktige for musklene som ekstra protein. |
Kortisol er et steroidhormon laget fra kolesterol, ikke fra aminosyrer. Likevel fører kronisk stress til at kroppen bryter ned muskelprotein og frigjør glukogene aminosyrer (alanin, glutamin, glycin, serin, valin) som leveren bruker til å lage blodsukker - glukose. I tillegg aktiverer hjernen sug etter sukker og fet mat, slik at kroppen får ekstra råstoffer til stresshormoner og blodsukker. Resultatet er muskeltap, svekket immunforsvar, lekk tarm og aldrende hud.
Kortisol – et steroidhormon, men stjeler protein
Kortisol dannes i binyrebarken fra kolesterol. Hormonet består av et karbonskjelett (C₂₁H₃₀O₅), og bygges ikke av aminosyrer slik proteiner gjør.
Så hvorfor kobles da stress, kortisol og proteintap?
Fordi kortisol øker proteinnedbrytningen (katabolismen). Kroppen henter aminosyrer fra musklene og sender dem til leveren, hvor de brukes i glukoneogenese - produksjon av glukose. Denne glukosen driver hjernen og stressreaksjonen.
Hvilke aminosyrer ofres under stress?
Når kortisolnivåene er høye, fraktes aminosyrer fra musklene til leveren. Her brukes særlig:
- Glukogene aminosyrer til glukose: alanin, glutamin, glycin, serin, valin, aspartat, asparagin, histidin, metionin
- Både glukogene og ketogene: isoleucin, fenylalanin, treonin, tryptofan, tyrosin
- Kun ketogene: leucin, lysin
Kortisol krever ikke aminosyrer til sitt karbonskjelett, men stressresponsen gjør at kroppen brenner protein til energi for å holde beredskapen i gang.
Hvorfor du får lyst på søtsaker, snacks og junkfood
Kortisol skrur opp leverens blodsukkerproduksjon, fordi vår urhjerne vil sikre kroppen rask energi for å «løpe i sikkerhet fra farlige dyr». Den setter i gang både søtsug og sug etter junkfood (søtt+fett) for å sikre byggeklosser nok til produksjon av både blodsukker og kunstig høye kortisol-mengder. Samtidig skrus dopaminfølsomheten i belønningsbanene opp for å sikre kroppen motivasjon og sug til å innta stadig mer, gjennom sterkere belønning. Resultatet? Du får sterkt sug etter søt og fet mat – sjokolade, kaker, chips og junkfood.
Det er biologi, ikke bare viljestyrke. Hjernen sikrer seg:
- Raskt blodsukker (fra sukker) til hjernen
- Byggesteiner til kortisol (fra fett, særlig kolesterol)
Konsekvenser i kroppen
- Muskler: brytes ned → svekket effekt av styrketrening
- Treningseffekt: svekket effekt av styrketrening
- Immunforsvar: tappes for glutamin og arginin - dårligere infeksjonsforsvar
- Tarmslimhinne: mister glutamin - lekk tarm og inflammasjon
- Hud: kollagenproduksjonen hemmet - aldrende hud, tregere sårheling
- Matvalg: cravings - høyere kaloriinntak, mer magefett og forsterket matsug
Kritiske aminosyrer under stress
- Glutamin: immunceller og tarmslimhinne - går raskt tom
- Arginin: viktig for blodkar og immunforsvar - tappes ved inflammasjon
- BCAA (leucin, isoleucin, valin): hentes fra muskler - mister “muskelsignalet”
- Treonin og metionin: nødvendige for kollagen og antioksidanten glutation
Som om ikke dette var nok, så nedprioriterer hjernen fordøyelsen når vi stresser, og omdirigerer blodforsyningen til muskelmassen så vi kan «løpe i sikkerhet, slåss mot farglige dyr og berge oss ved å klatre opp i nærmeste tre». Blodtrykk og puls øker, samtidig som vedlikeholdet av tarmslimhinnen og de gode tarmbakteriene svekkes.
Hvorfor avstressing bygger opp igjen
Når du roer ned og får kortisolnivåene ned, skjer dette:
- Proteinsyntesen tar seg opp igjen - muskler bygges og repareres
- Immunforsvar og tarm får tilgang på mer glutamin og arginin
- Kollagenproduksjonen øker - hud og bindevev styrkes
- Cravings eller matsug avtar - lettere å velge mat som styrker tarmen og helsa
Derfor kan stressmestringsøvelser faktisk gi deg mer muskler av samme styrketrening. Uten høyt kortisol får kroppen endelig brukt proteinet til å bygge i stedet for å brenne.
Stressmestring i GØT-appen
I GØT-appen finner du enkle øvelser som:
- Pusteøvelser for å roe ned kortisol på få minutter
- Mindfulness og korte avspenninger som senker pulsen og gir balanse
- Søvnhygiene-tips for mer dyp søvn og bedre restitusjon om natten
Disse øvelsene kan være like viktige som et ekstra proteinshake etter trening – fordi de gjør at kroppen får bruke aminosyrene til muskelvekst og restitusjon i stedet for å ofre dem i stressresponsen.
- Dallman, M. F., Pecoraro, N. C., & la Fleur, S. E. (2005). Chronic stress and comfort foods: self-medication and abdominal obesity. Brain, behavior, and immunity, 19(4), 275-280.
- Dubinski, P., Czarzasta, K., & Cudnoch-Jedrzejewska, A. (2021). The influence of gut microbiota on the cardiovascular system under conditions of obesity and chronic stress. Current hypertension reports, 23(5), 31.
- Goens, D., Virzi, N. E., Jung, S. E., Rutledge, T. R., & Zarrinpar, A. (2023). Obesity, chronic stress, and stress reduction. Gastroenterology Clinics of North America, 52(2), 347-362.
- Shchaslyvyi, A. Y., Antonenko, S. V., & Telegeev, G. D. (2024). Comprehensive review of chronic stress pathways and the efficacy of behavioral stress reduction programs (BSRPs) in managing diseases. International Journal of Environmental Research and Public Health, 21(8), 1077.
- Baker, S., Gilhen-Baker, M., & Roviello, G. N. (2022). The role of nutrition and forest-bathing in the physical rehabilitation of physically inactive patients: from the molecular aspects to new nature-inspired techniques. International Journal of Environmental Research and Public Health, 20(1), 793.