Berit-Nordstrand_Sekundær_Logo
menu
Featured Image

Rødlysterapi: Spennende forskning om kollagen, inflammasjon og restitusjon

Skrevet av: Berit Nordstrand 04. august 2026

Nyheter

Kroppen vår har levd med solens lys gjennom hele menneskets historie. Sollyset består ikke bare av ultrafiolette stråler og synlig dagslys, men også av rødt og nærinfrarødt lys. Det er nettopp disse lengre bølgelengdene som brukes i rødlysterapi, eller fotobiomodulering.

Bestemte doser av rødt og nærinfrarødt lys kan påvirke biologiske signaler i cellene. Derfor forskes det blant annet på hud og kollagen, hårvekst, smerter, immunregulering, inflammasjonsrelaterte prosesser og muskelrestitusjon.

En stor paraplyoversikt fra 2025 samlet 15 metaanalyser, 204 randomiserte studier og mer enn 9 000 deltakere. Den fant interessante resultater innen flere helseområder, men viste samtidig at kvaliteten på dokumentasjonen varierer. Rødlysterapi er derfor verken en mirakelkur eller et udokumentert fenomen. Effekten avhenger blant annet av bølgelengde, lysdose, behandlingstid, avstand, behandlingsområde og hvilket vev man ønsker å påvirke.

Sammendrag

Hva er rødlysterapi?

Rødlysterapi, eller fotobiomodulering, bruker rødt og nærinfrarødt lys i ikke-termiske doser for å påvirke biologiske prosesser i celler og vev.

Finnes rødt og nærinfrarødt lys i solen?

Ja. Sollyset inneholder både synlig rødt lys og nærinfrarød stråling. Når solen står lavt, får det direkte sollyset en relativt større andel lange bølgelengder, samtidig som UV-strålingen vanligvis er lavere enn rundt solens høyeste punkt på dagen.

Har morgensolen mer rødt og nærinfrarødt lys?

Det er mest presist å si at morgensolen er relativt rikere på rødt og nærinfrarødt lys. Den absolutte lysstyrken er vanligvis lavere nær soloppgang enn senere på dagen, også for rødt og nærinfrarødt lys.

Hvordan virker lyset på cellene?

Lyset kan påvirke mitokondriene og signalveier knyttet til energiproduksjon, nitrogenoksid, kalsium og reaktive oksygenforbindelser. Lyset fungerer mer som et biologisk signal enn som en batterilader.

Kan rødlysterapi påvirke kollagen?

Celleforskning viser at bestemte lysdoser kan påvirke fibroblaster og kollagenrelaterte prosesser. Enkelte kliniske studier har også vist forbedringer i hudstruktur og kollagentetthet.

Kan rødlysterapi påvirke inflammasjon?

Fotobiomodulering kan påvirke aktiviteten i immunceller og flere inflammatoriske signalveier. Klinisk er dette blant annet undersøkt ved oral mukositt under kreftbehandling og ved artrosesmerter. Mye av kunnskapen om mer systemiske immunmodulerende effekter er fortsatt basert på celleforsøk, dyremodeller og mindre kliniske studier.

Kan rødlysterapi erstatte dagslys?

Nei. En LED-enhet kan gi kontrollert eksponering for utvalgte røde og nærinfrarøde bølgelengder, men erstatter ikke det brede dagslyset som er viktig for regulering av døgnrytme, søvn og våkenhet.
 
Hvordan kan lys påvirke cellene?

Mitokondriene omtales gjerne som cellenes små kraftverk. Her omdannes energi fra maten til ATP, energien cellene trenger for å vedlikeholde vev, håndtere belastning og gjennomføre reparasjonsarbeid.

Rødt og nærinfrarødt lys kan absorberes av lysfølsomme molekyler og påvirke mitokondrienes signalering. Enzymet cytokrom c-oksidase har fått mye oppmerksomhet, men også nitrogenoksid, kalsium, ionekanaler og reaktive oksygenforbindelser ser ut til å være involvert.

Under riktige forhold kan lyset støtte mitokondrienes funksjon og bidra til mer effektiv ATP-produksjon. Det kan også påvirke tilgjengeligheten av nitrogenoksid lokalt. Nitrogenoksid bidrar til at blodårene slapper av og kan dermed støtte mikrosirkulasjonen og tilførselen av oksygen og næringsstoffer til vevet.

Samtidig kan en liten og kontrollert økning i reaktive oksygenforbindelser fungere som et signal som aktiverer cellenes egne antioksidant- og reparasjonssystemer. Nettoeffekten kan derfor under bestemte forhold bli mindre skadelig oksidativt stress i belastede celler.

Lyset fungerer altså ikke helt som en batterilader, men mer som et signal til cellefabrikken som kan påvirke energiomsetning, tilpasning og reparasjon. Effekten avhenger blant annet av bølgelengde, dose, vevstype og cellenes tilstand.

Rødt og nærinfrarødt lys i solen

Solen er vår naturlige kilde til et bredt spekter av elektromagnetisk stråling. Sollyset som når jordoverflaten, inneholder ultrafiolett stråling, synlig lys og infrarød stråling. Rødt og nærinfrarødt lys er derfor en naturlig del av lyset huden vår møter utendørs.

Noen av de biologiske effektene av sollys kan handle om mer enn vitamin D alene, og røde og nærinfrarøde bølgelengder er foreslått som en mulig del av bildet. Dette er en interessant hypotese, men ikke dokumentasjon for at all soleksponering eller alle rødlysenheter gir samme helseeffekt.

Når solen står lavt om morgenen, må solstrålene passere gjennom en lengre strekning av atmosfæren. Kortere bølgelengder spres lettere enn lengre bølgelengder. Derfor oppleves det direkte sollyset rødere ved soloppgang, og den relative andelen lange bølgelengder blir større.

Samtidig er UV-strålingen vanligvis lavere tidlig på morgenen enn rundt solens høyeste punkt på dagen. UV-belastningen påvirkes imidlertid av blant annet årstid, breddegrad, høyde, skydekke, ozonlag og refleksjon fra snø og vann. Når UV-strålingen er sterk, oppsøker jeg selv skygge og bruker solbeskyttelse.

Derfor er en morgentur mer enn rødlysterapi

En tur ut i dagslyset om morgenen gir rødt og nærinfrarødt lys, men også mange andre lyssignaler som en rødlysenhet ikke kan gjenskape.

Øynene registrerer dagslysets styrke og spektrale sammensetning og sender signaler til hjernens hovedklokke. Slik hjelper morgenlyset kroppen med å forstå når dagen har begynt og når den senere skal forberede seg på søvn. Du trenger ikke se direkte på solen for å få denne effekten.

Morgenlys kan bidra til å flytte døgnrytmen tidligere, støtte våkenhet på dagtid og bidra til at melatoninproduksjonen kommer til riktig tid om kvelden. Denne effekten skyldes dagslysets samlede styrke og spektrum, ikke rødt og nærinfrarødt lys alene.

Derfor vil naturlig dagslys være førstevalget når været og hverdagen tillater det. Selv på en overskyet dag er lyset ute vanligvis betydelig sterkere enn vanlig innelys.


shutterstock_2594623859
Morgenlys kan bidra til å flytte døgnrytmen tidligere, støtte våkenhet på dagtid og gjøre det lettere å produsere melatonin til riktig tid om kvelden.

 

Kan kunstig rødt og nærinfrarødt lys være et supplement?

En LED-enhet for fotobiomodulering kan være et praktisk supplement i vinterhalvåret eller når man ønsker kontrollert eksponering for bestemte røde og nærinfrarøde bølgelengder.

Fordelen med kunstig fotobiomodulering er først og fremst muligheten for kontroll over:

  • utvalgte bølgelengder
  • avstand til huden
  • behandlingstid
  • gjentatte behandlinger
  • behandlingsområde
  • intensitet og beregnet lysdose

Dersom en enhet markedsføres som UV-fri, bør produsenten kunne dokumentere at den ikke avgir relevant UV-stråling.

Samtidig kan en rødlysenhet ikke erstatte alle fordelene ved å komme ut. Den gir ikke nødvendigvis det sterke, bredspektrede lyset øynene trenger for optimal regulering av døgnrytmen. Den erstatter heller ikke bevegelse, naturkontakt, frisk luft eller den mentale pausen en morgentur kan gi.

En god rytme kan derfor være å prioritere dagslys ute om morgenen og se kunstig rødt og nærinfrarødt lys som et mulig tillegg – ikke en erstatning for dagslys.

Dette viser forskningen mest lovende resultater for

Fotobiomodulering undersøkes innen en rekke medisinske og helserelaterte områder:

  • Oral mukositt: Forebygging og behandling av smertefulle sår og inflammasjon i munnslimhinnen ved bestemte former for kreftbehandling. Dette er blant de best dokumenterte kliniske bruksområdene.

  • Hud og kollagen: Rødt og nærinfrarødt lys kan påvirke fibroblastene, cellene som produserer kollagen og bygger hudens støttevev. Celleforskning og enkelte kliniske studier har vist lovende resultater for kollagentetthet, hudstruktur og fine linjer. Effekten avhenger av lysdose og behandlingsprotokoll og kan ikke automatisk overføres til alle apparater.

  • Androgenetisk hårtap: Det finnes moderat støtte for økt hårtetthet ved arvelig hårtap.

  • Kneartrose: Nyere forskning viser mulig reduksjon i hvilesmerte og bedring av funksjon, men dokumentasjonen er fortsatt usikker.

  • Fibromyalgi: Det finnes moderat støtte for enkelte resultater knyttet til utmattelse.

  • Muskelprestasjon og restitusjon: En metaanalyse fra 2024 fant lovende resultater for muskulær utholdenhet og enkelte mål på styrkerestitusjon og muskelskade. Den sterkeste dokumentasjonen gjelder lokal behandling av bestemte muskelgrupper med definerte doser. Forskningen på helkroppsbehandling er nyere og foreløpig mer begrenset. Rødlysterapi kan være et supplement, men erstatter ikke søvn, tilstrekkelig energi og protein, væske og hvile.

  • Immunregulering og inflammasjon: Fotobiomodulering kan påvirke immunceller og signalveier som regulerer inflammasjon og vevsreparasjon. Klinisk er dette blant annet undersøkt ved oral mukositt under kreftbehandling og artrosesmerter. Forskningen tyder på mulig immunmodulering i enkelte situasjoner, men dokumenterer ikke at generell hjemmebehandling reduserer systemisk lavgradig inflammasjon.

  • Smerter og leddplager: Fotobiomodulering er undersøkt ved flere muskel- og skjelettplager. Ved kneartrose viser en nyere metaanalyse mulig reduksjon i hvilesmerte og bedring av funksjon. Rødlysterapi kan derfor vurderes som et mulig supplement, ikke som en erstatning for medisinsk vurdering, fysisk aktivitet eller tilpasset styrketrening.

Fotobiomodulering brukes også i klinisk medisin

Fotobiomodulering er ikke bare et fenomen innen wellness og hjemmebehandling. Metoden brukes i dag i bestemte kliniske protokoller ved flere anerkjente sykehus, særlig i forbindelse med komplikasjoner etter enkelte former for kreftbehandling.

Memorial Sloan Kettering Cancer Center beskriver bruk av fotobiomodulering for blant annet forebygging og behandling av oral mukositt, strålefibrose og enkelte sår- og hudproblemer. Guy's and St Thomas' NHS Foundation Trust bruker fotobiomodulering ved bivirkninger etter strålebehandling av hode- og halskreft, og sykehusene i Colchester og Ipswich har tatt metoden i bruk for forebygging og behandling av oral mukositt hos pasienter med hode- og halskreft. MD Anderson Cancer Center beskriver også bruk ved oral mukositt og undersøker metoden innen smertebehandling. (Memorial Sloan Kettering Cancer Center)

Det er samtidig et viktig skille mellom standardiserte kliniske protokoller og generell hjemmebruk. Når fotobiomodulering brukes i klinikken, er blant annet bølgelengde, dose, behandlingsområde og behandlingsforløp definert. At metoden har dokumenterte kliniske anvendelser betyr derfor ikke at alle rødlysenheter eller alle påståtte effekter har den samme dokumentasjonen.

Dosen er avgjørende

Sterkere og lengre behandling er ikke nødvendigvis bedre. Responsen på fotobiomodulering kan være bifasisk. Det betyr at både for lite og for mye lys kan gi en svakere eller annerledes biologisk respons.

Et seriøst apparat bør oppgi:

  • nøyaktige bølgelengder
  • irradians ved huden
  • anbefalt avstand
  • behandlingstid
  • beregnet energidose
  • størrelsen på behandlingsområdet
  • eventuell UV-emisjon
  • sikkerhetsråd og kontraindikasjoner

Det er kombinasjonen av disse faktorene – ikke bare fargen på lyset – som avgjør hvilken dose vevet faktisk mottar.

Er rødlysterapi trygt?

Fotobiomodulering regnes generelt som en ikke-invasiv metode, og alvorlige bivirkninger rapporteres sjelden i kliniske studier.

Følg likevel produsentens anbefalinger. Vær særlig forsiktig ved fotosensitivitet, bruk av legemidler som øker lysfølsomheten, øyesykdom, uavklarte hudforandringer og alvorlig sykdom. Øyebeskyttelse kan være nødvendig avhengig av apparatet og hvordan det brukes.

Ved aktiv kreftsykdom eller annen alvorlig sykdom bør eventuell behandling avklares med ansvarlig lege. Rødlysterapi skal ikke brukes til å utsette medisinsk utredning eller erstatte dokumentert behandling.

Konklusjon

Rødt og nærinfrarødt lys er ikke fremmed for kroppen. De samme delene av lysspekteret finnes naturlig i sollys, og når solen står lavt, er det direkte sollyset relativt rikere på lange bølgelengder samtidig som UV-belastningen vanligvis er lavere enn rundt solens høyeste punkt.

En morgentur gir imidlertid langt mer enn rødt lys. Det brede dagslyset hjelper kroppen med å stille døgnrytmen, samtidig som bevegelse, natur og frisk luft virker inn på både søvn, stress og metabolsk helse.

En LED-enhet for rødt og nærinfrarødt lys kan gi mer kontrollert eksponering for bestemte bølgelengder, men bør ikke fremstilles som en erstatning for dagslys eller som en universell behandling.

Bestemte bølgelengder og doser kan påvirke mitokondriell signalering, fibroblaster, immunceller og cellenes respons på belastning. Men «kan påvirke» betyr ikke at alle apparater gir samme effekt. Resultatet avhenger av dose, protokoll, behandlingssted, vev og hvilken tilstand man ønsker å påvirke.

Jeg liker å tenke på rødlysterapi som ett av flere signaler som kan støtte kroppens eget reparasjonsarbeid. Men cellefabrikken trenger også byggesteiner fra maten, bevegelse, dyp søvn, god tarmhelse og pauser fra konstant stress.

Når grunnmuren er på plass, kan lyset være et spennende supplement.

Referanser

© 2026 beritnordstrand.no

Liknende artikler

Oksehalekraft for en bedre tarmhelse - Tarmens medisin

Bedre hjernehelse med omega-3

Derfor bør du spise frukt og grønnsaker hver dag - Spis en regnbue – Berit Nordstrand