Featured Image

Mat som medisin mot ADHD

Anslagsvis 5 % av verdens barn er rammet av ADHD. Det finnes per i dag ingen laboratorie- eller klinisk test som med sikkerhet kan stille diagnosen. Sykdombildet kjennetegnes av uoppmerksomhet, manglende impulskontroll og uoppmerksomhet som kan være så alvorlig at barnets evne til å fungere normalt påvirkes. Mange barn medisineres – vanligvis med Ritalin – og flere foreldre frykter uønskede bivirkninger. Finnes det gode alternativer? Kan symptomene lindres med riktig mat?

Vanlige matvarer kan påvirke psyken
Matvarereaksjoner omfatter ikke bare fordøyelsesplager, eksem og astma, men kan ifølge forskerne også påvirke hjernen og gi atferdsmessige symptomer. Derfor er helt vanlig mat en sannsynlig risikofaktor for ADHD. Forskere har påvist økt forekomst av spesielle peptider (ufullstendig nedbrutte proteiner) i ADHD-barns urin – spesielt fra kumelk, melkeprodukter og hvete, men også fra egg, sjokolade og sitrusfrukt. Slike peptider kan redusere mengden dopamin – kroppens eget velbehagshormon -som trigger følelsen av glede og velvære.

En studie med streng eliminasjonsdiett over 5 uker (omfattet bare matvarer som ikke gir matvarereaksjoner) viste signifikant bedring i symptombildet hos ADHD-barn. Gjennomsnittlig forbedring på ACS-skalaen var 62,6% for gruppen på eliminasjonsdiett sammenliknet med kontrollgruppen. ARS-skalaen viste en forbedring på 70.3%. Andre studier viser liknende effekter med symptombedring hos opp mot 82% av barna. Hos 29% ble adferden vurdert som normal.

Kumelk, hvete-gliadin og gluten (gliadin fra hvete, rug og bygg) topper listen over matvarer det er vanlig å reagere på. Og mange får i seg mye av nettopp dette. Derfor kan det kanskje være verd å redusere mengden eller unngå disse matvarene helt i 2-3 uker for å se om det kan hjelpe barnet.

Omega 3 med god effekt

Det er registrert lave verdier av langkjedede flerumettede fettsyrer i blodet hos barn med ADHD sammenliknet med kontrollgrupper. Vanlig kosthold gir ofte for lav tilførsel av Omega 3 med mindre man spiser mye fet fisk og kjøtt fra dyr på naturlig beite. Studier der barn har fått tilskudd av Omega 3, har vist bedring i symptombildet. En mulig grunn til dette er at Omega 3 øker dopamin-nivået i kroppen. For å få tilført nok omega 3 og sikre riktig fettsyrebalanse, anbefales det å spise 300-600 mg omega 3 per dag og 30-60 mg omega 6. Da gir du barnet ditt hjernemat og viktige byggeklosser i form av sunt fett.

Kjemiske tilsetningsstoffer og ADHD

35 års forskning viser at kjemiske tilsetningsstoffer i maten kan være problematiske. Blant barn som er følsomme for slike stoffer, reagerer 65-85% på så lite som 100 mg kunstig farge. Røde og oransje stoffer er verst. Konserveringsmidler som salisylater og benzosyre er heller ikke særlig bra.

Dette er en av flere gode grunner til å lage mat med rene, gode råvarer fra bunnen av. Da unngår du skadelige tilsetningsstoffer som i tillegg til å forverre ADHD-symptomer kan gjøre mye annen ugagn i kroppen. Og du sørger du for smarte byggeklosser og nok vitaminarbeidere og mineralverktøy til cellefabrikken.

Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling

Kilder:

  • KL Reichelt, ADHD: Diagnosis and treatment
  • Pediatrics 2012;129;330
  • Lancet 2011;377;494-503
  • ACS er forkortelse for ”Abbreviated ten-item Conners Scale” – en skala som omfatter ti målepunkter for foreldre og pedagoger
  • ARS er forkortelse for ADHD Rating Scale