Vi kaster forskrekkelig mye mat her i landet. Vi har ifølge Østfoldforskning et matsvinn på ca. 360 000 tusen tonn per år,- det betyr at nesten ett tusen tonn spiselig mat hver eneste dag blir kastet istedenfor spist. Matbransjen tar grep gjennom en bransjeavtale med myndighetene om å halvere matsvinnet innen 2030. Vi forbrukere kaster kanskje omkring halvparten av denne maten. Hvordan kan vi redusere vårt eget enorme matsvinn?
Best før – ikke dårlig etter
Utgått på ”Best før”-dato , betyr aldeles ikke at matvaren er dårlig. Bruk dine sanser, lukt og smak på maten og bruk den helt til dine sanser registrerer at den kan være dårlig. Er maten merket ”Siste forbruksdag”, spiser jeg for min del maten siste forbruksdag og gjerne også dagen etter hvis lukt og smak er god.
Kjøp ikke mer mat enn du trenger – prepp maten
Tanken bak større innkjøp er god, men det krever en god plan for å unngå matsvinn. Bit ikke alltid på ”3 for 2” – kjøp det du behøver. Bor du alene eller dere er få i husholdningen, så lag gjerne store porsjoner og frys ned. Sett av en kveld til slik matprepping. Det er gøy å ha en kjøkkenaktivitetskveld sammen hvor alle må ta litt ansvar.
Lag ikke for mye mat
Mange, inklusive meg selv har tendens til å lage for store middagsporsjoner i frykt for at ikke alle skal bli mett. Sett frem ristet brød eller knekkebrød og smør til måltidet så blir alle forsynte uansett. Og husk: ingen har godt av å bli stappmett.
Etter omtrent to håndfull mat er magesekken full og vi er det jeg kaller passe forsynt. Øynene og ganen kan gjerne ha lyst på mer, men da er det greit at gryta er tom. Ser det litt lite ut, så skift til mindre tallerkener. Ro ned spisetempoet, tygg maten godt og kjenn på smakene før munnfullen svelges ned. Husk fordøyelsen starter i munnen.
Kjenner du deg ikke helt tilfreds? Ja se da kan du fortsette hyggen omkring matbordet med litt oppskåret frukt og grønt, et krus te eller avslutte med en kopp kaffe og en bit mørk sjokolade. Vi behøver ikke avbryte måltidshyggen selv om vi har lagt ned bestikket.
Lag todagersmiddager
Bruk grønnsaksrester i supper, sauser og i grønnsakskraft. Du kan fryse ned rester av friske urter, og kokte grønnsaker som ikke blir spist. Disse kan du bruke i supper og sauser senere. Kjøp hel kylling i stedet for kyllingfilet. Da får du flere middager både kyllingfilet, kyllinglår og kyllingkraft til suppe. Kjøp ukurante stykningsdeler av kjøtt og lag kraftsupper som ertesuppe med svineknoke og oksehalesuppe. Lag ekstra mye tomatsuppe og bruk tomatsausen i en fiskerett eller til pastasaus siden. Trekk ekstra mye fisk og bruk fiskerester til fiskesuppe eller fiskegrateng. Kjøp gjerne med fiskeavskjær så du kan trekke egen kraft.
Frys ned i porsjoner
Lag store gryter og frys ned i passe porsjoner. Bak brød, skjær opp i skiver og frys. Tin så de brødskivene du vet du skal spise. Har du brødrister med defrostfunksjon kan brødskiven tines rett før bruk. Da har du fått slutt på brødsvinn. Har du ristet en skive for mye, så skjær den i terninger og server den som krutonger i en salat.
Mindre matsvinn med ukemeny for mandag-torsdag
Planlegg ukemenyen slik at de ferske råvarene du kjøper inn kan brukes i flere retter. På den måten slipper du at en pose gulerøtter åpnes, du bruker halvparten og resten blir ødelagt. Kjøp inn en enkel krittavle og heng opp på kjøkkenveggen. Skriv opp 2 fiskemiddager, 1 vegetar og 1 kjøtt. Vi har vegetar på mandag, fisk på tirsdag og torsdag og kjøtt onsdag. La familiemedlemmene, og især barna være med på å lage ukemenyen. Skriv den opp på tavlen. På den måten blir det både lettere å planlegge og barna kan glede seg til retter de selv har valgt.
Hold orden i kjøleskapet og lagre maten riktig
Rydd i kjøleskapet en gang i uka, så du ser hva som holder på å gå ut på dato. Sett mat som bør spises opp foran slik at du husker at den bør benyttes raskt. Lagre maten i lufttette bokser, slik at den ikke raskt oksiderer og blir ødelagt.
Og husk å lagre frukt og grønnsaker riktig:
- Det meste av grønnsaker og frukt skal oppbevares i kjøleskapet
- Unntak er tomat, agurk, hvitløk, fersk ingefær, auberginer, squash, epler, melon, banan og papaya som bør oppbevares i romtemperatur.
- Frukt som pærer, kiwi, nektariner, plommer og avokado skal modnes i romtemperatur før de lagres i kjøleskap.
- Epler og tomater avgir etylengass som kan bråmodne annen frukt og bør lagres alene
Registrer matsvinn for din familie
Moderne søppelsortering med matavfall i egen bøtte, gir oss en indikasjon på vårt matsvinn. Men hvis matavfallet bare ubevisst tømmes når bøtten er full, så hjelper det lite. Definer en uke der dere som familie har fokus på matsvinn. Legg en notisblokk på kjøkkenbenken, slik at alle noterer hva de kaster i matavfallet. Bevisstgjøring er ofte det som skal til. Mange blir overasket over hvor mye mat som kastes – drøft tiltak for å redusere matsvinn i din familie.
Besvar følgende spørsmål sammen: Hva kaster jeg/vi på en uke? Hvilken mat/restemat kunne jeg/vi laget av maten som kastes? Hvilke tiltak kan jeg/vi sette inn for å halvere matsvinnet neste uke? Så kjører dere metoden uke for uke, til matsvinnet i praksis er borte. Lag gjerne en konkurranse om hvilket familiemedlem som kaster minst mat, barna liker konkurranser. Nå blir det slutt på halve juiceglass som kastes.
Klem fra Berit N
Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling