Berit-Nordstrand_Sekundær_Logo
menu
Featured Image

Rødlysterapi: Hva viser forskningen om kollagen, inflammasjon og restitusjon?

Skrevet av: Berit Nordstrand 04. august 2026

Nyheter

Kroppen vår har levd med solens lys gjennom hele menneskets historie. Sollyset består ikke bare av ultrafiolette stråler og synlig dagslys, men også av rødt og nærinfrarødt lys. Det er nettopp disse lengre bølgelengdene som brukes i rødlysterapi, eller fotobiomodulering.

Bestemte doser av rødt og nærinfrarødt lys kan påvirke biologiske signaler i cellene. Derfor forskes det blant annet på hud og kollagen, hårvekst, smerter, immunregulering, inflammasjonsrelaterte prosesser og muskelrestitusjon.

En stor paraplyoversikt fra 2025 samlet 15 metaanalyser, 204 randomiserte studier og mer enn 9 000 deltakere. Den fant interessante resultater innen flere helseområder, men viste samtidig at kvaliteten på dokumentasjonen varierer. Rødlysterapi er derfor verken en mirakelkur eller et udokumentert fenomen. Effekten avhenger av bølgelengde, lysdose, behandlingstid, avstand og hvilket vev man ønsker å påvirke.

Sammendrag

Hva er rødlysterapi?
Rødlysterapi, eller fotobiomodulering, bruker rødt og nærinfrarødt lys i ikke-termiske doser for å påvirke biologiske prosesser i celler og vev.

Finnes rødt og nærinfrarødt lys i solen?
Ja. Sollyset inneholder både synlig rødt lys og nærinfrarød stråling. Når solen står lavt, får lyset en relativt større andel lange bølgelengder, samtidig som UV-strålingen er lavere enn rundt solens høyeste punkt på dagen.

Har morgensolen mer rødt og nærinfrarødt lys?
Det er mest presist å si at morgensolen er relativt rikere på rødt og nærinfrarødt lys. Den absolutte lysstyrken er vanligvis lavere nær soloppgang enn senere på dagen, også for rødt og nærinfrarødt lys.

Hvordan virker lyset på cellene?
Lyset kan påvirke mitokondriene og signalveier knyttet til energiproduksjon, nitrogenoksid, kalsium og reaktive oksygenforbindelser. Lyset fungerer mer som et biologisk signal enn som en batterilader.

Kan rødlysterapi påvirke kollagen?
Celleforskning viser at bestemte lysdoser kan påvirke fibroblaster og kollagenrelaterte prosesser. Enkelte kliniske studier har også vist forbedringer i hudstruktur og kollagentetthet.

Kan behandlingen påvirke inflammasjon?
Fotobiomodulering kan påvirke aktiviteten i immunceller og flere inflammatoriske signalveier. Klinisk er dette blant annet undersøkt ved oral mukositt under kreftbehandling, artrosesmerter, lymfødem, sårtilheling og annen vevsreparasjon. Mye av kunnskapen om mer systemiske effekter er fortsatt basert på celleforsøk, dyremodeller og mindre kliniske studier.

Kan et rødlysteppe erstatte sollys?
Nei. Et rødlysteppe kan gi kontrollert eksponering for utvalgte røde og nærinfrarøde bølgelengder uten UV, men erstatter ikke det brede dagslyset som regulerer døgnrytme, søvn og våkenhet.
 
Hvordan kan lys påvirke cellene?

Mitokondriene omtales gjerne som cellenes små kraftverk. Her omdannes energi fra maten til ATP, energien cellene trenger for å vedlikeholde vev, håndtere belastning og gjennomføre reparasjonsarbeid.

Rødt og nærinfrarødt lys kan absorberes av lysfølsomme molekyler og påvirke mitokondrienes signalering. Enzymet cytokrom c-oksidase har fått mye oppmerksomhet, men også nitrogenoksid, kalsium, ionekanaler og reaktive oksygenforbindelser ser ut til å være involvert.

Under riktige forhold kan lyset støtte mitokondrienes funksjon og bidra til mer effektiv ATP-produksjon. Det kan også øke tilgjengeligheten av nitrogenoksid lokalt, blant annet ved å frigjøre NO som er bundet i mitokondriene. Nitrogenoksid får blodårene til å slappe av og kan dermed støtte mikrosirkulasjonen og tilførselen av oksygen og næringsstoffer til vevet.

Samtidig kan en liten og kontrollert økning i reaktive oksygenforbindelser fungere som et signal som aktiverer cellenes egne antioksidant- og reparasjonssystemer. Nettoeffekten kan derfor bli mindre skadelig oksidativt stress i belastede celler. Lyset fungerer altså ikke helt som en batterilader, men mer som et signal til cellefabrikken som kan støtte energiomsetning, tilpasning og reparasjon. Effekten avhenger blant annet av bølgelengde, dose, vevstype og cellenes tilstand.

Rødt og nærinfrarødt lys i solen

Solen er vår naturlige kilde til et bredt spekter av elektromagnetisk stråling. Sollyset som når jordoverflaten, inneholder ultrafiolett stråling, synlig lys og store mengder infrarød stråling. Rødt og nærinfrarødt lys er derfor en naturlig del av lyset huden vår møter utendørs. Noen av helsefordelene man erfarer ved sollys, kan derfor handle om mer enn bare vitamin D - røde og nærinfrarøde bølgelengder kan også bidra. Dette er en interessant hypotese, men ikke dokumentasjon for at all soleksponering eller alle rødlysenheter gir samme helseeffekt.

Når solen står lavt om morgenen, må solstrålene passere gjennom en lengre strekning av atmosfæren. Kortere bølgelengder spres og absorberes lettere enn lengre bølgelengder. Derfor oppleves det direkte sollyset rødere ved soloppgang, og den relative andelen rødt og nærinfrarødt lys blir større.

Samtidig er UV-strålingen lavere tidlig på morgenen. Verdens helseorganisasjon beskriver at solstrålene går skrått gjennom en lengre del av atmosfæren tidlig og sent på dagen. Mer UV absorberes da før lyset når bakken. UV-nivåene er vanligvis høyest i timene rundt solens høyeste punkt. Dette påvirkes imidlertid av årstid, breddegrad, høyde, skyer, ozonlag og refleksjon fra blant annet snø og vann. Jeg oppsøker skygge og smører meg med solkrem, når UV-strålingen er sterk.

Derfor er en morgentur mer enn rødlysterapi

En tur ut i dagslyset om morgenen gir rødt og nærinfrarødt lys, men også mange andre lyssignaler som et rødlysteppe ikke kan gjenskape.

Øynene er som lysmålere og registrerer dagslysets styrke og spektrale sammensetning. Forutsatt at du ikke dekker dem med solbriller, vil øynenes lysmålinger hjelpe hjernens hovedklokke med å stille døgnrytmen, slik at kroppen lettere forstår når den skal være våken, og når den senere skal forberede seg på søvn.

Morgenlys kan bidra til å flytte døgnrytmen tidligere, støtte våkenhet på dagtid og gjøre det lettere å produsere melatonin til riktig tid om kvelden. Den effekten skyldes dagslysets samlede styrke og spektrum, ikke rødt og nærinfrarødt lys alene.

Derfor vil naturlig dagslys være førstevalget når været og hverdagen tillater det. Selv på en overskyet dag er lyset ute som regel langt sterkere enn vanlig innelys. Skyer kan imidlertid redusere den totale lysmengden.


shutterstock_2594623859
Morgenlys kan bidra til å flytte døgnrytmen tidligere, støtte våkenhet på dagtid og gjøre det lettere å produsere melatonin til riktig tid om kvelden.

 

Kan et rødlysteppe være et supplement?

Et rødlysteppe, panel eller annen LED-enhet kan være et praktisk supplement på mørke eller overskyede dager, i vinterhalvåret eller når man ønsker en kontrollert dose rødt og nærinfrarødt lys uten samtidig UV-eksponering.

Enheten må da faktisk være konstruert for å avgi bare de oppgitte røde og nærinfrarøde bølgelengdene. Seriøse produsenter bør kunne dokumentere at apparatet ikke sender ut UV.

Fordelen med kunstig fotobiomodulering er først og fremst kontroll:

  • utvalgte bølgelengder
  • kjent avstand til huden
  • definert behandlingstid
  • mulighet for gjentatte behandlinger
  • ingen UV-stråling
  • bruk uavhengig av vær og årstid

Samtidig kan et rødlysteppe ikke erstatte alle fordelene ved å komme ut. Det gir ikke nødvendigvis det sterke, bredspektrede lyset øynene trenger for optimal regulering av døgnrytmen. Det erstatter heller ikke frisk luft, bevegelse, naturkontakt eller den mentale pausen en morgentur kan gi.

En god rytme kan derfor være å prioritere dagslys ute om morgenen og bruke rødlysterapi som et kontrollert tillegg når det passer.

Dette viser forskningen mest lovende resultater for

Fotobiomodulering undersøkes innen en rekke medisinske og helserelaterte områder:

  • Oral mukositt: Forebygging av smertefulle sår og inflammasjon i munnslimhinnen ved bestemte former for kreftbehandling. Dette er et av de best dokumenterte bruksområdene.
  • Hud og kollagen: Mulig påvirkning av fibroblaster, hudstruktur, fine linjer og kollagentetthet. Rødt og nærinfrarødt lys kan påvirke fibroblastene, cellene som produserer kollagen og bygger hudens støttevev. Celleforskning og enkelte kliniske studier har vist lovende resultater for kollagentetthet, hudstruktur og fine linjer. Effekten avhenger imidlertid av lysdose og behandlingsprotokoll, og kan ikke automatisk overføres til alle apparater.
  • Androgenetisk hårtap: Moderat støtte for økt hårtetthet ved arvelig hårtap.
  • Kneartrose: Mulig reduksjon i hvilesmerte og bedring av funksjon, men dokumentasjonen er fortsatt usikker.
  • Fibromyalgi: Moderat støtte for enkelte resultater knyttet til utmattelse.
  • Muskelprestasjon og restitusjon: En metaanalyse fra 2024 fant lovende resultater for muskulær utholdenhet og enkelte mål på styrkerestitusjon og muskelskade. Den sterkeste dokumentasjonen gjelder lokal behandling av bestemte muskelgrupper med nøye definerte doser. Forskningen på helkroppsbehandling er nyere og foreløpig mer begrenset. Rødlysterapi kan være et supplement, men erstatter ikke søvn, nok energi og protein, væske og hvile.
  • Immunregulering og inflammasjon: Fotobiomodulering kan påvirke immunceller og signalveier som regulerer inflammasjon og vevsreparasjon. Klinisk er dette blant annet undersøkt ved oral mukositt under kreftbehandling og artrosesmerter. Forskningen tyder på en mulig mer balansert inflammatorisk respons i enkelte situasjoner, men dokumenterer ikke at hjemmebehandling generelt reduserer systemisk lavgradig inflammasjon.
  • Smerter og leddplager Fotobiomodulering er undersøkt ved flere muskel- og skjelettplager. Ved kneartrose viser en nyere metaanalyse mulig reduksjon i hvilesmerte og bedring av funksjon, men dokumentasjonen er fortsatt usikker. Rødlysterapi kan derfor vurderes som et supplement, ikke som en erstatning for medisinsk vurdering, fysisk aktivitet og tilpasset styrketrening.

 

Dosen er avgjørende

Sterkere og lengre behandling er ikke nødvendigvis bedre. Responsen på fotobiomodulering kan være bifasisk. Det betyr at både for lite og for mye lys kan gi svakere biologisk respons.

Et seriøst apparat bør oppgi:

  • nøyaktige bølgelengder
  • irradians ved huden
  • anbefalt avstand
  • behandlingstid
  • beregnet energidose
  • størrelsen på behandlingsområdet
  • om enheten sender ut UV
  • sikkerhetsråd og kontraindikasjoner

Det er kombinasjonen av disse faktorene, ikke bare fargen på lyset, som avgjør hvilken dose vevet mottar.

Er rødlysterapi trygt?

Fotobiomodulering regnes generelt som en ikke-invasiv metode, og alvorlige bivirkninger rapporteres sjelden i kliniske studier.

Følg likevel produsentens anbefalinger. Vær særlig forsiktig ved fotosensitivitet, bruk av legemidler som øker lysfølsomheten, øyesykdom, uavklarte hudforandringer og alvorlig sykdom. Øyebeskyttelse kan være nødvendig, avhengig av apparatet og hvordan det brukes.

Ved aktiv kreftsykdom eller annen alvorlig sykdom bør behandling avklares med ansvarlig lege. Rødlysterapi skal ikke brukes til å utsette medisinsk utredning eller erstatte dokumentert behandling.

Konklusjon

Rødt og nærinfrarødt lys er ikke fremmed for kroppen. De samme delene av lysspekteret finnes naturlig i sollys, og morgensolen er relativt rik på lange bølgelengder samtidig som UV-belastningen vanligvis er lavere enn midt på dagen.

En morgentur gir imidlertid langt mer enn rødt lys. Det brede dagslyset hjelper kroppen med å stille døgnrytmen, samtidig som bevegelse, natur og frisk luft virker inn på både søvn, stress og metabolsk helse.

Et rødlysteppe eller en annen LED-enhet kan være et praktisk, kontrollert og UV-fritt supplement på mørke og overskyede dager, eller når man ønsker å unngå ekstra UV-eksponering. Det bør ikke fremstilles som en erstatning for dagslys eller som en universell behandling.

Bestemte bølgelengder kan påvirke mitokondriell signalering, fibroblaster, immunceller og cellenes respons på belastning. Men «kan påvirke» betyr ikke at alle apparater gir samme effekt. Resultatet avhenger av dosen, protokollen, behandlingsstedet og hvilket vev man ønsker å nå.

Jeg liker å tenke på rødlysterapi som ett av flere signaler som kan støtte kroppens eget reparasjonsarbeid. Men cellefabrikken trenger også byggesteiner fra maten, bevegelse, dyp søvn, god tarmhelse og pauser fra konstant stress.

Når grunnmuren er på plass, kan lyset være et spennende supplement.

 

Referanser

© 2026 beritnordstrand.no

Liknende artikler

Rødvin og helse: Hva sier forskningen om hjertehelse, inflammasjon og tarmflora?

Urtekrydret sousvide og grillet lammebog med ratatouille

Aktiv stillesitting kan bekytte hjernen din