Featured Image

Berit Nordstrand-metoden trinn for trinn

Middag – fra kjappe løsninger til dagens høydepunkt

Ida og Mikael er neppe alene om å stresse med å ”fore” barna før de skal avgårde på forskjellige ettermiddagsaktiviteter. Det er lett å gå i toast-og-pasta-fellen hvis du har dårlig tid og først og fremst tenker at du må sørge for mat som raskt kan mette sultne barn.

Heldigvis krever det lite ekstra å sørge for god og næringsrik mat med alle de byggeklossene små kropper trenger for optimal vekst og utvikling. I denne artikkelen får du flere tips som kan fungere i en travel hverdag. Men først litt om hvorfor det er så viktig å tenke byggeklosser og ikke kalorier…

Bytt tomme kalorier med smarte byggeklosser

Tomme kalorier fra raffinert, moderne hvete i toast og pasta er strippet for vitaminarbeidere, mineralverktøy og andre smarte byggeklosser og tilfører cellebrikken drivstoff av dårlig kvalitet. Fullkornet kommer med ”full pakke” – arbeidslag og verktøy i kli og kim som behøves ved forbrenning av den stivelsesrike kjernen. Når kli og kim raffineres bort – som i sikret mel – må cellefabrikken forbruke vitaminarbeidere og mineralverktøy fra sitt lager for å kunne forbrenne matvaren til energi. På den måten tappes kroppen for viktige næringsstoffer når du velger å spise raffinerte, hvite kalorier.

Forskningsrapporter avdekker sammenhenger mellom skremmende mange helseplager, sykdommer og matvanene våre. Det er ikke så overraskende siden fungeringen i både kropp og psyke i stor grad er et resultat av det cellefabrikkene i de ulike organene klarer å skape ut av den næringen de får. Vi er virkelig hva vi spiser.

Våre livsstilsvalg programmerer kroppene våre. Både maten, det mentale og mosjonen har betydning for livskvalitet, helse og levealder. Barn født i år 2000 vil i følge amerikanske myndigheter (www.cdc.gov) sannsynligvis gå inn i historien som den første generasjonen med kortere forventet levealder enn sine foreldre. Vi bør ta grep – ikke bare for barnas skyld, men også for egen helse.

Ta tiden og middagen tilbake

Har du ikke tid til å lage middag fra bunnen av ? Det får du om du flytter middagen til et tidspnkt på døgnet hvor du har tid. Jeg byttet middags- og kveldsmåltidet den gang de 5 store barna mine var små. Jeg bytter aldri tilbake. Hvis du kommer stresset hjem fra skole og jobb og tidsvinduet til kveldens aktiviteter bare så vidt står på gløtt, kan du kjøpe deg tid ved å servere et lettere måltid – klassisk kveldsmat, for eksempel:

  • Gresk yoghurt med granola, honning og bær
  • Havregrøt med smørøye (og kvernede nøtter og frø til frømel)
  • Grovbrød med et tykt lag avokado, kjøttpålegg og masse grønt stæsj
  • Rester fra gårsdagens middag
  • Omelett (med kjøtt-eller fiskerester fra middagen i går og den litt for myke tomaten og slappe paprikaen du ikke synes holder mål til en blandet salat)
  • Smoothies

Med kvelds til middag, må det bli middag til kvelds. Sene middager gjør at du slipper stress, og dere får tid til å lage maten sammen. Hos oss har alle barna hatt ”kjøkkentjeneste” hver sin ukedag, det vil si at de har bidratt med kokkelering hver for seg, og jeg har fått verdifull en-til-en-tid.

Du behøver ikke bekymre deg for fordøyelsen så lenge du spiser før kl. 21, koser deg, spiser langsomt og stopper når du er passe forsynt.

Viktig sosial arena

Med en annen måltidsrytme kan middagen bli dagens høydepunkt og en flott arena for sosialt samvær. Oppdater hverandre på smått og stort og del noen av dagens mange øyeblikk mens dere spiser. Kanskje får dere litt følelse av helg? Mer familietid er en hyggelig bivirkning av å flytte på middagen. Vi sitter gjerne en time rundt middagsbordet sammen. Effekten av ro og god stemning rundt måltidet kan bli sterkere enn du aner. Forestill deg at et av barna har invitert en venn til middag. I det du reiser deg for å rydde etter et langt og godt måltid, utbryter kompisen «Å nei…. kan vi ikke sitte og prate litt til…. det er så hyggelig». Da har du skapt hverdagsmagi!

Mindre stress og bedre fordøyelse

God ernæringsstatus handler ikke bare om hvilke byggeklosser vi tilfører kroppen – altså hva vi spiser. Vi må også legge forholdene til rette for at byggeklossene kan nå frem til cellefabrikken uten skader eller forsinkelse på veien. Derfor bør du vite litt om næringsopptak.

Maten vi spiser fordøyes; dvs. bearbeides i munnen, magesekken og resten av fordøyelseskanalen. Resultatet av denne prosessen er bitte små matfragmenter som effektivt kan tas opp i blodbanen og føres til cellefabrikken rundt neste sving.

Stress virker negativt på denne finstemte fordøyelsesprosessen. Hvis du er stresset og har dårlig tid, er det lett å «sluke» maten og ikke tygge godt nok. Dermed får ikke enzymene i spyttet startet oppkuttingen av råvarene, magesyren i magesekken virker ikke som den skal. Det gjør heller ikke fordøyelsesenzymene fra bukspyttkjertelen og tarmbakteriene I tarmen. Alt dette kan føre til at kroppen ikke tar opp like mange smarte byggeklosser fra maten du spiser. Sukker og stivelse som lett tas opp, får den i seg, men kanskje ikke like mange vitaminer, mineraler, proteiner, smarte fettsyrer og plantestoffer.

Stress kan I seg selv føre til at du produserer mindre magesyre. Dermed fordøyes ikke maten du spiser godt nok, og du kan gå glipp av nødvendige byggeklosser. Dekk et hyggelig middagsbord, tenn lys og sett gjerne på dempet bakgrunnsmusikk som stresser dere ned. Setter du slike rammer for hverdagsmiddagen kan dere nyte av “lørdagsstemning” gjennom hele uken.

Bon apetitt!