Featured Image

Hele sannheten om melkefett: Hvorfor både “ja”- og “nei”-leiren tok feil

I årevis har debatten om melk og meieriprodukter gått høyt: Er det helsefarlig fett som tetter blodårene, eller er det en betennelsesdriver som gir akne og autoimmune sykdommer? Nå setter en stor gjennomgang av nesten 100 studier punktum for mytene. Resultatene viser at fullfete meieriprodukter ikke bare er ufarlige – de kan faktisk redusere risikoen for flere kroniske sykdommer.

Sammendrag

En stor review-artikkel fra 2025 (Akyil et al.) viser at:

  • Fullfete meieriprodukter kan redusere risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og tykktarmskreft.
  • Syrnet melk som yoghurt og kefir ser særlig gunstig ut for tarm og metabolsk helse.
    Magre meieriprodukter gir liten eller ingen dokumentert gevinst på de fleste helseutfall.
  • Meieriprodukter gir biotilgjengelig protein, kalsium og fettløselige vitaminer, men toleranse varierer individuelt selv om man velger fullfete, økologiske og syrnede varianter.

 

Hva viser forskningen?

Studien til Akyil og kolleger (2025) er en omfattende gjennomgang av systematiske oversikter og metaanalyser av meieriprodukter og helse. Den oppsummerer data fra nesten 100 studier og fant:

  • Type 2-diabetes: Inntak av fullfete meieriprodukter var forbundet med redusert risiko.
  • Hjerte- og karsykdom: Ikke økt risiko, men tvert imot potensielt beskyttende effekt.
  • Kreft: Særlig redusert risiko for kolorektal kreft ved moderat inntak.
  • Magre meieriprodukter: Lite dokumentert positiv effekt på helseparametere.

 

Dette bryter med gamle myter der melkefett ble utpekt som synderen bak hjerteinfarkt og høyt kolesterol.


kefir

 

Hvorfor kan fullfett og syrning være bedre?
  1. Fettløselige vitaminer: Vitamin A, D, E og K2 finnes i melkefettet – næringsstoffer viktige for immunforsvar, beinhelse og blodkar. Når man skummer bort fettet for å lage lettmelk eller skummet melk, følger mye av de fettløselige vitaminene med ut. Helmelk (3,5–4 % fett): ca. 40 µg vitamin A-retinol, samt naturlig vitamin D, E og K2 i små mengder. Ekstra lett melk (0,5 % fett): nesten ikke naturlig vitamin A eller D.

  2. Melkefettets komplekse sammensetning: Melka inneholder ikke bare mettet fett, men også bioaktive lipider som kan virke antiinflammatoriske. Økologisk melk har en gunstigere fettsyreprofil med mer omega-3 og CLA (konjugert linolsyre) og mindre omega-6, noe som kan virke betennelsesdempende og hjertevennlig. Dette skyldes at kyr i økologisk drift beiter mer gress og kløver i stedet for kraftfôr basert på mais og soya.

  3. Fermentering: Yoghurt og kefir gir probiotiske bakterier som styrker tarmflora, forbedrer opptak av næringsstoffer og bidrar til bedre blodsukkerkontroll. Ulike syrnede produkter inneholder forskjellige melkesyrebakteriekulturer – for eksempel Lactobacillus acidophilus, L. bulgaricus, Bifidobacterium lactis eller Streptococcus thermophilus – og variasjon i inntaket kan derfor gi et rikere mangfold i tarmfloraen. Samtidig bryter bakteriene ned deler av laktosen under fermenteringen, slik at yoghurt og kefir ofte har lavere laktoseinnhold enn vanlig melk og tåles bedre av mange med laktoseintoleranse. 

  4. Protein og kalsium: Lett opptakelig og viktig for muskelmasse og beinhelse i alle aldre. Meieriprodukter er en god kilde til protein og kalsium, og når de er syrnet og fullfete får du enda mer igjen: melkefettet gir naturlig vitamin K2 og D som hjelper kalsium inn i beinvevet og bort fra blodårene, mens melkesyrebakteriene i syrnede produkter kan forbedre opptaket av både kalsium og aminosyrer – til fordel for muskler, bein og hjerte-kar-helse. 

 


Praktiske råd
  • Velg naturlige og minst mulig bearbeidede produkter. Velg økologisk helmelk, fullfet gresk yoghurt eller yoghurt naturel -  tjukkmelk, kefir og andre syrnede varianter uten tilsatt sukker.

  • Velg syrnet drikkemelk: Tjukkmelk, kulturmelk og kefir er gull for tarm og hjerte.

  • Individuell toleranse: Ved laktoseintoleranse kan syrnede produkter være bedre alternativer, men jeg erfarer at mange med intoleranse mot laktose også har kumelkprotein-intoleranse. Kan være bra å teste.

 

Take-home

Verken demonisering av melkefett eller blind anbefaling av skummet melk stemmer med dagens kunnskap. Helsedirektoratets råd om 3 magre melkeprodukt per dag har gått ut på dato. Ifølge kunnskapsoppsummeringen er det fullfete, syrnede meieriprodukter som bør være en del av et hjertevennlig og antiinflammatorisk kosthold. Men som alltid gjelder det å lytte til sin egen kropp.

 

Referanse

Akyil, S., Winkler, S., Meyer, D., Kiesswetter, E., Kussmann, M., Schwingshackl, L., & Hauner, H. (2025). Association between dairy intake and multiple health outcomes: a scoping review of systematic reviews and meta-analyses. European Journal of Clinical Nutrition, 1-12.