Featured Image

Kritisk jodmangel i Norge

Hele 2 av 3 unge kvinner i Oslo mangler jod. Selv ved beskjeden jodmangel hos gravide, kan gå på bekostning av barnets fungering. Lite jod i hverdagsmaten kan svekke kroppens produksjon av stoffskiftehormoner og hjernen og nervesystemets utvikling. Konsekvensene av jodmangel rammer oss alle. Hvordan kan du enkelt sikre deg nok?

Kritisk jodstatus i Norge

I 2016 utgav ernæringsrådet en rapport om kritisk jodstatus i Norge, hvor de påpekte et akutt behov for tiltak for å sikre nordmenn et tilstrekkelig jodinntak.

En undersøkelse i 2016 av 804 gravide og 175 ammende mødre (18-44år) i Oslo, målte lave konsentrasjoner av jod hos 74% av de gravide og 55% av de som ammet (Garnweidner-Holme 2017). Undersøkelsen avdekket at selv de 53% som hadde kunnskap om betydningen av nok jod i svangerskapet, manglet jod i like stor grad som de uten slik kunnskap. De aller fleste mente salt var den viktigste kilden til jod, mens det i praksis er sjømat og meierivarer. Gjennom gode meierivarer, egg og 3 fiskemiddager i uka kan vi enkelt styre unna jodkrise i kroppen og hjernen. I 2017 beskrev mor-barn-undersøkelsen at selv beskjeden jodmangel i svangerskapet kan gi barna lese-og skrivevansker, forsinket språkutvikling, redusert finmotorikk og adferdsvansker (Abel 2017).

Hjernen tar skade av jodmangel

Det er godt kjent at skjoldbruskkjertelen trenger jodleveranser for å holde produksjonen av stoffskiftehormoner og forbrenningen på topp. Min mor fortalte meg når jeg var liten jente at ”lite fisk gir jodmangel og at jodmangel gir struma”. Hun fortsatte ”struma betyr utstikkende øyne, sånn som på fisken uer”. Det gjorde at jeg spiste min fisk, jeg ville slett ikke likne en uer. Hun formanet meg også om å drikke mer melk, men historien om ueren gjorde nok at jeg spiste mer fisk enn jeg drakk melk.

At hjernen og nervesystemet trenger optimale nivåer av stoffskiftehormoner for å utvikle seg, modnes og vedlikeholdes gjennom livet, det tror jeg ikke min mor hadde kunnskap om. Jeg hadde nok også drukket mer melk, spist yoghurt og mer ost om jeg hadde fått vite at slike råvarer kunne gjøre at det ble lettere å konsentrere seg og å huske. Nå spiser jeg syrnet melk med granola og bær, spiser modne oster og bruker gresk yoghurt i både smoothies og til hverdagsdesserter.

Fordi jodkrisen både rammer energiproduksjonen, hjernen og nervesystemet, haster det med å få ut kunnskap som sikrer oss alle nok jod. Du løser slett ikke kroppen og hjernens jodkrise ved å spise mer jodberiket salt – i en tid med fokus på saltkutt. Helsedirektoratet gav derfor i november 2017 en konkretisering på mengde meieriprodukter: ”Med 3 porsjoner melk og magre meieriprodukter kan du bidra til å sikre ditt daglige anbefalte inntak av jod og kalsium”. Men ikke fortvil om du av ulike grunner ikke tåler melk. Hvit fisk som torsk og hyse er svært rik på jod. Får du ikke i deg verken melk eller fisk, så mener jeg at du trenger tilskudd av jod-dråper.

Hvor mye trenger du?

  • 1 år: 70 µg (mikrogram)
  • 2-5 år: 90 µg
  • 6-9 år: 120 µg
  • Over 10 år: 150 µg
  • Gravide: 175 µg
  • Ammende: 200 µg

Hva spiser jeg for å sikre meg nok jod?

Jeg sverger til syrnet melk, gresk yoghurt og moden ost som mine 3 meieriprodukt om dagen. I tillegg har vi fiskekaketirsdag hver uke i vår familie, fordi hysa/kolje er den aller beste jodkilden. Hysa bidrar med dobbelt så mye jod per porsjon som torsk og annen hvit fisk. En fin tommelfingerregel er 3 meieripodukt hver dag og tre fiskemiddager hver uke. Her følger oppskrifter til inspirasjon:

Er du usikker på hvorvidt du får nok jod, kanskje fordi du ikke tåler eller av andre grunner velger bort råvarer som melk og fisk? Drøft problemstillingen med din egen lege, mål jodnivået ditt i en urinprøve (spoturin) og ta tilskudd (joddråper) hvis nødvendig. Om man måler konsentrasjonen av jod  i en urinprøve, får man kun et «øyeblikksbilde» av jodinntaket dvs prøven kan bare si noe om hvorvidt du har fått i deg nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode analyser som kan speile ditt jodlager. Ha derfor fokus på å sikre deg derfor nok jod hver dag.

 

Merknad: Denne artikkelen har ikke til hensikt å gi medisinske råd, diagnose eller behandling

Referanser:

  • Garnweidner-Holme, Lisa, et al. “Knowledge about iodine in pregnant and lactating women in the Oslo area, Norway.” Nutrients5 (2017): 493.
  • Abel, Marianne H., et al. “Suboptimal maternal iodine intake is associated with impaired child neurodevelopment at 3 years of age in the Norwegian mother and child cohort study.” The Journal of nutrition7 (2017): 1314-1324.

Foto: fra Lofoten