Vi har aldri hatt mer kunnskap om hva kroppen trenger. Likevel beveger vi oss mindre, sitter mer stille og spiser fjernere fra det biologien vår er tilpasset. Resultatet er ikke bare noen ekstra kilo rundt midjen, men en kropp med kronisk betennelse (lavgradig inflammasjon): sulten tarmflora, forstyrret døgnrytme og et immunsystem som stadig står i beredskap. Den nye nordiske helserapporten tegner et tydelig bilde av en livsstil som trekker oss stadig lenger vekk fra da vi levde i pakt med naturens. Vi har en hverdag preget av stillesitting, skjermbruk og dårlig mat.
SammendragEn ny nordisk helserapport (NORMO 2025) viser at hele 56 % av voksne i Norden og 52,5 % i Norge lever med overvekt eller fedme, mens 16 % av norske barn allerede er i samme risikosone. Tre av ti voksne når ikke anbefalt aktivitetsnivå. Gjennomsnittlig skjermtid i fritiden er 3,7 timer daglig, og blant unge voksne (18–24 år) hele 4,9 timer per dag, høyest i Norden. Samtidig faller inntaket av fiber fra grønnsaker, frukt og fullkorn, mens forbruket av sukkerholdig mat og drikke øker. Kombinasjonen av stillesitting, dårlig døgnrytme og mindre tarmvennlig mat bidrar til lavgradig inflammasjon og økt risiko for en hel rekke livsstilssykdommer.
Når vi spiser mer ultraprosessert mat og færre fiberrike planter, sulter tarmen. Balansen i mikrobiomet forstyrres, produksjonen av de beskyttende fettsyrene faller og lavgradig betennelse kan få utvikle seg stille og snikende over tid. |
Mer skjerm betyr søtsug og sult
Skjermtid er ikke bare “passiv tid”. Den påvirker hormonbalansen direkte:
- Blått lys på kveldstid hemmer søvnhormonet melatonin
- Søvnmangel svekker metthetshormonet leptin og øker sulthormonet ghrelin
Resultatet blir:
- Økt matinntak på kveldstid og søtsug
- Mindre overskudd til bevegelse dagen etter
En typisk ond sirkel hvor hver faktor forsterker den neste.
Kosthold og sosial ulikhet
Rapporten peker også på noe svært viktig:
Sosiale forskjeller i kosthold og helse øker.
Personer med lavere utdanning og inntekt rapporterer:
- dårligere kosthold
- høyere grad av stillesitting
- økt forekomst av overvekt og fedme
I Norge er disse ulikhetene særlig tydelige. Det minner oss på at løsningen ikke handler om viljestyrke, men tilgang til kunnskap, verktøy og rammer som gjør sunne valg enklere i hverdagen.
Små grep med stor effekt for tarm og kropp
Når vi vet at tarmfloraen fungerer som et nav i stoffskifte, immunforsvar og appetittregulering, blir løsningene egentlig ganske jordnære. Litt bevegelse hver dag, slik som 15–20 minutter rolig gange etter måltider, korte skjermpauser og mer hverdagsaktivitet, er nok til å bedre blodsukkeret, øke tarmbevegelsen og styrke bakteriemangfoldet. Samtidig trenger mikrobiomet daglig påfyll av ekte mat: dekk ½-3/4 av tallerkenen med grønnsaker (rundt 500 gram), bær, belgfrukter, nøtter, frø, spirer og urter, samt litt fermentert mat som surkål eller kimchi. Og så kommer søvnen, ofte undervurdert, men helt avgjørende. Legg bort skjermene minst en time før leggetid, bruk varmere kveldlys og få dagslys tidlig på formiddagen.
Helheten teller
Vi lever i en verden som trekker oss i retning av mer stillesitting, mer stress, mer prosessert mat og dårligere døgnrytme.
Mens maskineriet kroppen fortsatt trenger:
- nok bevegelse og restitusjon
- fermentert, syrnet og modnet for et beriket tarmbakteriemangfold
- næringsrik mat
- tilstrekkelig med dagslys og søvn
Vil du sikre din kropp en bedre balanse? Med verktøyet GØT kan du få kunnskap, inspirasjon og verktøy til å komme deg tilbake i balanse, og leve mer på lag med magen.
Referanse
Nordisk ministerråd. (2025).
Nordic Monitoring of Diet, Physical Activity and Overweight – NORMO 2025.