Ny forskning viser at tarmfloraen både påvirker hvor godt vaksiner virker, og at vaksiner samtidig kan endre tarmfloraen. Hvordan står det egentlig til med vårt indre økosystem når vi vaksineres år etter år?
Influensavaksinen anbefales hvert år til stadig flere. Men visste du at effekten av vaksinen avhenger av tarmfloraen din? Forskning viser at et rikt og balansert mikrobiom er avgjørende for at immunforsvaret skal respondere optimalt – og at vaksiner samtidig kan forstyrre dette mikrobielle økosystemet.
Dette handler ikke om å være for eller mot vaksiner. Det handler om å forstå biologien bak – slik at vi kan styrke tarmen og immunforsvaret med mat, søvn og livsstil før og etter vaksinering.
SammendragNy forskning viser at tarmfloraen både påvirker effekten av vaksiner og selv påvirkes av vaksinering. Et rikt mikrobiom gir bedre antistoffrespons, mens ubalanse kan redusere effekten og forsterke inflammasjon. Derfor bør vi kombinere vaksinasjon med tiltak som styrker tarmhelsen, slik som mat som styrker tarmen og nok søvn. Med appen GØT får du en enkel guide til hvordan du bygger et mikrobiom som støtter immunforsvaret før og etter vaksine. |
En øyeåpner fra forskningen
De siste årene har forskningen gjort et kvantesprang i forståelsen av hvordan mikrobiomet påvirker vaksineeffekt. Studier viser at sammensetningen av bakterier i tarmen kan avgjøre om du får en god beskyttelse (antistoffrespons) av vaksinen eller ikke (Shortt et al., 2018; De Jong et al., 2020; Zimmermann, 2023).
Et variert mikrobiom, særlig rikt på de gode tarmbakteriefamiliene Bifidobacterium og Lactobacillus, ser ut til å gi bedre immunrespons på både influensavaksine, HPV- og SARS-CoV-2-vaksine. En ensidig tarmflora, ofte preget av lav fiberinntak, stress og antibiotikabruk, gir svakere respons (Jordan et al., 2022; Decker et al., 2025).
Tarmen er kroppens største kontaktflate med omverdenen rundt 400 m², altså på størrelse med en tennisbane. Omkring 80 % av immunforsvaret sitter i tarmen og stadig nye immunceller trenger trening av tarmbakterie-lærere for å fungere optimalt. Det er derfor ingen overraskelse av et svekket tarmbakteriemangfold, svekker effekten av vaksiner. Forskere omtaler tarmen som en “vaksinens medhjelper”.
Når vaksiner påvirker tarmfloraen
Samtidig viser flere studier at vaksiner kan endre tarmfloraens sammensetning, i hvert fall midlertidig. Det gjelder blant annet mRNA-baserte vaksiner og gjentatte influensavaksiner (Hazan et al., 2022; Vatanen et al., 2016; Zhang et al., 2024).
- Mindre mangfold og færre short-chain fatty acid-produserende bakterier
- Økt andel ugunstige tarmbakterier knyttet til oksidativt stress og inflammasjon
- Midlertidig svekking tarmens barrierefunksjon, og lekk tarm
Dette betyr ikke at man skal unngå vaksine. Men det betyr at kroppen trenger støtte for å gjenopprette balansen, særlig hvis man vaksineres år etter år, eller har underliggende inflammasjon på grunn av et svekket tarmbakteriemangfold. Jeg mener også man bør ta dette i betraktning når man velger å vaksinere friske mot influensa, det står jeg selv over.
Et spørsmål om balanse, ikke frykt
Jeg er ikke vaksinemotstander. Jeg er for et informert valg og at man samtidig deler kunnskap og verktøy slik at alle selv blir satt istand til å styrke sin tarmhelse.
Vaksiner redder liv, men for å få best effekt må kroppen være rustet. Akkurat som et frø trenger næringsrik jord for å spire, trenger immunforsvaret et srikt mikrobiom for å fungere optimalt.
Når vi styrker tarmfloraen, hjelper vi kroppen å tåle vaksiner bedre, reagere mer balansert og samtidig dempe inflammasjon som ellers kan forsterkes av de stadige vaksinene.
Hva du kan gjøre, maten som beskytter mikrobiomet
Forskningen peker på flere konkrete grep du kan ta:
- Spis fermentert mat daglig
– Surkål, kimchi, kefir, kombucha og surdeigsbrød, men også moden ost, spekemat uten nitritt og rå økologiske grønnsaker, kan tilføre tarmen levende bakterier som støtter immunforsvaret. - Øk fiberinntaket
– grønnsaker, bær, urter, spirer og belgfrukter kan fôrer de gode bakteriene. - Velg kjøtt fra beitedyr, beinkraft, innmat, små feite fisk og godt fett
– det gir tarmcellene nødvendige byggeklosser til å styrker barrieren. - Kutt ultraprosessert mat, sukker, kunstig søtt og moderne hvete
– slike matvarer svekker tarmfloraen og øker risiko for lavgradig inflammasjon. - Hvil og sov nok
– søvnmangel og stress reduserer bakteriemangfoldet og svekker vaksineresponsen (Bosco & Noti, 2021; Gao et al., 2024).
La GØT være din veiviser
Appen GØT er laget som et verktøy for nettopp dette; å styrke tarmfloraen og dempe inflammasjon med mat, søvn, pust og bevegelse.
Velg den diettpreferansen som passer deg og lær hva som bygger et robust mikrobiom, slik at du stiller sterkere neste gang kroppen møter både virus og vaksiner.
Take-home message
- Tarmfloraen er en viktig medspiller for immunforsvaret og påvirker hvor godt vaksiner virker.
- Gjentatte vaksinasjoner kan midlertidig svekke mikrobiomets mangfold, særlig ved ubalansert kosthold.
- Du kan selv styrke tarmfloraen med mat for tarmen, enkle pusteøvelser for avstressing, aktivitet og nok søvn
- La GutWise guide deg med kunnskap, inspirasjon og verktøy.
Referanseliste
Bosco, N., & Noti, M. (2021). The aging gut microbiome and its impact on host immunity. Genes & Immunity, 22(5), 289–303.De Jong, S. E., Olin, A., & Pulendran, B. (2020). The impact of the microbiome on immunity to vaccination in humans. Cell Host & Microbe, 28(2), 169–179.
Decker, V., Qureshi, K., Roberts, L., Powell, N., Marchesi, J. R., Mullish, B. H., & Alexander, J. L. (2025). The emerging role of the gut microbiota in vaccination responses. Gut Microbes, 17(1), 2549585.
Gao, H., Nepovimova, E., Adam, V., Heger, Z., Valko, M., Wu, Q., & Kuca, K. (2024). Age-associated changes in innate and adaptive immunity: Role of the gut microbiota. Frontiers in Immunology, 15, 1421062.
Hazan, S., Dave, S., Barrows, B., & Borody, T. J. (2022). Persistent damage to the gut microbiome following messenger RNA SARS-CoV-2 vaccine. The American Journal of Gastroenterology, 117(10 Suppl S), e1429–e1430.
Jordan, A., Carding, S. R., & Hall, L. J. (2022). The early-life gut microbiome and vaccine efficacy. The Lancet Microbe, 3(10), e787–e794.
Shortt, N., Poyntz, H., Young, W., Jones, A., Gestin, A., Mooney, A., … & Forbes-Blom, E. (2018). Association between gut microbiota enterotype and antibody response to seasonal trivalent influenza vaccine in adults. Clinical & Translational Immunology, 7(3), e1013.
Vatanen, T., Kostic, A. D., d’Hennezel, E., Siljander, H., Franzosa, E. A., Yassour, M., … & Xavier, R. J. (2016). Variation in microbiome LPS immunogenicity contributes to autoimmunity in humans. Cell, 165(4), 842–853.
Zhang, L. N., Tan, J. T., Ng, H. Y., Liao, Y. S., Zhang, R. Q., Chan, K. H., … & Cheung, K. S. (2024). Association between gut microbiota composition and long-term vaccine immunogenicity following three doses of CoronaVac. Vaccines, 12(4), 365.
Zimmermann, P. (2023). The immunological interplay between vaccination and the intestinal microbiota. NPJ Vaccines, 8(1), 24.