Tre plager – én felles flamme
Visste du at allergier, astma og depresjon kan ha én felles rotårsak: inflammasjon? Ny forskning viser hvordan et overaktivt immunforsvar kan gi utslag i både pusteproblemer og nedstemthet – og hvordan man med relativt enkle grep kan dempe den inflammatoriske ulmebrannen innenfra.
De siste 20 årene har forskere vendt blikket fra kun følelsesmessige årsaker til depresjon, og begynt å lete etter biologiske forklaringer. Man har tenkt depresjon som en forståelig følelsesmessig reaksjon på det å være rammet av kronisk sykdom. Nå ser man imidlertid et gjennomgående mønster: et svekket tarmbakteriemangfold og kromisk lavgradig inflammasjon kan gi et overaktivt immunforsvar og dermed astma og allergi. Men samme inflammasjonsbrann rammer samtidig hjernen og kan svekke både sinnsstemning, konsentrasjon og hukommelse.
Mikrobiomet preger både mental og fysisk helse
Svekket mangfold av gode tarmbakteriearbeidere øker risikoen for både betennelsesdrevne sykdommer og humørplager. Studier viser at barn som vokser opp i urbane miljøer uten husdyr har høyere forekomst av både allergier og depresjon – sammenliknet med barn som vokser opp på gård og får daglig kontakt med et bredt mikrobiologisk miljø.
En stor helsekampanje i Finland mellom 2008–2018 økte barns kontakt med natur og jordbakterier – og resultatet var slående:
- 50 % færre sykehusinnleggelser for astma
- Halvering av matallergier i skoler og barnehager
(The Journal of Allergy and Clinical Immunology, 2021)
Inflammasjon – koblingen vi ofte overser
Det er godt dokumentert at betennelse i luftveiene aktiverer bestemte hjerneområder, blant annet hjernens salience network – det systemet som vurderer hva kroppen skal fokusere på, hva som skal vektes viktig eller relevant i øyeblikket (av både indre og ytre signaler). Ved inflammasjon tolker hjernen følelsesmessig stress sterkere, og kroppen reagerer med ytterligere betennelse. En ond sirkel oppstår.
En sirkel er motstandsdyktig mot både astmamedisin og antidepressiva. Slik pågående inflammasjon er også knyttet til demens.
Hva betyr dette for deg?
I stedet for å se allergi, astma og depresjon som tre ulike sykdommer, bør vi se dem som uttrykk for en felles betennelsesbølge. Og det gode er: du kan gjøre noe med det – med maten du spiser, miljøet du lever i og mikrober du eksponeres for.
.png?width=1200&length=1200&name=sommermat%20(2).png)
Berits 6 praktiske råd for å styrke mikrobiomet og dempe inflammasjon:
- Spis mat de gode mikrobene elsker
Velg fiberrik mat fra planteriket – særlig løk, purre, hvitløk, jordskokk, eple, kål og grønn banan. Dette er prebiotika som fôrer de gode tarmbakteriene. Men også fargerik (polyfenolrik) mat. - Spis mat med melkesyrebakterier i og lev litt skitnere
Sikre deg mat og drikke med et rikt utvalg gode melkesyrebakterier. Spis surkål, kimchi, ekte yoghurt, kefir og kombucha. Disse inneholder levende melkesyrebakterier som styrker tarmbarrieren og balanserer immunforsvaret. For flere tips, les boka «På Lag med magen» LINK). La barna leke i rein matjord (på gårder som ikke sprøyter og i skog og mark) og med dyr. Ikke vær redd for hagearbeid uten hansker. Bakteriene i usprøytet jord er noen av våre viktigste "tarmbakterievenner". - Unngå ultraprosessert mat (UPF) og kunstige søtstoffer
Emulgatorer, sukralose og tilsetningsstoffer kan skape tarmlekkasje og trigge inflammasjon. Det kan også kunstige søtstoff. - Senk stresset, og pust med magen
Kronisk stress svekker tarmbakteriemangfoldet og forverrer både astma og depresjon. Innfør pustepauser, meditasjon eller gåturer i naturen daglig. La appen GØT guide deg med både oppskrifter og enkle øvelser – la GØT bli din personlige «gut-trainer». GØT måler også fremgang, LINK. - Spis mer omega-3 og mindre omega-6
Velg små fete fisk, valnøtter, pekannøtter og kaldpresset linfrøolje. Eliminer omega-6-rike oljer som soya,-solsikke- og maisolje. Lag råvarebasert mat for å unngå dårlig fett som driver inflammasjon. - Vær ute i naturen daglig
Skogen, jorden og luften du puster inn i grønne omgivelser eksponerer deg for mikrober som er viktige for immuntrening og stressreduksjon.
Alt henger sammen med alt – løsningen er «brannslokking»
Depresjon ved astma eller allergi handler ikke bare om at det er tungt å være kronisk syk. Det kan være kroppen selv, via inflammasjon, som tenner mørke tanker. Da blir det ekstra viktig å tenke helhetlig.
Når du demper betennelsens «ulmebrann» i kroppen, kan du både lindre allergier, få bedre pust – og et lettere sinn. Og sist, men ikke minst, ved å slokke inflammasjonsbrannen, reduserer du samtidig også risikoen for alt av kroniske, livsstilsrelaterte lidelser, slik som type-2-diabetes, hjerte-karsykdom, demens og kreft. Dette da alt av slike lidelser er koplet til samme «ulmebrann».
Referanser:
- Rodrigues, J., Franco-Pego, F., Sousa-Pinto, B., Bousquet, J., Raemdonck, K., & Vaz, R. (2021). Anxiety and depression risk in patients with allergic rhinitis: a systematic review and meta-analysis. Rhinology, 59(4), 360-373.
- Raison, C. L., Lowry, C. A., & Rook, G. A. (2010). Inflammation, sanitation, and consternation: loss of contact with coevolved, tolerogenic microorganisms and the pathophysiology and treatment of major depression. Archives of general psychiatry, 67(12), 1211-1224.
- Dill-McFarland, K. A., Altman, M. C., Esnault, S., Jarjour, N. N., Busse, W. W., & Rosenkranz, M. A. (2024). Molecular pathways underlying lung-brain axis signaling in asthma: Relevance for psychopathology and neuroinflammation. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 153(1), 111-121.
- Böbel, T. S., Hackl, S. B., Langgartner, D., Jarczok, M. N., Rohleder, N., Rook, G. A., ... & Reber, S. O. (2018). Less immune activation following social stress in rural vs. urban participants raised with regular or no animal contact, respectively. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115(20), 5259-5264.
- Rook, G. A. (2024). Evolution and the critical role of the microbiota in the reduced mental and physical health associated with low socioeconomic status (SES). Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 105653.
- Redd, S. C. (2002). Asthma in the United States: burden and current theories. Environmental health perspectives, 110(suppl 4), 557-560.
- Gutowska-Ślesik, J., Samoliński, B., & Krzych-Fałta, E. (2023). The increase in allergic conditions based on a review of literature. Advances in Dermatology and Allergology/Postępy Dermatologii i Alergologii, 40(1), 1-7.
- https://news.gallup.com/poll/505745/depression-rates-reach-new-highs.aspx
- Haahtela, T., Valovirta, E., Saarinen, K., Jantunen, J., Lindström, I., Kauppi, P., ... & Savolainen, J. (2021). The Finnish Allergy Program 2008-2018: Society-wide proactive program for change of management to mitigate allergy burden. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 148(2), 319-326.
- Lowry, C. A. (2021). Education and Research Training Degree Major Area of Study Date Institution Post-Behavioral Neuroendocrinology 2002 University of Bristol doctoral Bristol, UK (Project focus: Serotonergic control of physiology and emotional behavior (Doctoral dissertation, Department of Integrative Physiology, University of Colorado Boulder).
- Lee, M., Vindenes, H. K., Fouladi, F., Shigdel, R., Ward, J. M., Peddada, S. D., ... & Bertelsen, R. J. (2025). Oral microbiota related to allergy in Norwegian adults. Journal of Allergy and Clinical Immunology: Global, 4(2), 100435.
- Brody, D. J., & Hughes, J. P. Depression Prevalence in Adolescents and Adults: United States, August 2021–August 2023.