Slimhinner som utsettes for større mengder bakterielle antigener –stoffer som aktiverer immunsystemet ditt – kan hisse immunforsvaret til kamp, gi immunreaksjoner og leddsykdom.
Forskere har gjort nye funn
Forskere mener genetisk sårbarhet alene ikke kan forklare alle tilfellene vi ser av leddgikt (RA). Det forskes derfor på andre utløsende faktorer. Ny metodikk gjør at vi nå kan kartlegge sammensetningen av bakteriefloraen til oss mennesker, noe som har gitt flere holdepunkter for at svekket bakteriemangfold kan kobles til utvikling av leddgikt.
Trillioner av organismer med stor påvirkningskraft
Når vi fødes koloniseres vi av en ufattelige mengder bakterier. Bakterier fra fødselskanalen til vår egen mor i skjønn forening med bakterier vi eksponeres for rett etter fødselen. Dette komplekse bakteriesamfunnet endres under oppveksten og i voksenlivet på grunn av vår livsførsel generelt og våre matvaner spesielt.
Ulike typer bakterier har ulike oppdrag i tarmen. Noen jobber spesielt med å holde tarmslimhinnen vedlike, andre programmerer og stabiliserer immunforsvarets celler. Som jeg pleier å si det: Hjelpsomme bakterier er lærere når hvite blodceller er på skole i tarmveggen for å lære seg hva de skal lage betennelser mot og rydde av veien og hva de skal la være i fred. Hvis du fòrer lumske sykdomsfremkallende tarmbakterier, og de hjelpsomme, kan en svekket tarmflora gi forvirrede immunceller som så skaper betennelser i utrengsmål, som vi sier i Trøndelag.
Overflod av lumske, og underskudd av hjelpsomme bakterier i tarmkanalen, kan trigge inflammasjon i ledd. Både dyreforsøk og en håndfull studier på mennesker, peker nå på en mulig sammenheng mellom forstyrret tarmflora og utvikling av leddgikt. Mens det forskes mer på mulige mekanismer, så kan vi alle, med eller uten leddgikt, få betydelige helseeffekter av å spise mat som kan berike vår egen tarmflora.
Mat for de hjelpsomme bakteriene
Bakteriene i tarmen trenger gode vekstvilkår for å holde seg i live, formere seg og trives. Hjelpsomme bakterier ønsker seg mest av alt råvarer de kan fermentere – gjære – for å bli sterke og beskytte deg mot sykdom. Derfor trenger de mat for ”bakterie-Mons”, som jeg kaller det – slik som kål, rotgrønnsaker, belgfrukt, fullkorn av havre og bygg, løk, hvitløk, ingefær, syrnede meieriprodukt, fermentert mat og fet fisk.
- Spis rå rotgrønnsaker – gjerne kuttet i staver med en deilig dip som denne eller denne eller denne
- Ovnsbak rotgrønnsaker til middag (gulrøtter, persillerot, rødbeter og jordskokk)
- Spis kål i alle varianter – grønnkål, rosenkål, hodekål, kinakål og rødkål. Riv den i salater og råkost, damp den på rist, ha den i supper og wok
- Bruk mer friske urter – rør inn i dressinger, olivenolje og smør og klipp over salater, supper, gryter og woker før du serverer
- Bruk sopp, løk og hvitløk i maten
- Bruk mer ingefær – i drikke (te og juice) og middagsmåltidet (fiskeretter og asiatisk mat)
- Spis mer friske bær – en kopp fargerike bær om dag er flott. Fryste bær eller frysetørrede bær er nesten like bra som friske.
- Spis mer vill småfisk som ansjos, sardiner, sild og makrell. Småfisken har mer omega-3 per 100g fisk enn stor laks har. Variasjon er stikkordet.
- Ta tilskudd av en høykvalitets fiskeolje, gjerne også ispedd omega-3 fra planteriket
- Ta eventuelt tilskudd av probiotiske melkesyrebakterier
Du må også beskytte bakteriefloraen – kroppens eget jordsmonn – mot uønskede inntrengere og lumske bakterietyper som lett overtar makten hvis du lar dem slippe til. Disse lumske bakteriene lever av sukker og raffinerte hvite kalorier – mat som sulteforer de hjelpsomme bakteriefamiliene som er mer sårbare og kan bukke under og dø ut hvis balansen forrykkes. Da blir viktige arbeidsoppgaver forsømt, immunforsvaret forvirres og betennelser kan oppstå. Svekket insulinfølsomhet, økt fettlagring, vektøkning og økt sårbarhet for sykdom kan fort bli andre kjedelige resultater.
- Les også: Mat for et sterkt immunforsvar
Dine matvalg kan berike tarmbakteriesamfunnet ditt. Bakteriemangfoldet i tarmen programmerer cellene i kroppen din. Beriker du dem, så beriker de deg.
Klem fra Berit N
Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling
Referanse:
- Brusca, S. B., Abramson, S. B., & Scher, J. U. (2014). Microbiome and mucosal inflammation as extra-articular triggers for rheumatoid arthritis and autoimmunity. Current opinion in rheumatology, 26(1), 101.